En vanlig dag trekker vi her i Norge kanskje kortet for 300 kroner i en butikk der vi bor. I handleposen ligger «det aller nødvendigste»: middag, brød, melk og litt annet som må til.
For store deler av verdens befolkning er virkeligheten en helt annen.
Fattigdom i FN-sammenheng er en type nød det er lenge siden vi har sett i land som Norge. Det handler rett og slett om overlevelse. Tall fra FN viser at rundt en milliard mennesker lever i det som blir betegnet som ekstrem fattigdom. Den magiske grensa er satt ved det du får kjøpt for 1,25 dollar i USA.
Rundt en tier. Hver syvende verdensborger har ikke en gang såpass å leve av.
– Fattigdom er ikke uunngåelig. For første gang i historien ser vi nå at det er mulig å utrydde den ekstreme fattigdommen i verden, sier tidligere utviklingsminster Erik Solheim til NRK.no.
Ekstrem framgang i Kina
FNs tusenårsmål om å halvere ekstrem fattigdom i verden før 2015 ble nådd to år før tiden. Men FNs tiltak kan ikke ta så mye av æren for det.
VIDEO: Enige om å utrydde fattigdom
For det er først og fremst den enorme veksten i Kina og Sørøst-Asia som utgjør den store forskjellen.
I Kina var det 60 prosent fattige for tjue år siden. Nå er tallet rundt 10 prosent.
– Målet er nådd samlet sett, men situasjonen er fortsatt alvorlig. Spesielt i Afrika sør for Sahara, der en urovekkende stor andel lever i absolutt fattigdom, sier kommunikasjonssjef Torbjørn Urfjell i FN-sambandet til NRK.no.
- LES OGSÅ: Mange av tusenårsmålene blir ikke nådd
Kommer ikke fattige afrikanere til gode
Sør for Sahara lever nesten halvparten av innbyggerne i ekstrem fattigdom.
– Det skyldes ikke mangel på økonomisk vekst, for det er stor økonomisk framgang i Afrika. Men veksten kommer ikke de fattige til gode, sier Urfjell.
Han ser en tydelig tendens til at nettopp fordeling blir et sentralt tema når FN nå skal sette seg nye mål for å redusere fattigdommen.
– Det er åpenbart at afrikanske ledere har vært mindre opptatt av fordeling enn det vi har sett i mange andre land, fortsetter han.
- LES OGSÅ: 2,6 millioner barn dør av sult
Sparer på bistandsbudsjettet
Finanskrisen har ført til at flere land har redusert bistanden til utviklingsland i senere tid.
– Hvorfor tror dere det vil påvirke fattigdomsbekjempelsen?
– Bistand er bare én av metodene som skal til. Til syvende og sist handler det om politikken i hvert enkelt land, sier Urfjell.
– Men det er viktig å huske på at bistand også kan brukes til for eksempel å sette fattige land i stand til å inndrive skatt fra utenlandske selskaper som henter ut naturressurser. Det er ikke alt som kan løses med politiske vedtak i hvert enkelt land, utdyper han.
– Mangel på vilje
Erik Solheim tror nøkkelen til å utrydde fattigdom ligger i en kombinasjon av bistand fra rike land, mer handel og en omfordeling av verdens goder.
– Opp gjennom historien har det vist seg å være en universaloppskrift som alltid har fungert. Det er fred, en velfungerende stat som kan gi stabilitet og en rimelig fordeling av velstand og et næringsliv som kan sysselsette befolkningen og skape investeringer, sier han.
Han tror det største hinderet ligger i mangelen på vilje til å gjøre de nødvendige grepene som må til for å utrydde fattigdom.
– Utviklingen går i riktig retning, og viljen er nok til en viss grad til stede. Men det må nok dessverre mobiliseres en mye større politisk vilje hvis vi skal klare å nå dette målet, avslutter han.