Alicia og Alex
Foto: Privat og Maia Østerud/NRK

Alicia fant seg selv som Alex

Som 11-åring var hun så fortvilet at hun prøvde å ta sitt eget liv. Tre år senere skjønte hun hva som ikke stemte. Hun var ikke Alicia, men Alex.

Lillesand, sommeren 2009: Alicia sitter på et kontor på skolen når moren henter henne. Alicia er bare elleve år, men hun har nettopp forsøkt å ta sitt eget liv. Når moren kommer inn døra, ser hun datterens bunnløse fortvilelse.

De vet det ikke da, men det skal bli starten på et nytt liv for Alicia.

– Det er som et sort hull, sier Alex Bjørnstad Larsen (17) om tiden rundt selvmordsforsøket for drøyt fem år siden.

Nå heter han ikke lenger Alicia-Katrin, men Alexander Kristian.

Alex går i andre klasse på videregående, på medier og kommunikasjon. Stemmen er mørk, han har skjeggstubber. I fjor vår begynte han behandlingen som gjør kroppen hans til den han føler seg som: En mann.

NRK har fulgt Alex i prosessen, radiodokumentaren kan du høre her.

Alex er langt fra alene om å ønske om kjønnsbekreftende behandling. Rikshospitalet meldte i fjor at antallet barn og unge i behandling er doblet på fem år, til 110 barn.

Hadde Alex tidligere fått vite om transseksualitet, hadde han kanskje ikke trengt å bli så fortvilet at han forsøkte å begå selvmord.

Men det var et tilfeldig møte som gjorde at Alex endelig skjønte at han var født i feil kropp.

Fødselsannonsen da Alicia ble født.

Nyfødte Alicia-Katrin sammen med faren Kyrre, moren Aileen og broren Mads. - Vi venta lenge, men det var verdt det, skrev foreldrene i fødselsannonsen i desember 1997.

Foto: Faksimile fra avisen Fremover

Etterlengtet lillesøster

Narvik, desember 1997: Endelig får storebrødrene Mads og Stian en lillesøster. Pappa Kyrre Larsen tenker at det er helt perfekt med en liten jente, nå har de en av hver, det er en fin balanse.

Det var veldig emosjonelt når hun først kom. Vi hadde jo venta en stund på jenta vår.

Kyrre Larsen

– Det var veldig emosjonelt når hun først kom. Vi hadde jo venta en stund på jenta vår, sier Kyrre.

Alicia da hun var rundt halvannet år.

Alicia da hun var rundt halvannet år. Som liten var hun glad i alt som hadde fart, hun skulle gjerne være først ned bakken.

Foto: Privat

Lille Alicia ble en humørspreder med masse futt og fart. Hun var høyt og lavt hele tiden. Foreldrene syntes ikke at hun var noe annerledes enn andre små jenter. Hun kunne like gjerne leke med dukker som med brødrenes leker, og var veldig omsorgsfull.

At hun ikke likte å kle seg i kjoler eller skjørt, tenkte de lite på. Og det var heller ingen som tenkte over at hun likte best å være sammen med gutta.

– Jentene og guttene var ganske mye sammen. Det er sånn det er å gå på barneskolen, det er ikke så mye fokus på det med kjønn, sier Alex.

Ensom

Men alt ble mye vanskeligere da familien flyttet fra Narvik helt til Lillesand, i januar 2008. Pappa Kyrre hadde fått ny jobb.

På den nye barneskolen var det mer skille mellom jenter og gutter. Guttene spilte fotball i friminuttene, mens jentene fant på andre ting, de var opptatt av sminke og klær. Alicia følte seg ikke hjemme noen steder.

Alicia da hun var rundt ti-elleve år.

Alicia er rundt ti eller elleve år på dette bildet. Foreldrene skjønte at hun ikke hadde det bra, men de klarte ikke å finne ut av hva det var.

Foto: Privat

– Jeg husker jeg gikk hjem fra en venninne, og da tenkte jeg at alt hadde vært så mye bedre hvis jeg bare var gutt. Det var den løsningen jeg hadde, sier Alex.

Alicia følte seg usikker på seg selv. Det kom noen kommentarer fra jentene. De lurte på hvorfor hun ikke var som dem, hvorfor hun ikke gikk i samme klær som dem.

Jeg prøvde jo en liten stund å være som de vanlige jentene, helt til jeg skjønte at det ikke funka for meg. Det var ensomt.

Alex Bjørnstad Larsen

– Jeg prøvde jo en liten stund å være som de vanlige jentene, helt til jeg skjønte at det ikke funka for meg. Det var ensomt, sier Alex.

I Narvik spilte hun fotball. Det sluttet hun med i Lillesand. Hun følte at hun verken kunne være med på jentelaget eller guttelaget.

Gløden slukket

Foreldrene skjønte at Alicia ikke hadde det bra.

– Når vi ser bilder av Alicia da hun var yngre, var det veldig mye energi i ungen. Det lyste i øynene. Men på et tidspunkt slukket gløden. Både vi som foreldre og broren prøvde å støtte henne, finne ut av det. Men jeg opplevde at Alicia selv ikke skjønte hva det var, sier mamma Aileen Bjørnstad.

Alex husker følelsen av å ikke passe inn, stå utenfor.

– Det var en jentegruppe og en guttegruppe, det var ikke noe midt imellom. Men jeg ble stående midt imellom, sier han.

Før selvmordsforsøket på skolen hadde ikke Alicia fortalt noe til foreldrene om hvordan hun følte. Nå begynte utredningene og psykologtimene. Psykologene hjalp lite, syntes Alicia.

Hun følte seg tung, til bry for mamma og pappa. De gikk gjennom mange runder sammen for å finne ut hvorfor hun følte at hun ikke passet inn. Var hun lesbisk? Eller var det noe annet?

Alex spiller gitar.

- Når psykologen ikke hjalp, så var det musikken som hjalp, sier Alex. Han begynte å spille gitar da han var tretten år.

Foto: Privat

Vendepunktet

Heldigvis hadde Alicia også gode opplevelser. Hun begynte i skolekorpset, fikk et sted å høre til der hun ble akseptert som den hun var.

I åttende klasse møtte Alicia også en eldre gutt som forandret livet hennes.

Etter at de hadde kjent hverandre en stund, skjønte denne gutten at Alicia kanskje var som ham. Han fortalte Alicia at han ble født med jentekropp, og var til utredning for behandling på Rikshospitalet.

– Han fortalte om det å være transseksuell. Da skjønte jeg at det var det jeg var. Jeg følte at jeg ikke lenger var alene, sier Alex.

Etter å ha snakket med vennen, visste Alicia at hun ville skifte kjønn.

– Han fortalte at det var en ganske lang prosess, at det var hardt, men at det var verdt det. Jeg følte at det var den eneste veien jeg kunne gå for å bli lykkelig, sier Alex.

Han begynte hormonbehandling da han ble 16 år, og vil ta kjønnsbekreftende operasjoner når han fyller 18 år.

Velger åpenhet

Alex sier at han aldri hadde hørt om transpersoner før han møtte den andre gutten, og hadde heller ikke lært om det på skolen.

Han vil gjerne hjelpe andre i samme situasjon. Derfor velger han åpenhet.

Alex sitter med mamma og pappa

Alex med foreldrene Kyrre Larsen og Aileen Bjørnstad utenfor huset i Lillesand.

Foto: Maia Østerud / NRK

Foreldrene har hele tiden støttet ham. Men de legger ikke skjul på at det til tider har vært tøft at jenta deres er blitt gutten deres.

– Det er klart det er litt sorg over det, at vi en gang hadde en nydelig liten jente, og at vi nå ikke har en jente i familien lenger. Men det viktigste nå er tross alt at Alex har det best mulig. Og når han vil bli gutt er det fokuset, at vi skal støtte ham i å nå det målet. Men Alicia er ikke der lenger, sier Kyrre.

Aileen synes det var en befrielse å få noe konkret å forholde seg til.

– For meg var det egentlig bare godt å finne ut av hva det var, så vi kunne ta tak i det, sier hun.

Men møtet med systemet har vært vanskelig, mener Aileen. Hun har skrevet denne kronikken på Ytring.

Alex føler at livet langsomt blir bedre, han føler seg mer som seg sjøl.

– Jeg er på rett vei, sier Alex.

Portrett av Alex i caps.

Alex sier dette til andre unge som vurderer kjønnsbekreftende behandling: - Det er en ganske tung prosess, og kan være smertefullt både fysisk og psykisk. Men når du har kommet gjennom det er det verdt det, sier han.

Foto: Maia Østerud / NRK

– Mangler kunnskap

På et kontor på Grønland i Oslo sitter Tone Maria Hansen, daglig leder for Harry Benjamin ressurssenter. Hun er glad for at Alex og andre forteller om sin erfaring. Selv fortalte hun ingen at hun var født i feil kropp før hun var over 30 år. Nå jobber hun heltid for å informere andre om tematikken.

– Vi mangler veldig mye kunnskap og informasjon, både når det gjelder dem som blir født i feil kropp og generelt innenfor kjønnsidentitetstematikk. Dette er myndighetenes ansvar, sier Hansen.

Mange av dem som opplever å bli født i feil kropp, sliter også psykisk, viser en svensk undersøkelse fra Statens folkehälseinstitutt. Halvparten av de transseksuelle oppga at de hadde overveid selvmord, mens 21 prosent oppga at de hadde forsøkt å ta sitt eget liv.

Tone Maria Hansen

Tone Maria Hansen, daglig leder for Harry Benjamin ressurssenter.

Foto: Harry Benjamin ressurssenter

– Det er fortsatt mye tabu rundt dette, ikke minst fordi folk ikke helt forstår hva det handler om, sier Hansen.

Hun mener at begrep som transseksuell og andre transbegrep er stigmatiserende, fordi det ofte forstås som noen annet enn en kvinne eller mann. Det er ikke uvanlig at man tror det handler om en mann som kler seg i kvinneklær.

– Det er ikke noe galt med menn i kvinneklær, men det er helt feil når det gjelder dem som får kjønnskorrigerende behandling på Rikshospitalet. Alex er ikke en jente i gutteklær, han har en klar identitet som mann, sier hun.

Informerer på nettet

– Barn og unge får primært informasjon fra myndighetene om transseksualisme via internett, skriver Anna Bjørshol i en e-post til NRK.no.

Hun er avdelingsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Anna Bjørshol

Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Foto: Nyebilder.no

LHBT-senteret i Bufdir er myndighetenes kunnskapssenter for seksuell orientering og kjønnsidentitet, og formidler informasjon gjennom www.lhbt.no og www.ung.no.

– Hva gjør myndighetene for å sikre at transpersoners psykiske helse blir ivaretatt?

– Det mangler fortsatt kompetanse blant helsepersonell om kjønnsidentitetstematikk, transseksualitet og transpersoner. Helsedirektoratet gir årlig støtte til «Rosa Kompetanse» som er et undervisningsprogram for å øke kompetansen hos helsepersonell, sier Bjørshol.

Hun er opptatt av ord og begreper knyttet til feltet.

– For noen er det riktig å si at de er født i feil kropp, for andre er det riktig å identifisere seg som transperson. Det er viktig å være oppmerksom på at betegnelser som oppleves som uproblematiske av enkeltpersoner kan oppleves som nedsettende og krenkende av andre, sier Bjørshol.

LES OGSÅ: Dobbelt så mange vil skifte kjønn

LES OGSÅ: – Transpersoner blir sviktet av helsevesenet