I mars 1994 etablerte Bellona seg i Murmansk.
– Vi lå i flere uker ved havn i Murmansk og tok båt til de stengte områdene ved Novaja Semlja. Der russerne hadde drevet med atomprøvesprengninger i flere ti år, sier Frederic Hauge som stiftet Bellona.
- LES OGSÅ:
– Vi tok oss til steder hvor ingen andre kunne
Frederic Hauge og Nils Bøhmer, som er atomfysiker i Bellona ser tilbake på de 20 årene.
– Dette var rett etter murens fall og troen på demokrati og en ny tid var sterk. Vi tok oss til steder hvor ingen andre kunne komme, forteller Hauge.
Men kort tid etter etableringen begynte problemene.
– Vi ville lage en rapport som dokumenterte alt av atomavfall som lå uforsvarlig lagret. Vi samlet sammen både offisielle og uoffisiell informasjon, sier han.
- LES OGSÅ:
Brøt seg inn på KGB-kontoret
Rett før rapporten skulle publiseres kom anklagene om spionasje. Atomrapporten som kom ut i 1996 ble den første som visste hvor mye atomavfall som russeårene hadde dumpet rundt om på Kolahalvøya.
– Kontoret vårt ble tømt og vår medarbeider Aleksander Nikitin ble anklaget for høyforræderi. All dokumentasjon var borte. Så vi tok like godt og gikk inn på KGB kontoret og stjal datamaskinene tilbake, forteller Hauge.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
