De populære 10-toppersturene i Alta har skapt stor slitasje på naturen. Over 30 000 turer ble registrert i fjor, og Komsatoppen er den mest populære toppturen.
Men konsekvensen bekymrer Eva Jørgensen i Alta og omegn turlag.
– Alle som går i Komsa ser jo at toppen er i ferd med å tråkkes ned. Terrenget blir slitt og det er tydelige spor etter at folk har gått der, sier Jørgensen.
- Les også:
– Preikestolen tar hvert år over 200 000 besøkende. Når så mange mennesker har lyst til å gå på den samme turen, blir naturen belastet, sier Ida Amelie Helgesen i Den Norske Turistforening.
Foto: Henrik TorjussenSuksessen skaper slitasje
I Alta kommune ser man også utfordringen suksessen med toppturene har i forhold til slitasjen på naturen.
– Når du får så mye folk som går opp på toppen så blir det slitasje i naturen. Vi har jo tatt tak på Raipastoppen der man lagt litt treplanker der man vil at folk skal gå. Slik at man får folk til å gå på en plass og at det ikke sprer se, sier Aase-Kristin Abrahamsen, rådgiver i Alta kommune.
- Les også:
- Les også:
Topper slites over hele Norge
Ida Amalie Helgesen, kommunikasjonsrådgiver i DNT
Foto: Sindre Thoresen Lønnes / DNTKommunikasjonsrådgiver i Den Norske Turistforeningen (DNT), Ida Amelie Helgesen, sier det er flere toppturer i Norge man kan se slitasje på. Som Besseggen og Preikestolen.
– Preikestolen tar vært år over 200 000 besøkende. Når så mange mennesker har lyst til å gå på den samme turen, blir naturen belastet. Det man bør gjøre da er å lage en god sti, slik at folk holder seg til stien og ikke mange ulike stier på vei opp til toppen, sier Helgesen.
Mangel på en godt oppmerket sti sliter naturen i området. Det går ut over platene og økosystemet, og derfor jobber DNT mye med merking av stier.
– Hvert eneste år er det blitt merket over 22 000 kilometer rundt om i Norge, sier Helgesen.
Sherpabygd sti
På Prekestolen har de løst noe av slitasjen med trappetrinn bygd av sherpaer fra Nepal.
– Det blir estetisk pent. Praktisk sett har en to fordeler. Det ene er at en gjør det enklere å gå der det er mye utrente folk. I tillegg tar en vare på terrenget. En unngår en del slitasje og erosjon som har vært problematisk, både i vårt område, men og ved attraksjoner som for eksempel Besseggen, sa Sigurd Rønningen i Stavanger turistforening til NRK.
Må tilrettelegge
Abrahamsen i Alta kommune, tror løsningen er å tilrettelegge for turgåerne, noe de også jobber med å få til i samarbeid med fylkeskommunen.
– Det både vi og fylkeskommunen ønsker er at man snevrer inn hvor folk går. Slik at man lager en tydelig trasé. Da vil også folk benytte seg av den løypa. Da bevarer man kanskje lyngen og mosen rundt omkring ellers, sier Abrahamsen.
