I brevene som Hamsun skrev til væreier Erasmus Zahl på Kjerringøy på 1880-tallet takker han for lånet av pengene han aldri betalte tilbake.
På slutten av 1800-tallet ga Zahl 1600 kroner – som på den tiden var en årslønn – til Knut Hamsun som 20 år og fattig forfatter. Senere takket Hamsun sin velgjører ved å bruke Zahl som modell for karakteren Mack, som opptrer i flere av Hamsuns romaner, blant andre Pan (1894), Sværmere (1904) og dobbeltromanen Benoni og Rosa (1908).
Saksøkte Hamsun
Men det var ikke nok for den mektige væreieren, som saksøkte Hamsun for å få pengene tilbake.
– Hamsun vant rettssaken fordi han ikke myndig da pengegaven var gitt. På den tiden var myndighetsalderen 21 år, sier direktør Arne Andre Solvang ved Hamsunsenteret.
Han er begeistret over at takkebrevene nå er kommet til rette.
– Historien om Zahl og Hamsun er kjent, men brevene gjør den komplett. Vi blir nå satt i stand til å fortelle hele denne historien.
Originalmanuskript til «Aa eg veit meg eit land»
Men ifølge ekspertene det teksten etter Elias Blix fra 1886 som er det mest spesielle funnet. Et originalt håndskrevet arbeidsdokument fra da han komponerte fedrelandssalmen «Aa eg veit meg eit land»
– Dette er definitivt en sjelden skatt. Det vi kaller et nyere tids kulturminne, sier fagleder Ruth Tove Trang Liljar for nyere tids fagminner i Nordland fylkeskommune.
Konservator Oscar Berg på Nordlandsmuseet er overveldet over funnet.
– Det viktigste med funnet er at vi kan se prosessen under skrivingen. Det finnes et senere manuskript, men med dette kan vi fange opp nye tanker og ideer som Blix har hatt.
Blant annet ser vi flere overstrykninger i teksten som er skrevet med blyant. Her ser vi at han først har skrevet «og et veit meg et land høgt der oppe mot nord», men strøket over høgt og erstattet det med langt. Og i neste line erstattet smilende med lysende strand.
– Han har også forandret hele det andre verset «Der et fjell stig mot sky». Der skriver han «med et åsyn så varm under hetta av sno». Denne kladden er unik. Vi har ikke så mange tidlige manuskripter av Elias Blix. Det er en veldig verdifull tilvekst til våre samlinger, sier Berg.
Funnet i flytteprosess
Kulturminneseksjonen i Nordland fylkeskommune skal flytte inn i de gamle lokalene til Nordlandsbanken i Bodø, og det var slik at innholdet i den gamle safen ble funnet.
Originalmanuskriptet til Elias Blix ble gitt i gave til daværende Nordlands fylkesmuseum av Blix' barnebarn i 1948.
– Hvordan det har havnet i en safe og deretter glemt kjenner vi ikke forhistorien til, sier Blix-kjenner Oscar Berg.
– Nordnorsk nasjonalsang
Teksten ble skrevet av Elias Blix mens han bodde på Slependen i Asker. Da hadde han bodd 40 år i Sør-Norge, og lengselen etter Nord-Norge var stor.
– Dette er den store nordnorske nasjonalsangen som alle nordlendinger har trykket til sitt bryst. Å finne originalmanuskriptet i en safe bortgjemt og bortglemt i våre egne lokaler, er helt fantastisk, sier fylkesråd Ingelin Noresjø (KrF) for kultur, miljø og folkehelse i Nordland.
Nå skal brevene leveres tilbake til Nordlandsmuseet, og etter hvert gjøres tilgjengelig for publikum.
– Hamsun-brevene er betydningsfulle for Nordlandsmuseet. Spesielt fordi de er stilet til handelsmannen på Kjerringøy, som er en stor del av vårt virkeområde, sier direktør Morten Steffensen i Nordlandsmuseet.