Hopp til innhold

Einar (80) så selv bombeflyene passere

Einar Marensius Blomkvist var bare 10 år da han opplevde bombefly som for rett over hodet på ham, og bombet det tyske slagskipet Tirpitz under 2. verdenskrig.

Einar Blomkvist ved landfeste for Tirpitz i Kåfjord

Einar Blomkvist står her rett ved landfestet for Tirpitz i Kåfjord, der man ser restene etter fortøyningen stikke opp av snøen. Der så han selv det tyske slagskipet ligge fortøyd utover Kåfjorden bak ham under 2. verdenskrig.

Foto: Marte Lindi

12. november 1944 ble krigsskipet Tirpitz bombet og senket av britiske jagerfly utenfor Håkøya i Troms.

Før dette var skipet, som av britene ble kalt «The Beast», stasjonert i Kåfjord i Alta. Der skulle den utgjøre en trussel for den allierte skipsfarten som gikk gjennom Barentshavet med forsyninger til Russland.

En som opplevde både å se Tirpitz fortøyd i Kåfjord i Alta, og at det ble bombet, er Einar Blomkvist (80).

Som guttunge så han selv at skipet lå fortøyd inne i Kåfjord, og fortsatt i dag finner man restene etter landfestet for det store krigsskipet.

Blomkvist vokste opp i Mathisdalen som er nært Kåfjord, og sier at de synes det var spennende å se det 251 meter lange krigsskipet ligge i fjorden.

– Det var veldig spennende for oss som var unger å se skipet der, men de voksne reagerte veldig på det. Det var jo flyangrep nesten hver eneste morgen, og de kom i grålysninga. Vi visste det at når de var gått over huset vårt i grålysningen, så gikk de til angrep på Tirpitz.

Landfeste til Tirpitz

Her stikker fire jernbjelker opp av snøen, som under 2. verdenskrig var landfeste der slagskipet Tirpitz lå fortøyd i Kåfjord i Alta.

Foto: Marte Lindi

Så flyene fra skjulested

Blomkvist var vitne til at britene og russerne i flere omganger prøvde å senke skipet. Det ved hjelp av operasjoner med både miniubåt og bombefly.

– Tirpitz var veldig utsatt. For det kom fly ned både Botndalen og Mathisdalen for å bombe skipet.

Han beskriver at de britiske bombeflyene kom som en myggsverm, der det var opp mot 25 bombefly som kom sammen i formasjon. De gikk veldig lavt så de ikke skulle bli sett på radaren.

– Vi hadde et skjulested under fjellet der vi kunne se når flyene kom om morgenen i grålysninga. Vi tok med oss det vi klarte og langet i full fart opp til steinhella der vi så flyene komme. Det smalt jo i eininga, og Tirpitz skjøt tilbake med kanoner som gikk over tre mil, sier han.

Syns det var spennende

Bombeflyene kom som en myggsverm, med opp mot 25 bombefly som kom sammen i formasjon.

Einar M. Blomkvist

Når de ikke kom seg til skjulestedet, men var inne i huset i Mathisdalen, fikk de likevel med seg at flyene passerte. Einar og broren tok da en stige opp mot gangtaket, så de kom seg opp på taket for å se når bombeflyene kom forbi.

– Vi sto og holdt i loddpipa på hovedtaket, der vi så på spillet som foregikk. De fløy så lavt over huset vårt, at tretoppene bøyde seg i dragsuget etter dem. Vi som var unger var veldig interessert i det her, forteller han.

Flyene tok en sving ved det som i dag er crossbanen i Alta på Kvenvikmoen. Deretter gikk de rett over fjellet Sahkobátni før de stupte ned mot Tirpitz som lå rett på andre siden av fjellet.

– Deretter snudde de og fløy på rygg tilbake så ikke Tirpitz skulle klare å skyte på flyene. Vi så det her med det blotte øye, forteller han.

Guttene synes det var spennende, og Einar sier de kanskje ikke skjønte helt alvoret i det hele.

– Det var jo en opplevelse for oss, som fortsatt i dag sitter i bakhodet, forteller han.

Ble hentet av væpnede soldater

Blomkvist var 10 år da han sammen med familien en dag i 1944 ble hentet av tyskerne for å tvangsevakueres under brenningen av Finnmark.

– En formiddag kom det to tyskere med fire hester, og enda tre mann som var bevæpnet med hver sin Mauser. De ga ordre om at vi skulle lastes opp i hestevogna - unger og kvinnfolk. Mannfolkene måtte gå. Ned mot Kåfjord fra Mathisdalen gikk mennene bak vogna, en tysker bakerst og en på hver side med hver sine skarpladde våpen. Det var veldig nifst å se, forteller Blomkvist.

De ble fraktet til husmorskolen i Kåfjord, der de måtte vente. Og etter hvert fikk de overnatte på gulvet ved gamlehjemmet, før ferden gikk videre.

– Dagen etter ble vi fraktet med buss til Burfjord. Der ble vi lastet om bord i en fiskebåt, med masse andre folk. Det var folk i rommet, på lugarer, på dekk, overalt på den båten. Vi gikk ut fra Burfjord på ettermiddagen, og så da husene brenne på begge sider av fjorden. Det var også veldig nifst.

Filmklipp som viser bombingen av Tirpitz og fra Filmavisen som omtaler bombingen av "skipet som ikke kunne synke".

Filmklipp fra bombingen av Tirpitz og fra Filmavisens omtale etter bombingen og senkingen av det tyske slagskipet.

Hørte drønn og smell

Da båten nærmet seg Tromsø skulle de som alle andre avluses. Blomkvist sin far fikk derimot avverget det ved å si til tyskerne at det ikke var noen med lus ombord.

Einar Blomkvist med Kåfjord (Alta) i bakgrunnen

Einar Marensius Blomkvist kan fortelle mye om krigsskipet Tirpitz. Han er da også guide ved Tirpitz Museum i Alta, der hans yngste sønn Even Blomkvist er muesumsdirektør.

Foto: Marte Lindi

– Vi stoppet derfor ikke i Tromsø, men gikk videre. Når vi hadde gått en time forbi Tromsø, ser vi at bombeflyene kommer og går til angrep på Tirpitz. Vi hørte drønnene, men så ikke båten i området der den ble bombet. Det var likevel voldsomme drønn og masse fly som svermet rundt, sier han.

Da bombingen skjedde visste verken han eller de andre i fiskebåten at det var Tirpitz som ble bombet. Det fikk de først vite noen dager etterpå.

Tirpitz fikk så store skader og eksploderte tilslutt etter angrepet. 912 av de 1700 ombord i skipet omkom under angrepet, og den siste store overflatetrusselen ble dermed borte.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark