– PC-ene er som en dårlig hviterussisk traktor

– Etter en stund lærer vi å kjenne igjen de gode maskinene. Har du litt flaks og er raskt ute, får du en som virker, sier Halvard Dæhli Unnerud (15) og kikker mot de glisne hyllene på det lille pc-lageret.

– De fleste er som en «Belarus», en dårlig hviterussisk traktor som ikke vil gå, skyter Tore-André Øverby (15) inn fra døråpningen. I hendene holder han en gammel IBM som mangler tre taster.

Halvard og Tore-André er henholdsvis formann og nestformann i elevrådet på Spydeberg ungdomsskole i Østfold. Sammen med de ansatte deler de 235 elevene rundt 50 datamaskiner. I praksis er det bare 25 av maskinene elevene disponerer som virker.

De to ungdommene er frustrerte over det dårlige datautstyret på skolen. Så frustrerte at de vil ha ordføreren til å tilbringe en arbeidsdag på skolen.

– Så får han se hvordan vi har det her på «Spydebergs største arbeidsplass», sier Tore-André og setter den slitne datamaskinen tilbake på hylla.

Elevrådet har allerede vedtatt forslaget, og invitasjonen vil snart bli sendt ut, sier han.

– Lavmål

Ungdomsskolen på Spydeberg er ny og flott. Av det opprinnelige skolebygget fra 60-tallet er det bare noen gamle murvegger som er bevart. Bygningen ble totalrenovert i 2010, men datautstyret holder en helt annen standard enn resten av skolen.

– For seks, sju år siden var vi en foregangsskole på data. Vi lå langt over snittet i Østfold, sier Magne Tronstad, som er rektor på ungdomsskolen.

Men siden da har verden gått videre, sier han og smiler oppgitt.

– Dataparken vår er på et absolutt lavmål. De eldste pc-ene vi bruker i undervisningen er over ti år gamle, forteller han.

– Av og til føles det litt som å stille i et Formel 1-løp med en gammel bil. I tillegg mangler vi «bensin», sier han.

Det verste er nemlig nettet, eller mangelen på nett, forteller Tronstad. Skolen har trådløst nett, men kapasiteten er for dårlig til at mange kan være koblet på samtidig. Ofte bryter det sammen eller går for sakte til at de kan bruke det i timene.

– Maks 15 kan være koblet på samtidig. Det betyr at hvis to klasser skal jobbe med noe, så blir nettet så tregt at det i utgangspunktet er bortkastet, forklarer Tronstad.

I høst forsøkte de å avholde de nasjonale prøvene i engelsk på data, men nettet brøt sammen midt i. Nå står skolen oppført med et dårlig resultat fordi bare halvparten av elevene fikk levert en fullstendig besvarelse.

• Les: Halve timen går til pålogging

Får nytt utstyr?

– Jeg kunne jo sagt opp en lærer og fått på plass det vi trenger på den måten, men slik skal det ikke være. Skole handler jo ikke bare om utstyr. Å undervise handler om møte mellom elever og den gode læreren.

Tronstad sier han er svært fornøyd med både kunnskapen og ambisjonene til sine ansatte, også når det kommer til IKT. Både intensjonene og lysten til å prøve nye ting er absolutt tilstede. Men utstyret finnes altså ikke, sier han.

– Vi har flinke lærere som både kan og gjerne vil bruke nettressursene som finnes der ute, men så bryter utstyret sammen. Det er frustrerende og skaper en apati hos både elevene og oss som underviser.

– Hvorfor har det blitt slik hos dere?

– Jeg tror ikke det er viljen det står på. Jeg opplever vel egentlig at alle i kommunen vil få orden på dette. Det er nok en blanding av dårlig økonomi og at vi kanskje ikke er flinke nok til å kommunisere behovene våre til politikere og de som leverer utstyr. Vi er lærere, ikke teknikere. Da er det ikke alltid like godt å vite hva vi egentlig trenger.

Han tror og håper situasjonen snart skal bedre seg. For bare noen dager siden hadde han det han karakteriserer som «et fruktbart møte» med et utvalg av Spydebergs politikere, forteller han. Der ble han oppfordret til å melde tydelig fra om behovet for både nye pc-er og et bedre nett.

– Så får vi bare se om det løser seg, sier rektoren og smiler.

Ujevnt fordelt

Ifølge en IKT-studie fra EU, har Norge blant den beste digitale utstyrsparken i Europa. Samlet sett har vi flest pc-er per elev, raskest internett og flest digitale kameraer. Det kommer også frem at ingen bruker skole-pc mer enn norske elever.

Tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) viser at antallet elever per PC har sunket jevnt de siste årene. I 2008 måtte rundt fire elever dele hver datamaskin, men sist skoleår hadde dette tallet sunket til under tre.

Men de digitale godene er svært ujevnt fordelt. Noen skoler, som ungdomsskolen på Spydeberg, har knapt internett eller maskiner som virker. Andre skoler flommer nærmest over av pc-er, nettbrett, smarttelefoner og annet moderne utstyr.

• Her kan du sjekke PC-tettheten i din kommune (Tallene er fra 2012):

• Les også: Vil ikke detaljstyre skolene

Digital «drømmeskole» i Drammen

I Drammen, en liten togtur fra Spydeberg, er virkeligheten nemlig en helt annen. I likhet med ungdomsskolen i Østfold er også Marienlyst skole ny og flott. Begge ble bygget i 2010, men når det kommer til det digitale, stopper likhetene.

Når NRK besøker skolen, har en 8. klasse quiz i mattetimen. Lærer Andreas Arntsen stiller spørsmål som vises via en prosjektor på en tusjtavle. Elevene sitter med hver sin laptop, nettbrett eller smarttelefon, der de både kan se og besvare spørsmålet.

På skjermen er det en klokke som teller ned. Jo fortere de svarer riktig, jo bedre score. Lærer Arntsen viser rett svar, og umiddelbart ser elevene poengscore og hvordan de ligger an i forhold til resten av klassen.

Noen jubler, andre klør seg i hodet. Er det mange som har svart feil, bruker lærer Arntsen tid på å diskutere hvordan de har tenkt.

En skulle kanskje tro at bare de beste synes en slik quiz er gøy, men det virker ikke slik. Engasjementet er stort og det diskuteres heftig innimellom. Én trykker feil og klager over at han har falt ut av spillet og mistet alle poengene sine, men i det store og hele er hele klassen med og viser stor entusiasme.

Alle har PC og nett

Grunnen til at klassen kan gjøre dette, er at alle har pc og at skolen har god nettilgang. Alle de 550 elevene kan leie pc gratis av kommunen. Dette er en ordning på alle ungdomsskolene i Drammen.

Hvis det er noen elever som ikke har pc hjemme, kan de også låne med seg hjem. For på Marienlyst har de flere datamaskiner enn elever.

Den eneste kritiske merknaden de har når det gjelder pc-ene, er at siden elevene har den samme pc-en fra 8. til og med 10. klasse, blir de litt utdatert etterhvert.

– Siden utstyrssiden er så bra, er vårt fokus på hva vi skal bruke det til. Hvilke digitale verktøy som fungerer best, sier Per Christian Knøvl Rasmussen og Geir Forbord, to av avdelingslederne på Marienlyst som begge brenner for riktig bruk av IKT i skolen.

Klare regler for PC-bruk

– Vi bruker ikke IKT hele tiden. Bare der det er nyttig. Elevene bruker ikke pc i alle timer, og læreren må ha kontroll på bruken. Derfor legger vi vekt på digital klasseledelse. I mine timer er det forbudt å gå på Facebook. Hvis noen gjør det, er de uten pc i en uke! Men det har bare skjedd to ganger på seks måneder, forteller Rasmussen.

Det sentrale er at det digitale er en del av undervisningen i faget. Derfor samarbeider lærerne om bruken av IKT i undervisningen.

– Vårt mantra er at det skal være lik kvalitet på timene. Derfor har vi to timer med seksjonsmøter i uka der lærerne jobber sammen og de digitale oppleggene spres, forklarer IT-ansvarlig Per Christian Knøvl Rasmussen.

Gjennomsyrer hele undervisningen

På Marienlyst er også lærebøkene digitale. En av elevene demonstrerer hvordan hun kan understreke i gult og skrive i margen på e-boka i RLE.

Flere av bøkene har også mulighet for å få lest opp teksten, noe som kan være en stor fordel både for elever med lesevansker og de som ikke har norsk som morsmål.

Skolen har også valgt å jobbe i delte dokumenter på Google Disk når det er gruppearbeid. Slik kan flere jobbe i samme dokument samtidig, og det blir lettere for lærerne å holde oversikt over hvor langt gruppearbeidet har kommet og hvem som har bidratt med hva.

– I mine øyne er kanskje den viktigste gevinsten vi får av IKT-satsingen at elevenes motivasjon og arbeidseffektivitet økes. De lærer å bruke gode verktøy på en måte som gjør dem til «gagns menneske» i 2014. Eller litt mindre flåsete, så vil disse gode verktøyene gjøre dem klare til å møte et arbeidsliv ingen av oss kan spå hvordan vil være, forteller Per Christian Knøvl Rasmussen.