Hopp til innhold

Joikere redd for plagiering

I dag finnes det tusenvis av joiker i Sápmi, så mange at de yngre kvier å komponere nye joiker, fordi de kan bli beskyldt for plagiat.

Risten Marja Anne Gaup

Her sitter Risten Marja Anne Gaup(16) bak morens symaskin. Her bruker moren å joike mens ho jobber, forteller hun.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– Jeg joiker i lag med venninnene mine, men jeg joiker ikke på en scene, sier Risten Marja Anne Gaup.

I samiske tradisjon er det vanlig at samiske barn får enkle barnejoik. Noen får det før de kan snakke, slik som Risten Marja Anne i Kautokeino.

– Jeg lagde «dovdna», en barnejoik til datteren min før hun fylte ett år, forteller moren hennes Inga Susanne Gaino.

Gaino forteller at alle ungene i hennes familie har fått personjoik veldig tidlig.

Hør radiosaken på nordsamisk

Opptil 6000 joiker kanskje flere

Risten Hætta

Risten Hætta

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

I dag finnes det tusenvis av joiker i Sápmi. Det kan Risten Hætta bekrefte.

– Jeg kan en god del joik, og lytter mye til gamle og nye opptak. Jeg antar at det finnes mer enn 6000 joiker i hele Sápmi, hvis ikke flere, sier Hætta.

Spesielt i kjernen av Sápmi finnes det masse joiker.

– Det finnes mange dyktige joikere i flere samiske bygder, som Kautokeino, Karasjok, Nesseby og Tana. I tillegg er joik utbredt både i Sverige og Finland, sier Hætta.

– Redd for å lage nye joik

Det finnes så mange joiker at den unge Risten Marja Anne er litt betenkt når hun blir spurt om hun kunne tenkt seg å lage en ny joik.

– Jeg er redd for å lage ny joik, fordi den kan ligne på andres personjoik, sier hun.

Hva skjer hvis din nye joik ligner på en annen personjoik?

– Det kan hende at jeg blir konfrontert med en anmodning om å endre tonene i joiken, men det kan også hende at ingen bryr seg, sier hun.

Selv om den unge joikeren ikke har lagd en ny joik, så er hun sikker på at hun vil komponere i fremtiden.

Hun er oppvokst med flere joikere i familien og for henne er den eldgamle samiske musikkfremførelsen en viktig tradisjon.

– Flere ungdom tar kontakt før SGP

Risten Hætta opplever at mange unge tar kontakt med henne før påmeldingsfristen til Samisk Grand Prix (SGP) går ut.

SGP er en årlig sang- og joikekonkurranse som blir arrangert i Kautokeino under påskefestivalen.

– De unge som komponerer ny joik pleier å ta kontakt med meg før SGP. De vil rådføre med meg om dette er en plagiat eller ikke, sier hun

Risten synes at det er veldig trist at unge joikere er redd for å stille opp i konkurransen med ny joik.

Hun skulle ønsket å se flere unge deltakere i den årlige joikekonkurransen.

– De unge er utrolig dyktige og noen har særdeles god stemme. Det er jo trist at de unge kvier seg, fordi vi trenger å få en utvikling, det er alltid stas å høre nye joiker, sier Risten Hætta.

Umulig å unngå plagiering

Moren til Risten Marja Anne synes ikke det er så nøye hvis en ny joik inneholder toner som ligner litt på en eldre joik.

– De skal bare lage nye joiker, og ikke være redd for hva andre mener, sier Inga Susanne Gaino.

Gaino mener at det er umulig å lage en joik som ikke ligner litt på en annen joik.

Datteren smiler og er med på tonene til moren, og legger til.

– Det som er viktig er å legge til musikk på joiken enda. Da blir det bra, sier Risten Marja Anne.

Korte nyheter

  • Nammaduvvon dieđainstituhtaid searvvi ságadoallin

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi lea válljen Pirita Näkkäläjärvi ságadoallin čuovvovaš golmma jagi badjái.

    Näkkäläjärvi doaibmá dálá dilis Sámedikki ságadoallin ja lea maiddái nákkosgirjedutki.

    Näkkäläjärvi lea leamaš Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvvi stivrra várrelahttun jagi 2023 rájes, dieđiha Yle Sápmi.

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi earret eará nanne instituhtaid doaibman vejolašvuođaid ja lasiha ipmárdusa instituhtaid doaimmaid váikkuheamis.

    Suoma Sámedikke presideanta Pirita Näkkäläjärvi.
    Foto: Suoma Sámediggi
  • FeFo lea almmuhan dieđuid Finnmárkku ealgabivddu birrra

    Alimusriekti ii vel leat cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Nu lea ge ain eahpečielggas galgá go dušše Finnmárkkuopmodat (FeFo) hálddašit ealgabivddu Finnmárkkus, vai gártá go juogadit dán barggu Kárášjoga gieldda ássiin.

    FeFo lea otne almmuhan ahte sii dat goit ráhkkanit ealgabivdoválaid juohkimii, go dál lea juo miessemánnu.

    Dán jagáš ealgabivddu almmuheapmi lea maŋiduvvon vuorddedettiin duomu Kárášjoga áššis, muhto mii leat gergosat almmuhit bivddu nu jođánit go duopmu lea celkon, čállá FeFo.

    FeFo:s lea buorre jáhku ahte duopmu boahtá miessemánu mielde. Seammás eai loga sáhttit vuordit almmuhemiin, jus duopmu ádjána vel eanet.

    Danne lea FeFo mearridan ahte maŋimusat miessemánu 27. beaivvi goit almmuhit bivddu, ja ealgaválaid ohcanáigemearri gártá de geassemánu 6.beaivvi.

    Ealgaválaid vuorbádeapmi gárttašii de geassemánu gaskamuttus.

    Jos duopmu boahtá árabut, de sirdašuvvá maid ohcanáigemearri, čállá FeFo.

    Ođđajagimánus dat almmuhii FeFo ahte sii eai dán jagi almmut ealgabivddu, ovdalgo Alimusriekti lea cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Dát eaddudii olu olbmuid.

    En elgokse ble felt i karasjok under elgjakten 2019 av Lemet Johanas Nystad
    Foto: Lemet Johanas Nystad
  • Cuoŋománus ii leat Davvi-Norggas leamaš 33 jahkái nu buolaš go dán jagi

    – Čoavddatmohkis Kárášjogas mihtidedje - 32,9 gráda cuoŋománu 5. beaivve. Nie buolaš ii leat 33 jahkái leamaš cuoŋománus Norggas.

    Nu muitala Meteorologálaš instituhta dálkkádatdutki Jostein Malmen NRK:i.

    Mannan mánus ledje 17 nu gohčoduvvon buolašolahusa Norggas, ja eanemus buolaš lei Finnmárkkus.

    Golggotmánu rájes diibmá leat dálkkádatdutkit oaidnán ahte Norggas ja Skandinávias eanaš lea leamaš čoaskásat dálkkit go dábálaččat. Eurohpás muđuid lea ges leamaš nuppe láhkai. Doppe lea leamaš lieggasat dálki go ovddit jagiid.

    Karasjok
    Foto: Nils John Porsanger / NRK