Ber Norge stramme inn kontrollen med satellittstasjonene på Svalbard

Det er få steder i verden som er bedre egnet enn Svalbard til å laste ned enorme mengder satellittdata. Det er fordi det er så langt nord, midt mellom Fastlands-Norge og Nordpolen.

I tillegg er det lagt et superraskt fibernett i kabler fra isødet og langs de 1400 kilometerne ned til fastlandet.

De kan egentlig se nesten alt. Vær og vind. Algeoppblomstring og forurensning i havet. De kan se trafikk til lands og til vanns, endringer i landskapet, bygninger. Teknologien gjør det mulig å se detaljer, selv når det er overskyet.

Både Norge, Tyskland og Russland har antenner som laster ned informasjon her. Den norske ved Longyearbyen er den største, den tyske i Ny-Ålesund har to, mens den russiske stasjonen i Barentsburg har tre antenner.

Sannsynligvis er noe av dataene som blir henta ned her noe du bruker i dagliglivet. Det kan være værmeldinga fra yr.no, kartnavigasjon eller du kan følge fly- og skipstrafikken.

Men det er noe informasjon som ikke er lov å hente ned på Svalbard.

Burde føre enda strengere kontroller

Mange regler på Svalbard er strenge. Årsaken til det er blant annet den over hundre år gamle avtalen, som gir oss rett til å si at øygruppa tilhører Norge.

Derfor skal norske myndigheter kontrollere at ingen kommuniserer med satellitter som er spesielt for militær bruk.

Det har tidligere blitt stilt spørsmål ved om myndighetene har den kontrollen.

En av de som stiller spørsmål ved dette nå er forfatter og Svalbardkjenner Per Arne Totland.

– Kunnskapen er veldig liten. Vi har veldig liten kontroll, sier han.

– Hvorfor løfter du det fram nå?

– Jeg påpeker dette nå fordi eieren av denne stasjonen i Barentsburg er i krig. Det er en ny situasjon, sier Totland.

Dette viser kontrollene

Når myndighetene kommer på sine jevnlige kontroller til satellittstasjonene på Svalbard, er disse varslet på forhånd. Stikkordet er tillit.

Oppgaven deres er å sjekke at satellittstasjonene på Svalbard ikke bryter med lover og regler, som Svalbardtraktaten.

NRK har gått gjennom tilsynsrapportene fra norske myndigheter fra de ti siste årene.

Her kommer det frem at de sjekker om satellittstasjonene – rent teknisk – gjør det de på papiret har fått tillatelse til.

Hvilke bilder som lastes ned, eller hvilken informasjon som sendes derfra, sier myndighetenes egne rapporter ingenting om.

– Vi ser ikke på innhold i disse dataene. Det handler jo om at vi gir tillatelser til satellitten. Har du ikke lov å kommunisere med denne satellitten, så kan du ikke gjøre det, sier John-Eivind Velure.

Han er avdelingsdirektør i Norsk kommunikasjonsmyndighet (NKOM).

Men NRKs gjennomgang viser at satellittstasjonene ved flere tilfeller har lasta ned data fra andre satellitter enn de har tillatelse til, uten at det har ført til verken sanksjoner eller straff.

I rapportene blir det vist til minst 16 avvik. Disse viser blant annet at en satellittstasjon i løpet av tre måneder har kommunisert 192 ganger med en satellitt, ut over det myndighetene hadde gitt tillatelse til.

Ved ett tilfelle er en antenne tatt i bruk før den var formelt godkjent. Det er gitt støtte til rakettoppskytning, uten at det er varslet eller at det er gitt en godkjenning. Ved et annet tilfelle er det kommunisert over en frekvens det ikke var gitt tillatelse til.

Flere av feilene ble funnet hos norske Svalsat og russiske AARI, mens ved den tyske stasjonen i Ny-Ålesund ble det ikke avdekket avvik. Avdelingsdirektør John-Eivind Velure i spektrumsavdelingen i NKOM forklarer hvorfor de ikke har straffet de som ikke har fulgt reglene.

– Vi bruker ikke sanksjonsmulighet dersom vi ikke trenger det. For eksempel overtredelsesgebyr, som en bot eller lignende, det trenger man ikke dersom man kan rette opp i det forholdet som er feil, sier Velure.

Som å framkalle en filmrull

Roger Birkeland forsker på romteknologi og småsatellitter ved NTNU. Han mener det rent teknisk vil være vanskelig å kontrollere innholdet som går via stasjonene på Svalbard.

– Hvor mye informasjon får de egentlig om innholdet som lastes ned og hva informasjonen brukes til og sluttbrukeren?

– Jeg ser for meg at det er veldig vanskelig informasjon å finne.

– Hva må til for å ha kontroll på hvordan det blir brukt?

– Da må du lese alt og se på alt som blir lastet ned der. Og det er ikke mulig, tenker jeg.

Han sammenligner det med måten vi tok bilder i gamle dager.

– Da lagret man filmen på filmrullen, men bildene kom ikke fram før du framkalte den.

På samme måte skjer framkallingen ute hos kunden som har satellitten. Dataene som blir lasta fra satellittene blir ikke åpnet på satellittstasjonen. Disse blir kun sendt videre gjennom fiberkabler fra Svalbard.

– Som vår egen. Det er ikke mulig å finne ut hvilke data den sender før dataen ender her i Trondheim, forklarer Birkeland.

Med krig som bakteppe

Det har i flere år blitt diskutert hvorvidt satellittstasjonene på Svalbard blir brukt til militære formål.

Kritikken har da kommet mot den norske satellittstasjonen Svalsat ved Longyearbyen.

Senest i november fikk Norge kraftig kritikk fra Maria Zahkahrova. Hun er talsperson ved Russlands utenriksdepartement. The Barents Observer skrev at hun langet ut mot satellittstasjonen til norske Svalsat, som hun mente var teknisk utstyrt for både militære og sivile oppgaver.

Ifølge nettstedet skal hun ha uttrykt at dette, samt tilstedeværelse av norsk kystvakt og militære fly som landet i Longyearbyen var en slags militarisering av Svalbard.

Men KSAT, som eier Svalsat, mener det russerne har kommet med, er grunnløse påstander.

– KSAT bidrar ikke til militarisering av Svalbard da vår virksomhet er hundre prosent sivil. Russerne er invitert og kommer på inspeksjon om de ønsker. Vi betjener ingen militære satellitter fra Svalbard, skriver kommunikasjonsleder Nina Soleng i en e-post.

KSAT har kunder over hele verden og har blant annet hatt kontrakt med NASA siden 1997.

Soleng viser til at de følger forskriftene og tillatelsene de er gitt.

– Alle KSATs kunder, satellitteierne, er underlagt streng nasjonal kontroll fra sine respektive myndigheter i forhold til hvor og til hvem de kan sende sine data, skriver Soleng.

Fredelige hensikter

Satellittstasjonen i Barentsburg ligger rundt 35 kilometer i luftlinje vest fra Longyearbyen. På et platå står tre antenner som er eid av det russisk-statlige Arctic and Antarctic Research insititute (AARI).

De startet å bygge stasjonen i 2011, før de hadde fått tillatelse. Norske myndigheter holdt tilbake godkjenningen fordi de ikke visste hva slags informasjon som skulle lastes ned her. Etter en ny søknad fikk de likevel tillatelse til å fortsette byggingen året etter.

Det gjorde ikke Kina, som to år etter ønsket å gjøre det samme. De siste årene har Kina og Russland vært trukket fram av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som den største sikkerhetstrusselen for Norge.

Men Avdelingsdirektør Yuri Ugriumov ved AARI i Sankt Petersburg skriver at de ikke har noe å skjule. Han understreker at deres hensikter er fredelige, der målet er å forske på vær, vind og klima.

– Dette antennekomplekset tillater oss en rask tilgang til data fra disse satellittene, som overvåker sjøisen i hele Arktis.

De påpeker at en del av forskningen deres på havis ligger åpent ute, og at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) er på tilsyn hos dem én til to ganger i året.

– AARI gjennomfører en konstant overvåking av havisforholdene i alle de arktiske havene, for å undersøke isregimet, for å lage langsiktige prognoser, for å gjøre vitenskapelige undersøkelser på endringen og dynamikken i isutbredelsen, skriver Ugriumov.

Men selv om værdata lastet ned i Barentsburg skulle bli brukt i en militær operasjon, så er ikke det nødvendigvis i strid med Svalbardtraktaten.

Ikke brudd på traktaten

Det norske Utenriksdepartementet skriver i en e-post til NRK at de regner det som lite sannsynlig at Russland bruker satellittstasjonen på Svalbard i krigføring i Ukraina.

– Det kan ikke utelukkes at værdata som er lest ned på Svalbard, og som er kommersielt tilgjengelig, også benyttes til militære operasjoner. Dette vil i så tilfelle ikke være brudd på Svalbardtraktaten, skriver kommunikasjonsrådgiver Ane Haavardsdatter Lunde.

Hun viser til dagens regler og forskriftene for satellittstasjonene på Svalbard.

– Bestemmelsene i denne forskriften er laget for å ivareta Norges folkerettslige forpliktelser på Svalbard, når det gjelder etablering, drift og bruk av satellittjordstasjoner. Det er ikke tillatt å kommunisere med en satellitt som ivaretar funksjoner spesielt for militære formål.

På spørsmål om det er aktuelt med strengere regler og kontroller viser Lunde til NKOM, som gjennomfører kontrollene.

De sier de har tatt grep for å få bedre kontroll med satellittstasjonene. Slik skal de nå få muligheten til å sjekke bevegelsene til antennene ved at loggene automatisk sendes over til dem.

– NKOM vurderer at nåværende tilsynsregime gir tilstrekkelig mulighet til myndighetskontroll, skriver Lunde.

Men Per Arne Totland mener tiden er overmoden for at norske myndigheter føre en enda strengere kontroll med satellittstasjonene på Svalbard.

– For forskriftene i dag åpner kun for en teknisk kontroll. Man kan ikke se inn i hva som formidles og hvem som mottar. Det er kanskje på tide og i lys av dagens situasjon, å se på den forskriften, om det er mulig å utvide den, avslutter Totland.