Hopp til innhold

Fant 125 år gamle ukjente Hamsun-brev

125 år gamle brev fra Knut Hamsun og tekster fra Elias Blix ble i dag hentet ut av to gamle og nedstøvede skrin i Bodø. – En nasjonal kulturskatt, sier konservator.

Brev fra Knut Hamsun til væreier Zahl på Kjerringøy

Knut Hamsun skrev til væreier Zahl på Kjerringøy, og takket for pengestøtten på til sammen 2000 kroner. Støtten gjorde at den unge Hamsun fikk mulighet til å satse på skrivingen. (Se hele brevet lenger ned i saken)

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

Erasmus Zahl

Erasmus Benedicter Zahl (født 19. januar 1826, død 29. april 1900) var privilegert handelsmann og væreier på Kjerringøy i Nordland. Han er særlig kjent gjennom Knut Hamsuns karakter Mack.

Foto: Fotograf Finne, Oslo

Knut Hamsun

På slutten av 1800-tallet gav Erasmus Zahl pengestøtte til Knut Hamsun som ung og fattig forfatter.

Foto: Helland & Co. / Oslo Museum
Brev fra Knut Hamsun til væreier Zahl på Kjerringøy

Knut Hamsun skrev til væreier Zahl på Kjerringøy, og takket for pengestøtten.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

I brevene som Hamsun skrev til væreier Erasmus Zahl på Kjerringøy på 1880-tallet takker han for lånet av pengene han aldri betalte tilbake.

På slutten av 1800-tallet ga Zahl 1600 kroner – som på den tiden var en årslønn – til Knut Hamsun som 20 år og fattig forfatter. Senere takket Hamsun sin velgjører ved å bruke Zahl som modell for karakteren Mack, som opptrer i flere av Hamsuns romaner, blant andre Pan (1894), Sværmere (1904) og dobbeltromanen Benoni og Rosa (1908).

Saksøkte Hamsun

Men det var ikke nok for den mektige væreieren, som saksøkte Hamsun for å få pengene tilbake.

– Hamsun vant rettssaken fordi han ikke myndig da pengegaven var gitt. På den tiden var myndighetsalderen 21 år, sier direktør Arne Andre Solvang ved Hamsunsenteret.

Han er begeistret over at takkebrevene nå er kommet til rette.

– Historien om Zahl og Hamsun er kjent, men brevene gjør den komplett. Vi blir nå satt i stand til å fortelle hele denne historien.

Originalmanuskript til «Aa eg veit meg eit land»

Men ifølge ekspertene det teksten etter Elias Blix fra 1886 som er det mest spesielle funnet. Et originalt håndskrevet arbeidsdokument fra da han komponerte fedrelandssalmen «Aa eg veit meg eit land»

– Dette er definitivt en sjelden skatt. Det vi kaller et nyere tids kulturminne, sier fagleder Ruth Tove Trang Liljar for nyere tids fagminner i Nordland fylkeskommune.

Konservator Oscar Berg på Nordlandsmuseet er overveldet over funnet.

– Det viktigste med funnet er at vi kan se prosessen under skrivingen. Det finnes et senere manuskript, men med dette kan vi fange opp nye tanker og ideer som Blix har hatt.

Blant annet ser vi flere overstrykninger i teksten som er skrevet med blyant. Her ser vi at han først har skrevet «og et veit meg et land høgt der oppe mot nord», men strøket over høgt og erstattet det med langt. Og i neste line erstattet smilende med lysende strand.

Kladd til "Å eg veit meg et land" av Elias Blix

Her ser vi flere overstrykninger i teksten som er skrevet med blyant.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

– Han har også forandret hele det andre verset «Der et fjell stig mot sky». Der skriver han «med et åsyn så varm under hetta av sno». Denne kladden er unik. Vi har ikke så mange tidlige manuskripter av Elias Blix. Det er en veldig verdifull tilvekst til våre samlinger, sier Berg.

Funnet i flytteprosess

Kulturminneseksjonen i Nordland fylkeskommune skal flytte inn i de gamle lokalene til Nordlandsbanken i Bodø, og det var slik at innholdet i den gamle safen ble funnet.

Originalmanuskriptet til Elias Blix ble gitt i gave til daværende Nordlands fylkesmuseum av Blix' barnebarn i 1948.

– Hvordan det har havnet i en safe og deretter glemt kjenner vi ikke forhistorien til, sier Blix-kjenner Oscar Berg.

– Nordnorsk nasjonalsang

Teksten ble skrevet av Elias Blix mens han bodde på Slependen i Asker. Da hadde han bodd 40 år i Sør-Norge, og lengselen etter Nord-Norge var stor.

– Dette er den store nordnorske nasjonalsangen som alle nordlendinger har trykket til sitt bryst. Å finne originalmanuskriptet i en safe bortgjemt og bortglemt i våre egne lokaler, er helt fantastisk, sier fylkesråd Ingelin Noresjø (KrF) for kultur, miljø og folkehelse i Nordland.

Nå skal brevene leveres tilbake til Nordlandsmuseet, og etter hvert gjøres tilgjengelig for publikum.

– Hamsun-brevene er betydningsfulle for Nordlandsmuseet. Spesielt fordi de er stilet til handelsmannen på Kjerringøy, som er en stor del av vårt virkeområde, sier direktør Morten Steffensen i Nordlandsmuseet.

Fagleder Rut Tove Trang Liljar for nyere tids fagminner tar oss med på åpninga av kulturskattene

Fagleder Ruth Tove Trang Liljar for nyere tids kulturminner i Nordland fylkeskommune henter ut brevene fra skrinene, hvor de trolig har vært nedlåst siden like etter krigen.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK