Tommy kjøpte heller mer sprit enn medisiner

På begynnelsen av 2000-tallet er Tommy Sjåfjell i 30-årene. Han bor i Stavanger og har akkurat vært hos legen. Der fikk han en resept på medisinen «Antabus».

Tablettene skal gjøre han dårlig dersom han drikker alkohol. Tanken er at dette vil holde han unna rusen.

Det er det behov for nå.

Siden Tommy var 14 har han alltid drukket mye.

Han hadde likevel en jobb som styrmann, og Tommy var flink. Rammene holdt han i sjakk.

– Livet handlet om jobb og alkohol. Når jobben forsvant, handlet det bare om alkohol.

For etter at Tommy var involvert i en ulykke kunne han ikke lenger jobbe. Han begynte å drikke enda mer enn før.

– Jeg drakk i 14 dager og så hadde jeg pause i en uke. For da klarte ikke kroppen mer.

Slik gikk det i perioder. Noen uker på, én uke av. I fem år.

– Det betydde veldig lite for meg om jeg levde eller døde i den perioden. Jeg bruker å si at jeg var ikke suicidal, men jeg hadde ikke noe forhold til det å leve. For jeg fikk det jo ikke til.

Tommy oppsøker hjelp og får resepten på «Antabus». Ifølge Tommy kostet det da rundt 200 kroner å hente ut medisinen.

– Jeg husker jo at jeg stod og vurderte om jeg skulle hente Antabusen, eller om jeg skulle kjøpe sprit.

En flaske sprit koster mindre.

– Jeg gikk og kjøpte sprit.

– En svært alvorlig lidelse

Professor Emeritus i helsepsykologi Arne Holte har tidligere krevd at medisiner mot alkoholavhengighet havner på blå resept.

Han mener dette ville fått flere alkoholavhengige til å ta medisinene.

Holte peker på urinlekkasje, diabetes, astma og pollenallergi som tilstander hvor staten dekker deler av medisinprisen.

– Men vi får det altså ikke på alkoholavhengighet. En svært alvorlig lidelse som koster samfunnet mye mer.

Medisinen som Tommy fikk, «Antabus», er blant de vanligste medisinene mot alkoholmisbruk.

I dag er maksimal utsalgspris omtrent 420 kroner, ifølge Direktoratet for medisinske produkter.

Andre medisiner er «Selincro» (omtrent 580 kroner), «Naltrexone» (omtrent 465 kroner) og «Campral»(omtrent 240 kroner).

For mange av de som sliter med alkoholmisbruk kan dette være mye penger, sier Holte.

– Dette er et problemområde som er så fylt av skam, skyldfølelse, negative holdninger at det gjelder å gjøre det så enkelt som mulig å få denne hjelpen.

Han mener fraværet av blå resept er diskriminerende og moraliserende overfor alkoholikere.

– Ved å få dette på blå resept signaliserer man at dette er en kronisk lidelse, på linje med andre kroniske lidelser.

Det er Tommy enig i.

I dag er han utdannet vernepleier og har spesialisert seg innenfor rus, og han drikker ikke lenger. Tommy jobber for kompetansetjeneste for rus KORUS Sør og brukerorganisasjonen A-larm.

Som avhengig lette han alltid etter en grunn til å ikke ta medisiner. Tross alt hadde jo Tommy lyst på alkoholen.

– Unnskyldningen min ble da at det koster 200 kroner.

Selv om han tror folk fortsatt vil lete etter unnskyldninger, mener Tommy at vi vil tjene på å gjøre tilbudet enklest mulig.

– Det er veldig god butikk for samfunnet at en som strever med rus tar medisinene som holder han borte fra rusen.

– Det handler om at vi må gjøre det lettere for de som strever å ta et godt valg

– Lettere med blå resept

Leder for Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Inger Margrete Foldøy Hageberg synes det er pussig at medisinene ikke er på blå resept.

– Det er rart at midler man tenker er bra ikke skal være forhåndsgodkjente for refusjon. Det er veldig dyre medisiner.

– Med en blå resept-ordning vil det fremdeles koste penger, vil en lavere pris være nok til at flere tar dem?

– En del av de vi har er ganske unge og ikke etablert i arbeidslivet. For dem er økonomien veldig sårbar. Det er nesten krone for krone hva man teller på og prioriterer. I den gruppen ser jeg for meg at det er lettere med blå resept.

Men medisinene ser ikke ut til å havne på blå resept med det første.

Vil ikke endres med det første

Enhetsleder Rita Hvalbye sier til NRK at medisinene som i dag brukes mot alkoholmisbruk fikk markedsføringstillatelse før 2018.

– På det tidspunktet var det opp til legemiddelprodusenten å søke om blåreseptrefusjon fra folketrygden. Av ulike grunner har ikke produsentene søkt om å få legemidlene på blå resept.

Hun sier direktoratet har mulighet til å vurdere medisinene uten slik dokumentasjon.

– Vi vil imidlertid alltid først prioritere legemidler der pasientene ikke har tilgang på blå resept. Pasienter som trenger legemidler til behandling av alkoholavhengighet har tilgang på blå resept via individuell stønad.