Bellona: – Det er først nå vi begynner å se konsekvensene av klimaforandringene

– De endringene vi nå ser, er vi bare i startfasen av. Dette er prosesser som går langsomt, men som det også er veldig vanskelig å reversere dersom vi venter for lenge, sier fagrådgiver Karl Kristensen i Bellona.

Kristensen har flere års erfaring fra arbeid med ytre miljø og miljøstyring, og har petroleum og avfall som sitt spesialfelt. Han forteller at rundt en tredjedel av karbondioksidmengdene som vi slipper ut i atmosfæren, til nå har blitt løst i havet. Det får følger for det marine livet.

– Når PH-verdien går ned og havet blir surere, så skjer det en rekke kjemiske prosesser som forstyrrer og skader ulike deler av livet i havet. Det kan få alvorlige konsekvenser, fortsetter han.

• Les også: De Grønne til Sundtoft: – Trekk deg nå

– Bekymringsfull utvikling

Grunnen til at de menneskeskapte klimagassene ender opp i havet, har med kjemi å gjøre. For selv om Co2 er kjent som en drivhusgass, er den også en svak syre. Når karbondioksidene løser seg i vann, er resultatet karbonsyre.

– Dette får minst to alvorlige konsekvenser. Det ene er at skalldannende dyr som plankton, koraller og krepsdyr får redusert evne til å lage skall, noe som i verstefall fører til at de dør. Det andre er at når PH-verdien går ned, så øker også konsentrasjonen av hydrogenioner. Dette er man nå i ferd med å se kan forstyrre viktige prosesser hos arter lengre opp i næringskjeden, forklarer Kristensen.

Han trekker frem eksempler med fisk, der hørsel og luktesans blir redusert, som igjen vil kunne redusere dyrets evne til å kommunisere med andre individer, fange mat og følge vandringsmønstre på en vellykket måte.

– Dette er en utvikling som med bekymringsfull stor hastighet går i feil retning. Ingen vet med sikkerhet hvor store skadevirkningene vil bli. Men det finnes tegn som tyder på at havforsuringen kan komme til å bli like ødeleggende for livet i havet, som klimaendringene kan bli for livet på land.

• Les også: Har fått kjeft: – Jeg er overhodet ikke regjeringens budsjettaper

– Må over på fornybare løsninger raskt

Havet kan heller ikke ta opp klimagasser ubegrenset. Etter hvert som mengden øker, minsker også havets evne til å ta opp ytterligere Co2. Dette medfører at Co2-utslipp til atmosfæren vil få enda større innvirkning på jordas klimasystem.

– Det er klart at havets evne til å ta opp Co2 er begrenset. En av grunnene til at klimaendringene ikke har blitt større enn det det vi har sett så langt, er at verdenshavene har tatt opp en betydelig andel av de klimagassene vi har sluppet ut i atmosfæren.

Kristensen er bekymret for skadevirkningene vi vil komme til å se i fremtiden, og peker på at løsningen på økende havforsuring er den samme som for klimakrisen.

– Skal vi løse klimautfordringene og unngå ødeleggende havforsuring, så må vi fase ut fossile ressurser raskere enn vi gjør i dag. Vi må over på fornybare løsninger, og det raskt, mener han.

Dette innebærer blant annet elektrifisering av transportsektoren, legger han til.

– I tillegg må vi ta i bruk karbonfangst og lagring i en overgangsperiode, og vi må effektivisere måten vi bruker energi på langt bedre enn vi så langt har prioritert å gjøre.

– Hva tenker du om framtidsutsiktene?

– Ingen vet med sikkerhet hvordan disse mekanismene vil oppføre seg i fremtiden, men det vi vet er at før eller siden vil havet begynne å levere tilbake igjen en del av co2en. Når det skjer, vil vi også kunne se effekter i atmosfæren som forsterker allerede veldig uønskede endringer.

(artikkelen fortsetter under)

– Arktis ekstra utsatt

Forsuring av havet er en global utfordring som er ekstra aktuell for Norge, skal vi tro forsker Peter Thor ved Polarinstituttet. Årsaken er at klimagassene tas bedre opp i kaldt vann.

– Det vil si at i nordområdene og i Arktis, så vil man se sterkere effekter av dette enn på lavere breddegrader.

Ifølge forskeren er dyr og planter som lever i Arktis, mer følsomme for forandringer enn dyr og planter på lengre sør på kloden.

– En annen ting er at store mengder ferskvann når havet i Arktis fra elver og issmelting. Denne ferskvannstilførselen gjør det vanskeligere for havet å nøytralisere den forsurende effekten av Co2. Det gjør klimaet i nordområdene ekstra utsatt.

• Les også: Klar bønn fra Fred. Olsen: – La Arktis være i fred!

– Trenger mer forskning

Ifølge Thor ser man allerede at havet tar opp klimagasser langsommere nå enn før, og at det vil gå langsommere og langsommere etter hvert som tiden går. Dermed vil mer av gassene som vi slipper ut, bli værende i atmosfæren.

– Vi kan vente oss en eskalerende effekt i forhold til klimaforandringene. Hadde ikke havet tatt opp så mye Co2, så ville temperaturforandringene vært cirka dobbelt så store som det vi observerer i dag.

Han understreker at PH-verdiene i havet varierer fra år til år, og gjennom de ulike sesongene i havet. Typisk vil PH-verdien synke naturlig om høsten og vinteren, når fotosyntesen går ned, og stige igjen om våren.

Likevel er det stor enighet om at det forskerne nå observerer i havet, ikke er et resultat av naturlige variasjoner, men et direkte resultat av menneskeskapte klimagasser, ifølge forskeren.

– Så langt har det ikke lyktes oss å få et generelt bilde av hvordan havforsuringen vil påvirke dyre- og plantelivet, fordi det varierer veldig fra art til art. Men det vi har sett, er at så snart man har effekter på et nivå i næringskjeden, så skal det ikke mye til før de effektene sprer seg til resten av næringskjeden.

– Noen arter klarer kanskje å tilpasse seg surere hav over et par generasjoner, men andre arter klarer det dårlig. Derfor må det mer forskning til, hvor man studerer hver enkelt art over lengre tid, avslutter han.