Hopp til innhold

Utenlandsk agent hjelper Russland med atomavfall

Bellona Murmansk er stemplet som utenlandske agenter i Russland. Samtidig er miljøorganisasjonen vertskap for en stor atomkonferanse med russiske myndigheter.

Nils Bøhmer

Nils Bøhmer, daglig leder i Bellona.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Siden starten av 1990-tallet har Bellona arbeidet med atomavfallsproblem på Kola.

For tre uker siden kom beskjeden om at miljøorganisasjonen er rammet av den kontroversielle agentloven, som stempler ikke-statlige aktører som mottar penger fra utlandet som utenlandske agenter.

Stemples som agenter

Samtidig er Bellona denne uken vertskap for en stor atomkonferanse i Murmansk sammen med Rosatom, det statlige russiske byrået for kjernekraftindustri.

Her deltar blant annet politikere fra den russiske nasjonalforsamlingen, samt russiske atomeksperter og sivilt samfunn.

– Det er jo et paradoks at vi den ene uken er stemplet som utenlandske agenter, mens neste uke kan vi samarbeide med russiske myndigheter. Men jeg tror samtidig det sier noe om hvor store nyanser det er i det russiske samfunnet. I tillegg viser det også hvor viktig Rosatom ser dette opprydningsarbeidet og at Bellona spiller en viktig rolle i dette arbeidet, sier Nils Bøhmer, daglig leder i Bellona.

Murmansk

I mange år har Bellona Murmansk vært en av de viktigste stemmene for miljøet på Kolahalvøya. Nå er de stemplet som utenlandske agenter av russiske myndigheter.

Foto: Bjørn Sigurdsøn / Scanpix

Russlands største atomavfallsplass

I Andrejevabukta, fem mil over grensen fra Norge, er det lagret store mengder brukt reaktorbrensel og annet radioaktivt avfall etter den sovjetiske ubåtflåten. Norge og andre land samarbeider med Russland om opprydningsarbeidet, som er beregnet til å koste 1,1 milliarder euro.

Andrejevabukta er det største lageret Russland har for brukt atombrensel. Brensel fra rundt 100 ubåtreaktorer er lagret i midlertidige og falleferdige bygg, flere av dem fra 1970- og 1980-tallet.

– Dersom det skulle komme en lekkasje fra dette anlegget, enten til Barentshavet eller det skulle oppstå en brann og vi får utslipp til luft, så vil det fort ramme norske nærområder. Derfor er det i Norges egen interesse å sikre dette atomavfallet, sier Bøhmer.

Norge har bidratt med mellom 100 og 200 millioner kroner til oppryddingsarbeidet i Andrejevabukta, opplyser direktør Ole Harbitz i Statens strålevern.

– Vi gjør dette for vår egen sikkerhet. Dette lageret ligger nær Norges grense og lagringen ikke er tilfredsstillende. Dette skal bort, og det bidrar vi til, sier Harbitz.

Bellona vil åpne nytt kontor

Bellona ser nå på flere måter å videreføre sitt miljøarbeid i Nordvest-Russland på.

– Vi kommer til å opprette en ny organisasjon i Murmansk som gjør at våre russiske kollegaer kan fortsette å jobbe i Murmansk. Og at vi kan fortsette arbeidet vårt i regionen med uforminsket styrke, sier Bøhmer.