I boken «Satellittkrigen» argumenterer forfatteren for at den norske satellittstasjonen SvalSat laster ned data fra satellitter som brukes av utenlandsk militær og etterretningstjenester, og at dette er et brudd på Svalbardtraktaten.
Les også:
Hele tre departementer er inne i håndteringen av satellittstasjonen.
KSAT, som drifter SvalSat, eies 50 prosent av Kongsberg Gruppen (KONGSBERG) og 50 prosent av Nærings- og handelsdepartementet gjennom Norsk Romsenter.
Post- og teletilsynet, som avgjør hvilke satellitter som får bruke SvalSat, er underlagt Samferdselsdepartementet, mens det er Utenriksdepartementet som skal sørge for at ingen bryter traktaten.
Mener det er godt tilsyn
Sysselmannen på Svalbard er den institusjonen som fører det årlige tilsynet med stasjonen, og som passer på at SvalSat ikke bryter sine konsesjoner.
– Jeg mener det er et godt tilsyn. To ganger i året har man tilsyn på jordstasjonene. Der får man tilgang til data som de plikter å oppbevare som jordstasjoneiere, sier sysselmann på Svalbard, Odd Olsen Ingerø.
Sysselmannen kontrollerer imidlertid kun hvilke satellitter som SvalSat har hatt kontakt med, og om satellittstasjonen har konsesjon til å ha kontakt med denne satellitten. Ut over dette så sjekker ikke Sysselmannen innholdet i den dataen som blir lastet ned.
– Nei, vi kontrollerer ikke innholdet i datastrømmen, det er heller ikke forskriftens forutsetning. Dette løses i forbindelse med konsesjonsrunder. Har man fått konsesjon, så tar man ikke ned informasjon som er i strid med traktaten, sier Ingerø.
Men ifølge Wormdals bok så skjer nettopp dette. Hans påstand er at informasjonen som blir tatt ned også brukes i militære sammenhenger, som han mener er et brudd på traktaten.
Men dette er ikke Ingerø enig i.
– At forsvaret gjør nytte av denne informasjonen i en eller annen form i en fjern og avledet situasjon, er ikke i strid med traktaten, mener sysselmannen.
– Det er litt tricky
De som eier satellittene, må søke Post- og teletilsynet for tillatelse til å laste ned dataen sin ved SvalSat. Men ved Post- og teletilsynet er de usikre på om alt gjøres etter boka.
Det forteller avdelingssjef Geir Jan Sundal ved Post- og teletilsynet til Bård Wormdal i boken «Satellittkrigen»:
«Hele denne rundgangen med hvem gjør hva og hvem har myndighet og ansvar for hva, er litt sånn tricky. Det er ingen vidunderlig god løsning. Den passet kanskje bedre i gamle dager, og den har i alle fall ikke blitt lettere med ny teknologi både i rommet og på bakken», sier Sundal i boken.
Lite hjelp fra UD
Ifølge Sundal har det vært vanskelig å få klare føringer fra Utenriksdepartementet, som forvalter Svalbardtraktaten.
– Vi har alltid hatt problemer med å få myndighetene til å ta tak i det å si ja eller nei til nye satellitter. Vi skal utstede en tillatelse til slutt, det er greit. Men det skal være basert på at Utenriksdepartementet, Justisdepartementet og Sysselmannen synes at det er greit. Og når det tar tid å få svar fra dem, og SvalSat skraper på døren og spør hvorfor vi ikke får tillatelse, er ikke dette enkelt, sier Sundal i boken.