Neste måned arrangeres Eurovision Song Contest i København. I reglementet slås det fast at det er en ikke-politisk konkurranse.
Nå får imidlertid arrangørene og den Europeiske Kringkastingsunion (EBU) servert en politisk verkebyll rett i fanget, skriver svenske Aftonbladet.
Allerede i den første semifinalen 6. mai møtes de to nabolandene Russland og Ukraina til konkurranse.
Spørsmålet er da om stemmene avgitt fra Krim vil regnes som russiske eller ukrainske.
EBU: – Teknisk utfordrende
Vladimir Putin erklærte i slutten av mars Krim for russisk, noe FN var raskt ute med å fordømme. Stemmene som avgis av befolkningen på Krim under Eurovision Song Contest, bør dermed regnes som ukrainske, skal EBU holde seg til internasjonale regler.
Men sjefen for Eurovision Song Contest, Jon Ola Sand, sier til Aftonbladet at dette kan bli problematisk.
– Det er komplisert, men i grunnen er dette en teknisk utfordring. Dette er noe vi kan beslutte når vi vet hvordan infrastrukturen i området ser ut, forklarer han.
Marija Jaremtjuk representerer Ukraina i årets Eurovision. Hun er datter av den avdøde Ukrainske folkekunstneren Nazar Jaremtjuk. Marija betegner seg selv som ikke-politisk, men i desember 2013 kunngjorde hun «at hun generelt i livet, moralsk og som sanger» støtter Regionpartiet til landets tidligere president Viktor Janukovitsj.
Foto: Sergey IllinHvor stemmene registreres avhenger nemlig om hvorvidt det er en russisk eller ukrainsk teleoperatør som benyttes. EBU jobber i disse dager tett med det ukrainske tv-selskapet om å finne en løsning.
– For tiden har telefonnumre i krimområdet et ukrainsk prefiks. Om dette fortsatt er tilfelle i mai, vil stemmene regnes som ukrainske. Men om folk i mellomtiden bytter til en russisk operatør med et russisk prefiks, eller om mennesker automatisk flyttes til et russisk nettverk, vil deres stemmer regnes som russiske.
Blir dette tilfellet, vil altså stemmene fra Krim registreres som en del av de russiske stemmene.
– Vi kan ikke nekte folk i Krim å stemme, og å isolere området for Eurovision er uhyre komplisert. Det kommer til å være umulig for oss å se om en mobilstemme kommer fra Krim eller Moskva. Det betyr ikke at vi har tatt stilling til den pågående konflikten i Krim. Dette er utenfor vår kontroll, men noe vi ser nærmere på sier Sand til Aftonbladet.
Mye prestisje i konkurransen
Mens publikum i Norge ser på Eurovision som ren underholdning der vi er mest opptatt av å slå svenskene, legger mange øst-europeiske land mye prestisje i et bra resultat. Etter fjorårets internasjonale finale ble det blant annet avslørt at Aserbajdsjan hadde forsøkt å kjøpe seg stemmer.
Også den nasjonale MGP-kvalifiseringen i Ukraina har de senere årene opplevd en rekke skandaler og korrupsjonsanklager, sterkt knyttet opp til landets politiske ledelse.
I 2010 ble vinnerlåten kastet etter at et regjeringsskifte ga ny kringkastingsledelse, som valgte å bytte ut både artist og låt i etterkant av konkurransen.
I 2011 måtte også resultatet gjøres om på etter en rekke beskyldninger om korrupsjon og manipulering av resultatet. Kringkasteren valgte tilslutt å arrangere en ny finale, men alle utenom én kandidat valgte etter hvert å trekke seg.
Flere grensekonflikter
Dette er ikke første gang grensekonflikter skaper hodebry for arrangørene av den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen. Konflikten mellom Aserbajdsjan og Armenia har i flere år også fått følger inn i sangkonkurransen.
I 2009 ble alle aserbajdsjanere som stemte på sitt naboland Armenia, kalt inn til avhør av myndighetene, fordi man fryktet for rikets sikkerhet. Aserbajdsjan fikk i ettertid kraftig refs av EBU. Da landet tre år senere var vertsnasjon for konkurransen, valgte Armenia å ikke delta.
Også Georgia valgte å trekke seg fra konkurransen i 2009, etter at låten «We Don’t Wanna Put In» ble forlangt endret av EBU. De fleste forsto sangteksten som «we don’t want Putin», med klar henvisning til den russiske statsministeren. Det endte med at Georgia trakk seg fra konkurransen, som ble arrangert i Moskva det året.
