Suksessen som Norge skal lære av

Om lag 40 millioner turister velger årlig reisemål basert på filmer og TV-serier de har sett, ifølge TCI research.

Én av disse 40 millionene befinner helt fremst i en hvit buss som kjører gjennom et islandsk vulkankrater. Han sitter på tuppen av setet, klar til å hoppe av så fort bussen stopper der en av scenene til «Game of Thrones» ble spilt inn.

Kiryl Faminou (25) har alltid hatt lyst til å besøke Island, og bestemte seg for å dra etter at han så filmen «The Secret Life of Walter Mitty».

– Og så er jo «Game of Thrones» laget her. Da hadde jeg enda en grunn til å dra, forteller hviterusseren som er bosatt i Irland og jobber for Google.

Her er storfilmene som er blitt spilt inn på Island de siste årene:

_{Foto: NRK, MapBox, OpenStreetMap contributors, Bing, produsentene}

Se oversikt over hver enkelt film her

Tom Cruise på Islandstur

Siden Island begynte å gi 20 prosent av utgiftene tilbake til filmproduksjonene som spilles inn i landet, har «Tomb Raider», «Star Trek», «Prometheus», «Oblivion», «Interstellar» og «Game of Thrones» blitt laget på den kalde øya i nord.

Skuespillere som Tom Cruise, Ben Stiller og Russell Crowe dukket opp, og turismen har økt.

Hvis de klarer det, kan ikke Norge også få det til?

«Se til Island», fikk kulturminister Thorhild Widvey beskjed om fra filmfolk i Norge, før hun på fredag kunngjorde at vi får en insentivordning inspirert av Island.

Kulturministeren dro aldri til Island for å se på ordningen der. Derfor gjorde NRK det for henne.

På skattejakt etter locations

Den hvite minibussen beveger seg gjennom det surrealistiske landskapet Island har å by på: spektakulære fossefall, varme kilder, sovende vulkaner, grønne innsjøer. En natur som er så vakker at man kunne mistenkt den for å være retusjert.

– Her er parkeringsplassen som «Game of Thrones» brukte da de var her, roper guiden på entusiastisk engelsk og peker på en tom grusplass midt ute i ødemarka.

Smarttelefonene popper opp langs vindusruta. Det skal filmes og fotograferes. Passasjerene fra Hviterussland, USA, Kina, Portugal og Storbritannia har betalt 500 kroner hver for den seks timer lange «Game of Thrones»-turen.

Alle vil til Island

Guiden heter Hafdis Karlsdóttir (32), men kaller seg Dee Dee for de engelskspråklige turistene. Firmaet hun jobber for, Gray Line, har holdt på med Game of Thrones-turen siden oktober.

Det er mer populært enn hun hadde trodd.

– Det er jo en av verdens mest populære serier. Alle har ikke sett serien, men det er mange som blir med på turen likevel. I oktober var det kanskje fire personer som ble med på hver tur. Nå er det rundt 20–30 stykker.

Hun er overbevist om at insentivordningen har vært et gode for Island.

– Alle vil til Island nå. Denne turen hadde ikke eksistert hvis det ikke hadde vært for insentivordningen. Det skaper arbeidsplasser og turisme.

Det lyder som et ekko fra norske næringslivsorganisasjoner og filmbransje.

– Insentivordningen er noe vi har jobbet for i tre år, og vi er veldig fornøyd med at Regjeringen ser viktigheten av en slik ordning når det gjelder markedsføringsverdien dette gir landet vårt, sier NHO Reiseliv-direktør Kristin Krohn Devold om planene til den norske kulturministeren.

I en spørreundersøkelse gitt til turister svarte rundt 20 prosent at de hadde sett Island på TV og film før de bestemte seg for å dra til landet.

Penger, turister og proffere filmbransje

I flere år har norsk filmbransje og næringsliv ivret for å gjøre slik som Island: Å lokke flere store Hollywood-produksjoner til Norge. Men det har ikke latt seg gjøre uten virkemiddelet som stadig flere europeiske land tar i bruk – nemlig en insentivordning.

Bak det tørre, økonomiske ordet «insentivordning» ligger det lovnader om økt turisme, en større og mer profesjonell filmindustri og større inntekter til statskassa.

Ikke bare kan det dukke opp flere turister i Norge – folk som jakter etter innspillingsstedene de har sett på TV mens de legger igjen penger etter seg. Men det vil også tiltrekke seg internasjonale filmstjerner og profesjonelle filmarbeidere som kan gjøre norsk film enda bedre.

Askesky eller filmindustri?

– Vi ser for oss en ordning på europeisk nivå, lik den som er på Island, med mellom 20 og 25 prosent, fortalte kulturminister Thorhild Widvey da hun presenterte filmmeldingen på fredag.

Til tross for at alle har bedt Widvey se til Island, så finnes det ingen konkrete tall på hva insentivordningen har brakt med seg av arbeidsplasser eller inntekter til Island.

Kan den økte turismen like gjerne være skapt av lav kronekurs og oppmerksomheten som askeskyen og den økonomiske kollapsen skapte?

Og hvordan vet man arbeidsplassene og inntektene ikke hadde dukket opp dersom man hadde gitt skattelette til en annen type industri?

Eksplosjon i budsjettet

Dette er noen av spørsmålene som gang på gang er blitt rettet til departementet for industri og innovasjon, som i øverste instans er ansvarlige for den islandske insentivordningen.

– Vi har alltid denne debatten. Den kommer garantert til å dukke opp i 2016, neste gang insentivordningen skal evalueres, sier industriministeren Ragnheiður Elín Árnadóttir til NRK.

For tre år siden betalte islandske myndigheter 12,4 millioner norske kroner til produksjoner som ble filmet på Island. I 2014 hadde utgiftsposten økt betraktelig, til 91 millioner kroner.

Det er en eksplosjon i budsjettet på over 633 prosent. Hvor mye som er kommet inn, er vanskeligere å beregne.

– Det er åpenbart at det går mye penger ut av statskassen, når 20 prosent av alle kostnader blir refundert. Men tanken er at vi får minst det samme beløpet tilbake til staten, pluss en sterkere filmindustri, sier Árnadóttir.

Hun sitter på kontoret i femte etasje i Reykjavik sentrum. Bak henne går de gamle fiskebåtene ut fra havnen, en industri som har vært en av de viktigste pilarene i islandsk økonomi.

Foran henne ligger utfordringen i å finne nye, innovative næringer som kan skape vekst i et land som fremdeles sliter etter den spektakulære økonomiske kollapsen i 2008.

I et land med begrensede næringsmuligheter har veksten i filmindustrien vært viktig, mener hun.

– Vi har sett en dramatisk vekst i film- og TV-produksjoner som har kommet fra utlandet. Det har gjort underverker for økonomien og filmindustrien vår, og det pågår en kontinuerlig teknologi- og kunnskapsutveksling. For et land som ikke har en egen filmskole, så har det vært en nødvendighet for filmbransjen.

«Føler» at det hjelper

Superkjendiser som Ben Stiller («Zoolander» «Starsky & Hutch») har vært på amerikanske TV-programmer, og proklamert sin kjærlighet for Island for millioner av seere.

– Solen går aldri ned der borte, og menneskene ser veldig bra ut, sa han i stolen til talkshow-vert Jimmy Kimmel.

En markedsføring som ikke kan måles i kroner og øre. Men selv om det ikke finnes harde tall, forteller ministeren på Island at de kan føle effekten.

– Reklameverdien, både for landet og for turistindustrien, er noe som er vanskelig å måle, men vi føler det. Vi merker at dette hjelper oss i arbeidet vårt. Og vi har fått en mye mer profesjonell filmindustri.

Nettopp for å vite, framfor å føle, har den islandske regjeringen bestilt en utredning som skal vise de økonomiske konsekvensene av insentivordningen. Rapporten skulle være ferdig 8. mai, men er blitt utsatt en rekke ganger og er ennå ikke klar.

– Rapporten vil forhåpentligvis vise at det er økonomisk lønnsomt for landet. Hvis ikke må vi tenke nytt og annerledes rundt insentivordningen.

Altså er det ikke hugget i stein at den islandske insentivordningen vil forbli slik som den er i dag.

Som en norsk småby

I den vesle kommunen Grindavik, har de 3000 innbyggerne fått besøk av et tysk filmcrew og et titalls busser med utstyr.

Det ser hverken menneske- eller arbeidsvennlig ut der de står vindskakke over filmkameraene. Vi er i slutten av mai, likevel borrer kulden og vinden seg inn i kroppen som om det skulle vært en iskald, norsk vinterdag i desember.

Ute står filmarbeiderne i sorte dunjakker og skjerf dratt opp til under øynene mens de varmer hendene rundt små pappkrus med kaffe. De er på oppdrag for å lage en tysk TV-film i to deler, den foreløpige tittelen er "Death in Westfjord", og med seg på laget har de en tysk stjerne som vi ikke får lov til å nevne navnet på.

– Været har vært vanskelig, om jeg skal være ærlig. Island har testet oss. Men det er bra å være her, det islandske teamet er fantastisk. Naturen og omgivelsene er helt spesielle, det er stort sett bare å sette opp kameraet og begynne å filme, sier den tyske regissøren Till Endeman.

Bak dem ligger lokalbutikkene Papas Pizza og Hår-Anna, samt den brune baren Kanturinn. Omgivelsene kunne vært hentet fra en liten, forblåst og forglemt bygd i Nord-Norge. Men det er en liten, forblåst bygd på Island som nå skal våkne til liv på tyske TV-skjermer.

– Det var den tyske kringkasteren som ga penger til å lage filmen. Akkurat nå blir skandinaviske filmer og TV-serier bare mer og mer populære. Så vi bestemte oss for å lage en tysk TV-serie på Island, rett og slett, sier regissøren før han forsvinner inn for å fortsette innspillingen.

– Vet ikke om det vil bli like bra i Norge

Temperaturen og tettstedene på Island ligner kanskje på det vi kjenner fra Norge. Men det er mye som skiller de to landene. Blant annet arbeidsmiljøloven, kronekursen og naturen.

Øya har isbreer, svarte sandstrender, fjellkjeder, varme kilder og en konstant tilgang på snø. Alt kan man finne innen en to timers radius fra Reykjavik, så lenge man flyr.

– Jeg har ikke peiling på om en insentivordning vil være en like stor suksess i Norge, sier Islands filmkommisjonær Einar Tomasson og ler.

Han er ansatt av industridepartementet for å reklamere for Island som innspillingssted, rekke hånden ut til de store Hollywood-studioene og sette dem i kontakt med lokale produksjonsselskap. Senest i forrige uke hadde han filmfolk på besøk fra Hollywood for å vise dem rundt på øya.

– Island og Norge har totalt ulike landskap. Men til syvende og sist tror jeg tror alt handler om økonomi. Filmstudioene ser på tallene. Det er ikke nok med en insentivordning, de ser også på kronekursen og hva arbeidskraften vil koste, sier Tomasson og peker også på at islandske filmarbeidere kan jobbe tolv timer seks dager i uken. I motsetning til norske arbeidere, som må holde seg innenfor 37,5 timer i uken.

– Når de norske politikerne knuser tallene, så får dere se om dette vil være lønnsomt for Norge. Det er ikke noe jeg kan si noe om.

Fornøyd fan

Den hvite bussen stopper. «Game of Thrones»-turen er kommet til sitt siste stopp. Foran et vikinghus-replika surrer hviterussiske Kiryl Faminou (25) en utstoppet rev rundt halsen.

Han tar på seg guidens medbrakte grønne, fotside kappe. Etter seks timers tur får han lov til å gjenskape en av scenene i «Game of Thrones», til ære for sitt eget iPhone-kamera og bildegalleriet på Facebook.

– Stedene får en annen tiltrekning når du vet at skaperne av filmene og TV-seriene har vært her. Jeg kan kjenne igjen stedene jeg har sett på TV-skjermen, det gir det en helt annen verdi, sier Faminou.

25-åringen har også vært i Norge, men der ble han ikke lenge.

– Jeg har vært i Norge i 24 timer. Det var det dyreste døgnet i mitt liv.