Hevder SvalSat brukes i krigføring

Hopp til innhold

De ser nesten ut som små, søte snøballer, radarene som ligger plassert ut på Platåberget fem kilometer utenfor Longyearbyen på Svalbard.

Men ikke alle mener snøballene, som utgjør satellittstasjonen SvalSat, er like uskyldige.

– Det foregår en god del ting på Svalbard som ikke offentligheten har helt kjennskap til. Kanskje ikke mange av politikerne heller. Jeg mener at mange av satellittene som laster ned data ved SvalSat brukes i spionasje, hevder forfatter Bård Wormdal.

Wormdal, som til vanlig er journalist i NRK Troms og Finnmark, lanserer i dag boken «Satellittkrigen» der han hevder at bruken av SvalSat er brudd på Svalbardtraktaten. Han mener å kunne bevise at satellittdata som leses ned på Svalbard, har blant annet blitt brukt i krigen i Libya.

LES OGSÅ: Professor: – Satellittstasjonen på Svalbard kan være problematisk

Strategisk viktig

Ettersom mange satellitter går i polar bane over jorden, altså fra nord til sør, så er Svalbard en yndet plass for datanedlastning.

Den unike plasseringen i nord, kombinert med en godt utbygd infrastruktur med fiberkabel til Fastlands-Norge, har gjort satellittstasjonen svært attraktiv for internasjonale satellitteiere.

Stasjonen er en millionindustri, og er hovedårsaken til at Norge er et ledende land på romteknologi.

LES OGSÅ: Laster ned data til militære formål

– Satellittdata brukt i Libya

Wormdal startet arbeidet med boken i fjor høst, og tok permisjon fra jobben i NRK for å skrive den ferdig.

Gjennom boken sin presenterer han flere kilder som han har funnet fram til gjennom offentlige dokumenter og søk på internett.

Disse kildene mener Wormdal beviser at det leses ned satellittbilder av jorden til SvalSat, som brukes til etterretning og militære formål (se oversikt nederst i saken).

– Dette er det samme som spionasje, mener Wormdal.

I et av eksemplene til Wormdal trekker han fram at e-GEOS, som er et halvstatlig italiensk salgsselskap for satellittdata og satellittbilder, har solgt ferske bilder av utviklingen i krigen i Libya til det italienske forsvaret.

Wormdal skriver at bildene er av Benghazi, Tripoli og andre byer hvor det foregår kamper. På bildene er det inntegnet en skuddveksling, flyplasser, veier, transportsystemer, ambassader og helsesentre.

Ifølge forfatteren er bildene tatt av en Landsat-satellitt, som laster ned data på Svalbard, og Geoeye-1, som har tillatelse til å bruke satellittstasjonen i Antarktis.

Bilder av Afghanistan og Nord-Korea

I tillegg skriver Wormdal at TES-satellitten er den første satellitten som leverte bilder av indre Afghanistan med én meters oppløsning til amerikanske styrker under invasjonen. TES bruker blant annet SvalSat til å laste ned sin data.

Han påstår også å ha funnet kilder for at Kompsat-2-satellitten, som også laster ned data ved SvalSat, blir hovedsakelig brukt til å ta bilder av militære installasjoner og kjernekraftverk i Nord-Korea.

(Se flere eksempler og hvilke kilder Wormdal bruker nederst i saken)

Satellitter med flere bruksområder

Ifølge Svalbardtraktaten, som ble underskrevet etter første verdenskrig, skal Svalbard være en avmilitær sone. Det innebærer at Svalbard ikke må benyttes i krigsøyemed, og at utenlandsk militær virksomhet er uønsket.

Ifølge norske myndigheter er det ingen militære satellitter som leverer data via SvalSat. Men stadig flere satellitter i moderne tid er flerbrukssatellitter, såkalt «dual use».

Det betyr at satellittene ikke er rene forskningssatellitter eller militærsatellitter, men kommersielle satellitter, hvor dataen som blir samlet inn blir solgt videre.

LES OGSÅ: Kina mistenkes for satellitthacking på Svalbard

Les om satellittstasjonene på Svalbard og i Antarktis, ved å klikke på kartet.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Svalbardtraktaten

Etablert i Paris i 1920
Avklarer de forskjellige landenes rettigheter på Svalbard
44 land har undertegnet avtalen
I traktatens §9 heter det at øygruppa ikke skal brukes i «krigsøyemed» – eller som det heter i den engelske teksten «warlike purposes»
Norge har hatt en svært restriktiv praksis i forhold til militær virksomhet – og har blant annet ikke tillatt militære fly å lande på Svalbard
Likevel har Russland ved flere tilfeller vært kritisk til norsk militær virksomhet
Norsk politikk på dette området, og andre stridstema, har ført til at Svalbard er et av de vanskeligste politiske tema mellom Norge og Russland
Russland mener Svalbardtraktaten forbyr enhver militær virksomhet på Svalbard
Les Svalbardtraktaten her: Svalbardtraktaten

– Leverer ikke direkte til militære

Det er selskapet Kongsberg Satellitte Services (KSAT) som driver stasjonen på Svalbard.

Selskapets omsetning var på 301 millioner norske kroner i 2010. Av dette var cirka 77 prosent inntekter fra selskapets bakkestasjoner på Svalbard, i Tromsø, på Antarktis og i Grimstad.

Administrerende direktør i selskapet, Rolf Skatteboe, forteller at forsikringen om at det ikke lastes ned data som knyttes til det militære, er basert på tillit.

– KSAT er kjent med Svalbardtraktatens begrensninger og søker ikke om bruk av SvalSat for militære satellitter. I så måte er systemet basert på tillit, sier han.

LES OGSÅ: Benekter å ha hacket satellitter via Svalbard

Kan bli solgt videre

Men Skatteboe i KSAT forteller at data som er lest ned fra kommersielle satellitter, kan bli solgt videre til militære tjenester.

– Ingen av satellittene som nedleses ved KSATs bakkestasjoner, er militære. Det er imidlertid et økende antall såkalte «dual use» satellitter. Data fra disse kan kjøpes av militære brukere. Hver gang det søkes om nye tillatelser blir det oppgitt hva satellitten skal gjøre og hvor dataene skal leveres. Det leveres ikke data til militære brukere direkte fra Svalbard, sier han.

Les også: Ingen kontrollerer datastrømmen fra satellittene

Sysselmannen på Svalbard driver tilsyn med SvalSat. De kontrollerer hvilke satellitter som SvalSat har hatt kontakt med, og om satellittstasjonen har konsesjon til å ha kontakt med denne satellitten.

Ut over dette, så sjekker ikke Sysselmannen innholdet i den dataen som blir lastet ned.

UD: – Spionasje er et misvisende ord

Det er Utenriksdepartementet som skal passe på at Svalbardtraktaten ikke blir brutt. UD forteller at de ikke kjenner seg igjen i Wormdals påstand om at SvalSat blir brukt til spionasje.

– Basert på den informasjonen jeg har, så er dette et misvisende ord å bruke. Men jeg må ta forbehold om at det her er informasjon som jeg ikke har, sier presserådgiver i UD, Karsten Klepsvik.

På spørsmålet om Norge bryter Svalbardtraktaten i sin virksomhet ved SvalSat, svarer underdirektør i kommunikasjonsenheten i Utenriksdepartementet, Frode Overland Andersen, slik i en e-post til NRK:

– Norske fagmyndigheter gir tillatelse til hvilke satellitter som kan lese ned sine data via SvalSat. Alle data nedlest til SvalSat går til kommersielle selskaper eller offentlige romfartsorganisasjoner. Dataene er tilgjengelige, enten fritt eller kommersielt. Ingen data leveres direkte til militære brukere, heller ikke norske, skriver Andersen.

Han understreker at nedlesing av satellittdata og videresalg ikke går inn under forbudet fra traktaten, som ble skrevet i 1920.

– Svalbardtraktaten forbyr bruk av Svalbard i «krigsøiemed». Dette er ikke et forbud mot enhver aktivitet av militær betydning, men rammer offensive tiltak som del av krigføring eller til direkte forberedelse av slike tiltak, sier han.

LES OGSÅ: Mangler kompetanse på kontroll av satellittbruk

Militære formål

Wormdal reagerer på Utenriksdepartementets forklaring.

– Det er ikke riktig at dataene er tilgjengelige fritt eller kommersielt. Et eksempel er tyske TerraSar-X der videresalg er regulert etter et eget lovverk. Data leveres direkte til militære brukere, for eksempel kanadiske Radarsat som leverer til den norske militære etterretningstjenesten og videre til operative avdelinger, sier han.

De fleste satellitteierne, som har fått tillatelse til nedlesing av satellittdata, har ikke nevnt bruk til militære formål. I søknadene som kommer inn søkes det i stor grad om bruk i forskning og meteorologtjenester.

I Wormdals bok vises det til en del kilder på internett som beviser at satellittdataen blir brukt til militære formål.

– Internett er en fantastisk måte å drive journalistikk på. Det flyter over av informasjon fra selskaper, institusjoner og bedrifter. Her finner man informasjon som kanskje ikke norske myndigheter selv har helt oversikt over, hevder han.

Til tross for at Utenriksdepartementet avviser brudd på Svalbardtraktaten tror Wormdal fortsatt at dokumentasjonen som kommer fram i boken kan føre til reaksjoner.

– Det har vært viktig for meg å skrive denne boken. Nå gjenstår det å se hvordan den blir mottatt og om den skaper noen reaksjoner, sier han.

(Under kan du selv se noen av kildene som boken viser til)

Satellitter som har fått SvalSat-tillatelser

Fra boken: Satellitter som har fått SvalSat-tillatelser
Satellitt	Tilknytting til utenlandsk militær og etterretningstjenester	Kilder
Landsat 5 og 7	Satellittene Landsat 5 og 7 har bidratt i den første Irak-krigen.
TerraSAR-X	TerraSAR-X reklamerer selv for gode bidrag til det militære.
Radarsat	Pentagons ønske om bruk av Radarsat-satelliter, og kanadiske myndigheters bruk av dem.
DMSP	U.S. Air Force betaler for at DMSP skal sørge for nøyaktige og pålitelige globale miljødata til støtte for krigføring.
Formosat-2	Formosat-2s bruk i millitær overvåkning.
Kompsat-2	Kompsat-2s hovedoppgaven er å ta bilder av atominstallasjoner og andre militære anlegg i Nord-Korea.
TES	TES-satellitten er den første satellitten som leverer bilder av indre deler av Afghanistan med én meters oppløsning til amerikanske styrker under invasjonen.
Cartosat	Space Imaging Group, som eier Cartosat-satellittene, bruker data fra flere satellitter med én meters oppløsning til å lage tredimensjonale videoanimasjoner av overflygninger av ethvert sted på kloden for å kunne forberede og gjennomføre luftangrep.
Iridiums	Iridiums globale satellittnettverk og støttende infrastruktur på bakken gir viktig kommunikasjonslinjer for amerikanske styrker og sivile myndigheter utplassert rundt om på hele kloden.
RapidEye	Markedssjef i MDA Space Operations, Wade Larson, sin presentasjon av Rapid Eye-satellitt, og hvordan kommersielle satellitter kan gi detaljert overvåkning til forsvar og etteretningstjenester.
COSMO-SkyMed	Pentagon har brukt om lag en million dollar i 2009 og 2010 for å kunne nyttiggjøre seg av COSMO-SkyMed i amerikanske våpengreiner.
Geoeye-1	Cyndi Wright, som er ansvarlig for gjennomføringen av de to NextView-kontraktene som Geoeye-1 er en del av, skriver at «militære enheter i kamp hadde uttrykt et behov for tilgang til enkelt tilgjengelige, ikke-hemmeligstemplete høykvalitetsbilder og bildebaserte produkter i et format de lett kan bruke og bearbeide», og at deres satellitter vil møtte dette kravet.
Geoeye-1	7. mars 2011 sender e-GEOS, som er et halvstatlig italiensk salgsselskap for satellittdata og satellittbilder, ut en pressemelding. e-GEOS har som koordinerende selskap for G-MOSAIC solgt ferske bilder av utviklingen i krigen i Libya til det italienske forsvaret. Bildene er av Benghazi, Tripoli og andre byer hvor det foregår kamper
Galileo	Det norske justisdepartementets egen vurdering over Galileo-satellittene, som forteller at: «Navigasjonssystemet må således ses som et viktig strategisk tilfang til, og fasilitator for, den felleseuropeiske forsvars- og sikkerhetspolitikken».