Nordområdene utgjør Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Her finnes store og viktige ressurser, og her møtes Norge og Russland i et krevende naboskap. Russland bygger opp igjen og moderniserer sine militær styrker. Samtidig innvarsler Ukraina-krisen slutten på «den dype freden» i Europa. Russland vil derfor være den viktigste faktoren i norsk forsvarsplanlegging i overskuelig fremtid.
- LES OGSÅ:
Nytt trusselbilde
Det er få lokale eller regionale kilder til konflikt i nordområdene. Svalbards stilling er rett nok krevende på grunn av uenighet om myndighetsutøvelse og en russisk ambisjon om særstatus. Men mer omfattende bruk av militær makt er lite sannsynlig, med mindre en krise skulle komme ut av kontroll eller inngå i et større konfliktbilde. Den fremste militærstrategiske utfordringen i nord er Russlands strategiske atomubåter og kapasitetene for å beskytte dem. Med moderniseringen av disse og byggingen av andre kapasiteter blir asymmetrien i det norsk-russiske forholdet tydeligere. Varslingstiden ved en konflikt kan bli svært kort fordi russiske styrker får bedre beredskap og reaksjonsevne.
Det nye trussel- og risikobildet krever markante tiltak for å styrke forsvaret av Norge og skape en ny normalsituasjon for ivaretakelse av vår sikkerhet i nord. Nærvær og operasjoner må forme bildet av hva som er normalt, forutsigbart og ikke provoserende. Det er nødvendig å styrke etterretning og maritim overvåkning. Fregattene må seile mer i nord. Flere kampfly må kunne være til stede på kort varsel. En særlig problemstilling er behovet for landmilitær tilstedeværelse i Finnmark som ledd i en norsk sikkerhetspolitisk grensesetting.
- LES OGSÅ:
Felles løft er nødvendig
For å løse de mange utfordringene understreker Ekspertgruppen for forsvaret av Norge at det er nødvendig med et felles løft med bidrag fra Forsvaret, det norske storsamfunnet og våre allierte: Forsvaret må bruke mer av ressursene på operativ virksomhet, storsamfunnet må yte sitt gjennom verneplikt og totalforsvar og gjennom en styrket økonomisk ramme, og Norge må intensivere arbeidet med å binde NATO og viktige allierte nærmere til forsvaret av Norge gjennom troverdige forsvarsplaner, økt trenings- og øvingsvirksomhet, forhåndslagring og en robust kommandoordning. Samtidig må naboskapet til Russland forvaltes klokt, basert på felles interesser. Vi har lange tradisjoner for en dobbel politikk overfor Russland, der utvetydig sikkerhetspolitisk grensesetting kombineres med bestrebelser på aktivt samarbeid.
- LES OGSÅ:
Bodø kan få en viktig rolle
Bodø kan spille en viktig rolle i alle disse sammenhenger. Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan er en viktig ressurs som et nav for nasjonale operasjoner, og det har gode forutsetninger for å være et nav også under allierte operasjoner i nord. Dernest vil økt militær virksomhet og forsterket beredskap i nordområdene kreve mer fra totalforsvaret. Bodø satser på å være et senter for sikkerhet og beredskap. Byen har presentert visjonære planer for ny rullebane, havn og jernbanestasjon som kan legge forholdene godt til rette for ny virksomhet i byen. Dette nye Bodø vil kunne bli et knutepunkt for regional logistikkstøtte til nasjonal og alliert øvingsvirksomhet i regionen og for eventuelle reelle operasjoner i nord.
Bodø har også mye å bidra med som kontaktskaper og problemløser. Siden 1990-tallet har Hovedredningssentralen i Nord-Norge samarbeidet med sine russiske kollegaer om søk og redning i nordområdene. Universitetet i Nordland har i tolv år omskolert et stort antall ukrainske offiserer, et prosjekt som vil fortsette flere år fremover. Over tusen russiske offiserer ble omskolert på 2000-tallet. Universitetet har bred kontakt med russiske utdanningsinstitusjoner og virker også som rådgiver og døråpner overfor bedrifter som vil satse i Russland. Alt dette er viktig, både faglig og i et bredere sikkerhetspolitisk perspektiv. Kanskje kan Bodø gjøre enda mer for å knytte sammen aktivitetene innenfor sikkerhet og samarbeid – gjennom et felles løft som kan berike og ytterligere forsterke virksomhetene?