Veien ut

Han hadde en slags kontroll. Selv om han i gjennomsnitt drakk en sekspakning øl daglig, så kom han seg på jobb. Få visste hvor avhengig han var, at han fint kunne finne på å drikke øl før frokost. Uke etter uke, år etter år med samme mengde alkohol - det gikk greit.

Til kontrollen gradvis glapp, og ting viste seg å ikke være helt på stell, likevel.

Hver mulighet han fikk, ble brukt til å kjøpe mer alkohol. Økonomisk begynte det å bli trangt. Og forholdet til kjæresten? Ikke optimalt, det heller. Det kunne ikke fortsette.

– Jeg kunne bytte personlighet. Ikke bli voldelig eller noe sånt, men frekk. Kjip, rett og slett, sier studenten til NRK.

For «Kristian» var det uaktuelt å slutte å drikke helt, selv om han skjønte at det måtte en endring til. For han trengte hjelp. Hvor skulle han starte?

Avhold eller ingenting

Tradisjonelt sett har det vært én måte å behandle alkoholmisbruk på - totalavhold.

I åtti år har Anonyme Alkoholikere benyttet seg av det de kaller et tilfriskningsprogram, hvor medlemmene følger tolv trinn for å komme seg ut av misbruk.

Et opplegg de mener fungerer.

– Det krever villighet og innsats, sier daglig leder på AAs hovedkontor til NRK.

Første trinn handler om å innse problemene man har, at alkoholen har tatt overhånd:

Så følger elleve trinn for å komme seg ut av avhengighet. Det innebærer blant annet å sette opp en liste over dem de har gjort noe vondt mot, og jobbe for å gjøre det godt igjen. Her kommer ingenting gratis.

– Alkoholproblemer underbehandles

Mens omtrent halvparten av folk som sliter med depresjon får behandling, er vi nede i under ti prosent hos personer med alkoholproblemer.

Å kutte ut alkoholen helt er antakelig en for høy terskel for mange. Nettopp derfor oppfordrer Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) til å se på alternative metoder, som økt medikamentbruk.

I 2013 kom en ny pille på markedet, som hjelper folk å redusere bruken av alkohol, uten at de trenger å slutte helt. Da effekten på pillen skulle undersøkes, var det var det de som drakk alkohol tilsvarende en og en halv flaske vin per dag som hadde best effekt av medikamentet. Ellers viste studien at pillen har begrenset effekt.

Legemiddelverket har godkjent tabletten, og sier det er nokså få som bruker den.

Det kan ha sammenheng med at få leger har hørt om den og at den er kostbar, den er ikke på blå resept. Hos Seraf tror forskningsdirektøren at det også ligger et moralsk aspekt ved dette.

– Det handler nok noe om at misbruk oppfattes som noe som er ens egen feil. At folk er skyld i sine egne problemer og derfor bør betale selv, sier Jørgen Bramness hos Seraf til NRK.

For er det greit å behandle avhengighet med piller, og så fortsette å drikke?

Anonyme Alkoholikere sier de ikke tar stilling til denne type problemstilling, verken for eller mot. Men rehabiliteringsplanen de benytter seg av, innebærer ikke bruk av medikamenter.

Dyr pille

Da «Kristian» gikk til fastlegen og ba om hjelp, var det Antabus han spurte etter. Den gjør at man rett og slett begynner å kaste opp. Legen foreslo Selincro.

«Kristian» tar en tablett et par timer før han vet at han skal drikke alkohol, noe som gjør at han føler seg mett etter fire-fem enheter. Før var han oppe i et tosifret antall øl - han var rett og slett redd for ikke å bli full nok. Nærmest umettelig.

Medisinene gjør at han blir tørr i munnen. I begynnelsen fikk han også søvnproblemer. Han beskriver tablettene som en krykke mens han jobber seg ut av avhengigheten, for dette er ingen langvarig behandling. Og det koster også i kroner, han har ikke sjans til å finansiere den selv. Allerede har det gått flere tusen kroner til medisin.

– Det hadde aldri gått uten moren min. Jeg tror ikke dette er mulig for de som ikke har noen som kan bidra økonomisk. Jeg har vært heldig der, men så heldig er det jo ikke alle som er, sier han.

Og når én tablett koster det samme som to halvlitere, må han virkelig ville dette. Så spørs det om han kan klare å stole på eget hode.

– Folk tror man velger alkoholen selv, og til en viss grad gjør man kanskje det. Så blir det en avhengighet, og da styrer man det ikke selv lenger. Sånn er det bare.

– Alt for tradisjonelt

Diskusjonen rundt behandling av alkoholproblemer har til tider vist seg å være et minefelt. Ved Universitetet i Oslo holder professor Fanny Duckert til. Da hun allerede på 1970-tallet stilte spørsmål ved etablerte sannheter som at en alkoholiker aldri mer kunne drikke alkohol, ble det bråk, blant annet fra avholdsbevegelsen.

I 2016 mener Duckert fremdeles vi ser på rusfeltet på en alt for tradisjonell måte.

– Utviklingen går framover, men det skjer overraskende langsomt, sier Duckert til NRK.

Hun har jobbet innen rusfeltet i flere tiår, et felt også hun mener i stor grad er preget av moralisme. For det er fremdeles ganske skamfullt å ikke mestre alkohol på samme måte som «alle» andre.

Duckert mener begreper som «alkoholisme» og «alkoholiker» baserer seg på gammeldags tankegods om at man har en spesiell type lidelse og er en spesiell mennesketype.

– I dag vet vi at alkoholproblemer finnes i alle grader og varianter, og at det er store forskjeller på folk med alkoholproblemer, sier hun.

Hun etterlyser fleksible løsninger for den det gjelder, fordi det er forskjellige veier både inn og ut av dette.

– På alle andre felt er alle opptatte av å starte der selv klienten er, men her tenker man at man skal gjøre det som behandleren mener er best for dem. Ofte mener behandleren at det beste er å slutte å drikke helt, men det fungerer ikke for alle, sier professoren.

Hun har flere klienter som bruker Selincro, med varierende resultat. Mens noen har hatt stor glede av det, har andre ikke hatt noen effekt i det hele tatt.

For dette er ingen mirakelkur.

– Dette er ingen «quick fix», men et tilskudd i et behandlingsopplegg, sier hun.

– Vil klare det

«Kristian» har gått på medikamenter siden sensommeren. Perioden hvor han måtte ta tabletter daglig er over, nå er det mer ved behov.

Han går ei spennende tid i møte.

Vil det gå fint å trappe ned pillebruken? Hvordan vil kroppen reagere? Og ikke minst – vil han kunne stole nok på seg selv til å slippe å bruke medikamenter? Dra på fest og ikke drikke mer enn noen få øl?

Han føler han har litt å bevise, kanskje spesielt overfor hun som finansierer tablettene.

– Mamma bruker tusenvis av kroner på dette. Da er det for jævlig hvis jeg skal gå tilbake til start igjen etterpå. Jeg vil bare ha det normalt, som andre folk. Det er målet, sier «Kristian».