Hopp til innhold

Vil bygge ni kraftverk

500 millioner kroner vil Finnmark Kraft bruke på utbygging av småkraftverk. Disse kan gi strøm til 5.000 husstander.

Orosjohka i Lebesby

Orosjohka i Lebesby er en av elvene Finnmark Kraft vil bygge ut.

Foto: Finnmark Kraft

John Masvik

Administrerende direktør John Masvik.

Foto: Finnmark Kraft

– Vi har vurdert en rekke steder i Finnmark, og disse er blant de beste. De fleste vil gi god lønnsomhet, sier administerende direktør John Masvik i Finnmark Kraft AS til NRK.

Selskapet har gjennomført en forstudie av vassdragene i fylket. På bakgrunn av dette er ni prosjekter valgt ut. Det er ennå ikke gjennomført befaringer eller gjort tekniske vurderinger av plassering og utforming av kraftstasjoner, rørgater eller inntaktsdammer.

– I høst får vi laget de nødvendige utredningene som vil ligge til grunn for å søke om konsesjon for prosjektene, opplyser Finnmark Kraft i et brev til Sametinget og Finnmark fylkeskommune.

Strøm til 5.000 husstander

Direktør Masvik sier det vil koste mellom 400 og 500 millioner kroner å bygge småkraftverkene.

Ni vassdrag i kommunene Loppa, Alta, Kvalsund, Porsanger, Berlevåg, Gamvik og Lebesby er med i utbyggingsplanene. Her er kart og nærmere detaljer om de forskjellige stedene (kilde: Finnmark Kraft).

– Småkraftverkene vil kunne produsere 100 GWh (gigawattime). Dette gir strøm til omtrent 5.000 husstander. Altakraftverket er for eksempel seks ganger større enn det vi planlegger. Vindmølleparken på Havøygavlen produserer 90 GWh, forteller direktør John Masvik til NRK.

Han tror det kan gå mellom tre til fem år før byggeprosjektene er i gang.

– God dialog med reindrifta

Finnmark Kraft AS vil ta initiativ til registrering av kulturminner. Allerede tidlig i startfasen av planleggingen har selskapet hatt tett dialog med de berørte reinbeitedistriktene.

Orosjohka i Lebesby

Orosjohka i Lebesby er en av ni vassdrag som planlegges utbygd.

Foto: Finnmark Kraft

– I alle prosjektene vi skal arbeide med i Finnmark, skal vi være først i kontakt med reindrifta. Næringen er jo tilstede i alle områdene hvor vi arbeider i. Småkraftverkene er små arealinngrep sammenlignet med vindmølleparker, og derfor er det enklere å forholde seg til disse prosjektene, sier John Masvik.

Styremedlem i Finnmarkseiendommen (FeFo), Nils Johan J. Gaup synes Finnmark Kraft AS er et forbilde for andre selskap.

– Jeg liker måten selskapet arbeider på. De har innledet dialog svært tidlig. Dessuten har de tatt signalene fra reindrifta på alvor og stoppet prosjekter som reindriften har vært imot, sier han til NRK.

Gaup mener det er viktig at det lages helhetlige planer for samtlige utbyggingsplaner som får innvirkning for reindrifta.

– Mange utbygginger som hver for seg er små, kan gi skape alvorlige problemer for oss. Derfor er det viktig med en helhetlig oversikt, sier han.

Korte nyheter

  • Lea ráhkadan dihtorspealu ubmisámegillii

    Les på norsk.

    Dihtorspeallu ubmisámegillii lea gieskat almmuhuvvon Ruoŧas. Spealu namma lea «Geävrrie».

    Hástalussan sutnje guhte speallá spealu, lea ahte sámi rumbu lea gártan muhtun dávvirvuorkái Frankriikkas.

    Sara Ajnnak ja Anna Nutti Wiandt dat leaba čállán dihtorspealu muitalusa.

    – Dákkár speallu ii gávdnon dalle go ledjen nuorra ja háliidin oahppat sámegiela. Nu ahte dát dál gávdno lea juo stuorra vuoitun mu mielas, dovddaha Sara Ajnnak SVT:ii.

    Ubmisámegiella lea ON giella- ja kulturorganisašuvnna Unesco áitojuvvon gielaid listtus. Sámit sihke Norggas ja Ruoŧas áŋgiruššet garrasit vai giella seillošii.

    Loga maid Markus birra, guhte sávvá ahte su mánná oahpašii ubmisámegiela, vaikko son ieš ii dan beassan oahppat (julevsámegillii.).

    Sara Ajnnak i studio sapmi
    Foto: Tanja Norbye/NRK
  • Dataspill på umesamisk er lansert

    «Geävrrie» er navnet på dataspillet på umesamisk som nylig er lansert i Sverige. Spillet handler om at en samisk tromme har havnet på et museum i Frankrike.

    Sara Ajnnak og Anna Nutti Wiandt er manusforfattere til dette dataspillet.

    – Slike spill fantes ikke da jeg var ung og ville lære meg samisk, så bare at det nå eksisterer er en seier i seg selv, sier manusforfatter Sara Ajnnak til SVT Sápmi.

    Umesamisk står på Unescos liste over verdens mest truede språk. Umesamer både på norsk og svensk side av Sápmi jobber iherdig for å ta tilbake språket.

  • Dutkan Mørerittus: UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas

    Molde allaskuvlla dutkanprošeavttas boahtá ovdan, ahte UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas. Nu dieđiha dutkanneahttaaviisa Forskning.no (dárogillii).

    Biebmoluosas lea dán áigge unnit D-vitamiidna go ovdal. Mearradutkaninstituhta dutkit navdet diesa leat sivvan dat ahte fuođđaris, mainna luosaid bibmet, leat unnit mearraávdnasat ja danne maiddái unnit omega-3 buoidesivrra.

    Diet dutkanprošeakta Moldes, mii lea gávpot Møre- ja Romsdal fylkkas oarje-mátta Norggas, čađahuvvui UVB-čuovggain mii lei biddjon bajábeallai daid biebmanrusttegiid gos biebmoluossaveajehat vuojadit.

    Dán čuovgga vuođul D-vitamiidna lassánii viđa geardde eanet, go dain biebmoluosain, main ii lean seamma čuovga.