- Ikke kjøp torv på hagesenteret

– Hageeierne kan bidra til miljøet ved å velge kompost i stedet for torv, sier Audun Rosland, avdelingsdirektør i Klimaavdelingen i Miljødirektoratet.

– Er det en oppfordring til hageeierne fra Miljødirektoratet?

– Ja. Alle bør gjøre hva de kan. Her kan faktisk den enkelte hageeier bidra til å verne miljøet, sier Rosland.

NRK fortalte i forrige uke at torvmyrer er effektive karbonlagre , og at norske politikere gir milliarder til å redde torvmyrer i regnskogen, mens de ikke gjør noe for å forhindre industriell drift på torvmyrer her til lands.

– Planter trenger ikke torv

– Ingen planter trenger torv. Vi har ikke brukt torv på 25 - 30 år, sier Morten Bragdø, gartner og medeier i Randesund hagesenter, et hagesenter utenfor Kristiansand, som er drevet av samme familie i fem generasjoner.

Mesteparten av det som selges som torv på store hagesentrene er egentlig torv som er tilsatt mineraler, kjemikalier og litt sand eller leire.

– Hageeierne blir lurt til å kjøpe et produkt de egentlig ikke trenger. Litt av problemet er at de får lov til kalle torvprodukter for jord, men det er den dårligste jorderstatningen som selges i Norge. Kompost er langt bedre, sier Bragdø.

Randesund Hagesenter vil ikke selge torv, selv om salg av torv er hva Bragdø kaller lettjente penger. Begrunnelsen er til hagesenteret er gartnerfaglig, men i tillegg er torvmyrer effektive karbonlagre.

Torv lagrer karbon

– Torven er så å si næringsløs for plantene, noe som gjør at hageeierne sper på med masse gjødsel og kjemikalier for å oppnå et ønsket resultat, sier Bragdø.

Det er mange som jobber for å redde torvmyrer, biologer, fugleelskere og miljøvernere, men så langt har politikerne gjort lite for å stoppe bruk og utvinning av torv.

De som jobber med å redde myr er oppgitt over at CO2-utslipp fra myr ikke teller med i Klimaregnskapet, og sammenligner CO2-fangsteffekten fra myrene med andre store fangstprosjekter.

– På Mongstad skulle de bruke fem milliarder kroner på å fange 1 million tonn Co2 i året. Utslipp fra Jødahlsmåsan i Ullensaker og Nest kommune er nesten en tredjedel, 290.000 tonn, av det som skulle fanges på Mongstad, altså et ganske stort omfang av CO2 i en nasjonal sammenheng, sier Christian Steel, i SABIMA, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold.

I Ullensaker kjemper lokale aktivister for å verne Jødahlsmåsan, etter at Felleskjøpet nylig fikk tillatelse til å industrialisere hele myra. Kun 18 prosent av norske torvmyrer er vernet per i dag.

Tror ikke forbrukerne lar seg skremme

En av landets eldste torvbedrifter er Nittedal Torvindustri, etablert i 1948, de har lite tro på at forbrukerne lar seg skremme til å bruke mindre torv.

– Hvordan reagerer dere i Nittedal Torvindustri på oppfordringen til hageeierne?

– Folk har en egen mening om hva torv er for noe. Jeg tror ikke en enkeltpåstand har betydning for folks vaner. Torv har blitt brukt som vekstmedie i uminnelige tider. De burde undersøke saken bedre før de uttaler seg, sier Morten Sandbeklien, produktansvarlig i Nittedal Torvindustri.

– Er du uenig i påstand om store Co2-utslipp?

– Det har jeg ikke belegg for å si noe om. Sånne tall har ikke jeg, sier Sandbeklien.

På Randesund hagesenter oppfordrer Bragdø forbrukerne til å sjekke hva den såkalte jorda de kjøper inneholder. – Et annet ord for torv er sphagnum. Sjekk innholdslisten neste gang du kjøper jord til hagen, oppfordrer gartneren.