I forbindelse med Nasjonalbibliotekets utstilling «Image», som viser norske forfatterportretter fra 1600-tallet og fram til i dag, har forskere sett på hvordan forfatterne har blitt fremstilt.
– Et bilde har stor betydning for oppfatningen av en forfatter og kan også påvirke tekstlesningen. Det var de klar over allerede på 1600-tallet, sier seksjonsleder Arthur Tennø ved Nasjonalbiblioteket.
Han sier forfatterportretter alltid har blitt brukt til å bygge et image rundt en forfatter og salmedikter Petter Dass, kjent blant annet for «Herre Gud, dit dyre Navn og ære», var ikke noe unntak.
– Ble brukt som nasjonsbygger
– På 1800-tallet ble Petter Dass brukt som et ledd i nasjonsbyggingen. Derfor var det viktig å fremstille han som en myndig, viktig og kanonisert forfatter. Det bildet folk flest forbinder med Petter Dass er et maleri fra 1874 der han fremstilles med flippskjegg og strengt blikk, men vi vet egentlig lite om hvordan Dass egentlig så ut.
Den berømte presten døde nemlig i 1707 og maleriet fra 1874 er inspirert av et bilde fra Melhus kirke i Trøndelag, som skal gjengi Petter Dass, men der han aldri hadde sitt virke. Det er derfor langt fra sikkert at det var slik nordlendingen virkelig så ut.
– Nasjonsbyggingen var viktigere på det tidspunktet viktigere enn å gi en korrekt gjengivelse av han.
Petter Dass er kjent for sitt karakteristiske flippskjegg og strenge ytre, men kanskje var han mer usikker og selvgranskende i virkeligheten. Han har blant annet beskrevet seg selv som 'Jeg er Sakkeus, som ikke når opp, forkortet i veksten, forkortet i kropp - forkortet i middel og evne.»
Foto: SCANPIXSkrev selvbiografiske tekster
I denne imagebyggingen var det også en del av Petter Dass sitt forfatterskap som ble lite vektlagt, men som Nasjonalbiblioteket nå har sett nærmere på.
– Petter Dass kan nærmest regnes som en 1600-tallsutgave av Karl-Ove Knausgård. Han skrev flere biografiske tekster om sin kamp, farens død og egne selvmordstanker, sier Tennø.
Salmedikteren var også opptatt av langt mer jordnære tema enn det som kommer fram i hans diktning om Gud.
– På slutten av livet fikk han nyrestein, noe som plaget han veldig. Han skrev om det som må kunne tolkes som smertefulle toalettbesøk som han beskrev som «verre enn en barnefødsel». Dette er virkelig et biografisk verk der han går veldig konkret til verks i sine beskrivelser.
Skiller seg fra det opprinnelige forfatterportettet
Samtidig som Nasjonalbiblioteket gikk gjennom de mer ukjente diktene, ble det også sett nærmere på det forfatterportrettet av Petter Dass som fulgte den opprinnelige utgivelsen på 1600-tallet.
– Her ser vi en forfatter som fremstår langt mer ydmyk, sart og melankolsk. Det er langt fra den myndige skikkelsen vi ser av han 200 år senere. Etterhvert som vi kartlegger og digitaliserer stadig mer, får vi også er bredere og bedre bilde av hvem fortidens forfattere egentlig var.
Seksjonsleder Arthur Tennøe i Nasjonalbiblioteket har kuratert den historiske utstillingen 'Image-forfatterportretter fra kobberstikk til silverprints'.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix
