Aarebrot, som er professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, viser til at dersom både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag skulle velge å bryte forhandlingene under jordbruksoppgjøret, vil landbruket få statens første tilbud som resultat. Det er et demokratisk problem, mener han.
– Den automatikken må vi gjøre noe med. Det er ikke bare bøndene som har staten som motparten. Det har også alle statens ansatte, men de har en helt reell streikerett, sier Aarebrot til Nationen.
LES OGSÅ:
– Må få ta i bruk samme virkemiddel som andre
Forhandlinger mellom partene i arbeidslivet er en sentral del av den norske modellen, mener Aarebrot, som synes det er på tide at bønder får lov til å ta i bruk samme virkemidler som andre yrkesgrupper.
– Jeg husker landbruksstreik, det er et våpen bøndene burde ha. Stortinget har fratatt bøndene det våpenet, sier Aarebrot.
Han viser til at bønder i dag kun har mulighet til å aksjonere, ikke streike.
– Uheldig at den ene parten får det siste ordet
Generalsekretær i Per Skorge i Norges Bondelag sier dagens system kan være uheldig.
– At Aarebrot definerer dette som et demokratisk problem er interessant. Vi som opplever det i praksis har kjent på denne ubalansen over tid, og han setter greit ord på det.
Aarebrot mener også at det bør benyttes en uavhengig megler i jordbruksoppgjøret. Det er generalsekretær i Per Skorge i Norges Bondelag enig i.
– Vi har lenge ønsket et meklingsinstitutt. Det er uheldig at den ene parten får siste ordet før saken blir sendt over til Stortinget under et landbruksoppgjør. At en ikke har mulighet til å komme tilbake etter et brudd, mens den ene parten har full rett til å legge frem sitt opplegg for Stortinget gir den ene parten en fordel.
Landbruksdepartementet ønsker ikke å kommentere Aarebrots utspill.
LES OGSÅ:
|