Norsk SS-soldat var vakt i tysk dødsleir

Mange har hevdet, men få har kunnet dokumentere norske SS-soldaters nærhet til jødeutryddelsene og gasskamrene.

Amatørhistorikeren Tommy Natedal på Jevnaker har samlet brev, arkiver og intervjuet norske frontsoldater i en årrekke. Materialet hans er beretningene om hva nærmere 6000 frontkjempere gjorde i tysk tjeneste under den 2. verdenskrig.

De fleste frontkjemperne fikk en dom på rundt 3,5 år for landssvik etter at de kom hjem. Ingen har blitt dømt for krigsforbrytelser på Østfronten eller for å ha tjenestegjort i dødsleirer. Med årene har vitnesbyrdene og dokumentasjonen forsvunnet etter hvert som de overlevende tidsvitnene har gått bort.

Fra Buskerud til dødsleir

Men brevet fra en norsk SS-soldat fra Buskerud til sin onkel i Norge er et unntak. Stempelet på brevet viser at han befant seg i 4. kompani i den fryktede Mauthausen konsentrasjonsleir i august 1942.

Av hensyn til soldatens gjenlevende familie i Norge bruker NRK ikke navnet hans i denne saken.

I brevet til sin onkel skriver SS-soldaten lite om uhyrlighetene som foregikk i konsentrasjonsleiren, men skryter i stedet av leirens kosthold. Likevel vil han bort fra leiren så raskt råd er, og ber sin onkel om hjelp.

Mauthausen var en delvis selvstendig leir innen det såkalte Gusen-komplekset – en rekke konsentrasjonsleirer i Østerrike. Totalt skal det ha vært 71 000 fanger i Gusen-leirene fra 27 land – deriblant Norge.

Forsker Terje Emberland ved Holocaust-senteret mener brevet dokumenterer at norske SS-soldater var underlagt tysk kommando og kunne – som i dette tilfellet – bli beordret til tjeneste som var knyttet til gasskamrene og dødsleirene.

Studerte dødskrampene

Det som skilte leiren Mauthausen fra andre var byggingen av et gasskammer som begynte å gasse jøder og andre «uønskede» en gang mellom mars og mai 1942. Gasskammeret hadde en kapasitet på 120 fanger per gang. Totalt skal 3455 fanger endt sitt liv i Mauthausen på denne måten.

Den rasebesatte SS-sjefen Heinrich Himmler inspiserte selv Mauthausen det samme året. Leirledelsen arrangerte spesielle visninger for de prominente gjestene. Gjennom et lite vindu i gasskammeret fikk SS-topper som Ernst Kaltenbrunner og Baldur von Schirach studere de henrettedes dødskramper.

Dødsleir

Ifølge forsker og forfatter Matthew Kott som sammen med Terje Emberland skrev boka "Himmlers Norge", var Mauthausen en dødsleir. Fangene arbeidet under forferdelige forhold i et steinbrudd til det SS-kontrollerte selskapet DEST.

De som ikke kunne arbeide ble henrettet øyeblikkelig. De som var arbeidsdyktige jobbet til de stupte. Anslagsvis regner man med at omkring 10 000 mennesker endte sine liv her.

Matthew Kott mener at nordmannens tjeneste for SS i Gusen gjør ham medskyldig i krigsforbrytelser:

– Som SS-mann innebærer hans tjeneste i Gusen massive forbrytelser mot menneskeheten. Nordmannen kan ha vært medskyldig i å drepe mennesker fra hele Europa, også Norge, sier Matthew Kott.

Denne brutale virkeligheten reflekteres også i etterkrigsoppgjøret. Nordmannens sjef, SS-kommandant Fritz Miroff i 4. kompani, ble dømt til døden etter krigen. Heinz Vaessen, som også var en ledende offiser i 4. kompani, slapp med tre år.

Mangelfull dokumentasjon

Gusen-museets Gregor Holzinger forteller at vaktstyrken i Mauthausen til å begynne med besto av 600 mann i mai 1940, men i 1945 var 3000 soldater fordelt på 13 avdelinger i vaktstyrken.

Holzinger presiserer at det var et visst skille mellom vaktene som tilhørte den indre krets – som hadde den daglige kontakt med fangene – og SS-vakter som nordmannen, som voktet leiren fra utsiden. Vaktene i den indre krets var de mest brutale, mens Holzinger sier at det var vanlig at SS-vakter fra utsiden ble beordret til å delta i eksekusjonspelotonger som henrettet fanger.

Holzinger forteller at den mest vanlige tjenesten for soldater som den norske SS-mannen, var vakttårntjeneste. Disse skjøt fanger som forsøkte å flykte.

I motsetning til Kott er ikke Holzinger like kategorisk, når det gjelder å knytte nordmannen til dødsleiren. Dette har sammenheng med at de ikke finner navnet hans i sine arkiver.

Holzinger forklarer dette med at de har minimalt med dokumentasjon før oktober 1942 – da nordmannen tjenestegjorde i Mauthausen. I perioden etter og frem til 1945 er situasjonen en annen. Fanger smuglet informasjon ut av leiren som ble brukt som bevis mot de ansvarlige SS-kommandantene i Mauthausen-rettssakene som ble avholdt i konsentrasjonensleiren Dachau.

De fleste SS-folkene som hadde vært i leiren, nektet også for at de hadde deltatt i noen form for mishandling av fangene. Derfor har det derfor vært vanskelig å knytte den enkelte SS-soldat til krigsforbrytelser.

SS-soldaten døde for noen få år siden. NRK har vært i kontakt med familien hans. De forteller at han aldri fortalte dem om sin tjeneste i konsentrasjonsleiren Mauthausen – og at han sjelden snakket om sin tid i SS.