Hopp til innhold

– Positivt av Landbruksministeren

Norske Reindriftssamers Landsforbund, NRL syns det er positivt at rovdyrproblemet tas på alvor.

I jervens rike
Foto: Picasa 2.6

– At landbruksminister, Lars Peder Brekk tør å gå ut med offentlig kritikk av sin egen regjering, er veldig positivt, sier nestleder i NRL, Inge Even Danielsen.

Han håper at kritikken får positive resultater.

Inge Even Danielsen

Nestleder i NRL, Inge Even Danielsen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

LES OGSÅ: Vil ha færre rovdyr

Usikker på troverdigheten

Danielsen er likevel usikker på om reineierne fortsatt blir trodd selv om ministeren nå refser sin egen regjering.

– Vi har skrevet brev om at det er for mange rovdyr og store tap, og venter på svar fra regjeringen, sier nestelederen i NRL.

HØR: Inge Even Danielsen

Landbruksminister, Lars Peder Brekk (Sp) sier at man nå må bruke ressurser på å finne ut hvordan man best kan bevare en overlevelsesdyktig beitedyrnæring her til lands.

Trøndersk Matfestival 2009

Landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp).

Foto: Kristin Agerlie / NRK

– Flere og flere legger ned virksomheten sin, og det må vi gjøre noe med, sier Brekk.

Ministeren kommer med utspillet etter at Direktoratet for Naturforvaltning melder at det felles flere bjørner enn noensinne her til lands.

Han slår fast at rovdyrbestanden har økt de siste årene.

HØR: Landbruksminister Lars Peder Brekk

– Må få oversikt over bestanden

Danielsen mener man i første omgang må få en oversikt over den reelle bestanden.

– De tallene myndighetene opererer med i dag, er altfor lave, sier han. Dette er ting reindrifta har påpekt over lang tid. Danielsen sier at det nå må jobbes for saken, for NRL har ikke tenkt å gi seg.

Korte nyheter

  • Bođii 65:in turn EM:as

    Les på norsk.

    Peder Funderud Skogvang bođii 65:in dán jagi turn Eurohpá-meašttirgilvvuin Riminis Itálias.

    Dan čállet Norges Gymnastikk- og Turnforbund iežaset neahttasiidduin.

    Pederis ledje moadde boasttuvuođa, mat dagahedje ahte ii šaddan dat buoremus gilvu dán vuoro, čállá searvi. Almmáiolbmuid junior ja senior gilvvut leat miessemánu 24. beaivvi rájes gitta 28. beaivái.

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.