– Dette var et lån de tok opp i strid med norsk lov, og slipper dermed ikke unna. De brøt loven, og derfor ble dette en katastrofe, sier redaktør i Helgelands Blad, Morten Hofstad, til NRK.
Som journalist i Finansavisen var han mannen som i 2007 avslørte at åtte norske kommuner tapte enorme summer på såkalte hedgefond.
I dag ble det kjent at DNB og sju kommunene Hattfjelldal, Hemnes, Narvik, Rana, Vik, Kvinesdal og Bremanger har forhandlet frem en forliksavtale.
Avtalen innebærer at kommunene betaler 650 millioner kroner som endelig oppgjør til DNB, mot det opprinnelige kravet på 1.3 milliarder kroner.
Det betyr at rettssaken, som var berammet til å starte 21. september i Oslo tingrett, dermed bortfaller. Et fornuftig utfall, mener Hofstad.
Fornuftig å bla opp
– De kunne, og ville sannsynligvis, tapt enda mer dersom de hadde havnet i retten.
– Vi har jobba hardt for å få til et forlik med DNB, sier Rana-ordfører Kai Henriksen (H).
Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRKKommunene har begått et klokkeklart lovbrudd ved å ta opp dette lånet, og kunne fort ha tapt langt over en milliard ved en eventuell rettssak. Nå blar de i stedet opp og blir ferdig med saken.
– Tror du de selv mente de hadde en dårlig sak?
– Ja, ellers hadde de tatt saken til retten. Dette er en kalkulert avveining av flere forhold.
Da forliket ble kjent tidligere i dag uttalte Rana-ordfører Kai Henriksen til NRK at de er glad for at saken nå er ute av verden.
Rana er den kommunen som må betale den største biten av kaka til DNB, med sine 182.7 millioner kroner.
– Vi er veldig fornøyd med at det er kommet til et forlik i denne saken, det har ridd kommunen og alle kommunen som har vært involvert i åtte år, så det å komme til en avslutning i denne saken har vært utrolig viktig for oss.
– Det endelige tapet
Redaktør Morten Hofstad understreker at kommunene har liten grunn til å juble.
– Jeg har hørt at noen ordførere har i dag har prøvd å fremstille dette som en seier. Da saken startet høsten 2007 hevdet kommunene at de var blitt rundlurt, forteller han, og minner om at kravet fra DNB var på 825 millioner kroner pluss renter.
– Når kommunene nå inngår et forlik med en såpass marginal rabatt, så er dette det definitive tapet for kommunene i denne historien.
– Hadde du sett for deg denne utviklingen da du avslørte saken for åtte år siden?
– Ja, allerede i januar 2008 sa lovavdelingen i Justisdepartementet at låneopptaket var i strid med norsk lov. Dermed ble kommunene tvunget til å selge investeringene sine. Det er kjernen i saken, påpeker Hofstad.
