– Skal det gå liv?

Den unge kvinna vokste opp sammen med moren i Ålesund i et stort, lyst trehus nært fjell og fjøre. I store deler av hennes 27 år gamle liv har rusen regjert. Nå forteller moren om fortvilelsen, sorgen og kampen om hjelp.

Etter at 27-åringen begynte å ruse seg fikk hun alvorlige psykiske problemer. «Det er en sint dame i tankene mine som forteller meg hva jeg skal gjøre», har hun fortalt.

– Det er en fortvilt situasjon. Jeg får ikke sove. Jeg ser at hun er veldig syk, men hun får ikke hjelp. Skal det gå liv? spør moren.

Full fyr

Hun har ikke lenger tall på hvor mange ganger hun har prøvd å skaffe hjelp. Søndag kveld ringte politiet igjen. Datteren var pågrepet etter en boligbrann på Sjøholt på Sunnmøre.

Brannen startet i en hybel i første etasje. Full fyr, meldte brannvesenet. Heldigvis ble ingen skadd i brannen, men hybelen fikk store brannskader. Det kunne fort gått ille for de andre beboerne.

Etterforskningsleder Robert Hjelmeseth i politiet forteller at ildspåsettelse er en av mulighetene de nå undersøker etter brannen.

– Vi har tatt inn en person som vi skal avhøre, forteller han mandag formiddag.

Tirsdag skal krimteknikerne undersøke hybelen i håp om å finne brannårsaken.

Brokete bakgrunn

Moren forteller til NRK at datteren har tent på flere hus. Blant annet en bygård i Trondheim. Og bare for et par år siden stakk hun naboen med kniv og prøvde å tenne på huset deres.

– Jeg har selv svimerker på kjøkkenet mitt. Jeg turte ikke å ha henne her lenger, forteller hun. Stemmen brister.

Siden moren ikke lenger ville ha henne hjemme har datteren bodd flere steder i landet. Men for få uker siden fikk hun datteren tvangsinnlagt i Ålesund – men det gikk bare et par dager før hun var ute igjen.

En uke senere sendte moren ny bekymringsmelding til NAV. Hun har vært innom de fleste; fastlege, avrusning, Pasientombudet og politi. Moren jobber selv i helsevesenet.

– Det er ikke rett at jeg skal behandle henne heller. Man må ha rett kompetanse. Jeg blir ikke tatt på alvor, men jeg kan ikke gi opp.

Også den andre datteren har slitt med rusproblemer. To barn med avhengighet har satt sine spor. Men for henne har det gått bra.

Utenfor barndomshjemmet forteller søsteren at hun fikk god hjelp i Molde. Det var mye bedre der, sier hun. Med egen ruskonsulent og tett oppfølging kom hun seg bort fra rusen.

Tøff kjærlighet

I løpet av de siste årene har nye undersøkelser både i Norge og USA bekreftet at alvorlig psykisk syke svært ofte er rusavhengige. Og omvendt, at mennesker som sliter med avhengighet av alkohol eller narkotiske stoffer, svært ofte også er psykisk syke, ifølge Helse Norge.

Nestleder i Landsforbundet mot stoffmisbruk, Stein Lyberg, forteller at det er vanskelig for rusmisbrukere å få hjelp hvis de ikke selv vil.

– Det er et helvete for de pårørende. Og så blir det bare verre. Men det finnes ikke et fasitsvar. Alle rusavhengige er forskjellige individer med ulike reaksjoner og adferd. Det spørs også hvor lenge de ruser seg og hva de ruser seg på, forteller han.

Han har erfaring med at tøff kjærlighet hjelper og mener at man som forelder må sette klare grenser og ikke gi etter for noe.

– Rusavhengige blir verdensmestere i å manipulere og styre omgivelsene sine – særlig hjemme. Det er ikke lett og det krever mye styrke. Det er viktig å tenke at dette ikke er barnet ditt, det er en rusavhengig, og rusen styrer, sier Lyberg.

Restene som er igjen

Hjemme hos moren i Ålesund er det stille. På spisebordet står en pc. I alle fall restene av den. Ifølge moren har datteren et voldsomt sinne og har flere ganger knust telefoner og pc-er. Rommet hennes hjemme er rasert.

Hun gikk fra å være frisk til å bli en tung rusmisbruker med psykiske problemer, og har tidligere hatt med seg hammer og balltre i senga fordi hun er paranoid. Alt moren vil er å gi henne hjelp.

Vegen inn er gjennom fastlege eller NAV. Det forteller Ole Lorvik, klinikksjef for rus- og avhengighetsbehandling i Helse Møre og Romsdal. Sykehuset i Ålesund tar imot et par titalls personer hvert år.

– I utgangspunktet skal alle som søker hjelp få det. Men når det er rus i bildet er det mange som ikke er i en posisjon til å ta imot hjelpen.

Rus og psykisk helsevern skilles fra hverandre med to ulike lovverk. Når det gjelder rusmisbruk må kommunen forberede et vedtak om tvangsinnleggelse der fylkesnemnda avgjør om det er grunn til ufrivillig innleggelse.

– Tvangsinnleggelse gjøres for å skjerme personen for skadelig bruk av rus.

– Hva kan være grunnen til at noen ikke får den hjelpen de trenger?

– Det hender at det blir krevd innleggelse, og at personen får videre henvisning til psykiatrisk helsevern, som igjen kanskje ikke finner grunnlag for å holde på vedkommende. Ulike vurderinger. Det kan skje, sier klinikksjefen.

Ifølge forskere ved Uni Research Rokkansenteret i Bergen gjør akutt bruk av tvang rusmisbrukere redde, sinte og skeptiske til helsevesenet.

Avhengig av samarbeid

Skal du ha hjelp er det avhengig av egen lyst. Ruskonsulent Morten Sivertsen i NAV Averøy sier at et samarbeid mellom dem og en rusmisbruker avhenger av samtykke. Men hvis pårørende sender bekymringsmelding er kommunen pliktig til å vurdere innleggelse uten.

Motivasjonsarbeid og tett oppfølging vurderes som en viktig forutsetning for å kunne dra nytte av aktuelle hjelpetiltak, mener Sivertsen.

– Dette kan eksempelvis være tilbud ved dagsenter eller døgninnleggelse innen rusinstitusjon eller psykisk helsevern. Dette vurderes etter henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Den unge kvinna har ikke lenger et sted å bo. Igjen er hun overlatt til seg selv. Det er fortsatt mange svar som mangler etter brannen i huset på Sjøholt. Moren håper at det nå kan komme noe godt ut av hendelsen.

– Jeg har fortsatt håp om at hun skal få hjelp. Jeg kan ikke gi opp datteren min.