Tiden står stille i Tsjernobyl

Fredag er det 27 år siden den største atomulykken i moderne tid.

Vi må tilbake til 26. april 1986: Atomkraftverket i Tsjernobyl, 10 mil utenfor byen Kiev, rystes av kraftige eksplosjoner. Denne gangen har tester som skal vise hvor lenge reaktoren kan kjøres uten ekstern kraftforsyning, gått fryktelig galt.

Reaktor 4 står i full brann og pøser ut radioaktivitet i store mengder. 31 av de som jobber på kraftverket dør etter relativt kort tid.

Legger lokk på alt

Redningsarbeidet kommer seint i gang. Informasjonsarbeidet enda seinere. Det skal gå to døgn før omverdenen får kjennskap til katastrofen, som langt fra er under kontroll.

Betonglokket på reaktoren har blitt blåst av i eksplosjonen. Det skal gå ti dager før brannen endelig slukkes. Da har den brennende reaktorkjernen ligget åpen like lenge, med en røyksky som strekker seg til over en kilometer opp i lufta.

Anslag vurderer utslippene til å være over 400 ganger det som ble utløst under bombingen av Hiroshima. Frykten ligger ikke bare over Sovjet, men over hele den nordlige halvkule. Ingen vet hva konsekvensene vil bli.

I norske Valdres stoler ikke folk på Sovjets måleapparater, som skal fange opp strålefaren. Innbyggerne velger å samle inn penger til private apparat.

Nye sykdommer

Tilbake til ulykkesstedet: De risikerer livene sine, de flere hundre tusen arbeiderne som blir sendt inn for å rydde opp i området. Mange av dem jobber uten beskyttelsesutstyr. Flere tusen får i seg dødelige stråledoser i løpet av kort tid.

I ettertid fastslår Verdens helseorganisasjon at 6000 barn i Ukraina, Hviterussland og Russland har fått kreft i skjoldbrukskjertelen som følge av ulykken. Flere kan det bli. Disse barna var i alderen null til fire år da reaktoren eksploderte.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

SE VIDEO: – Vanskelig å forklare sykdommene

I Ukraina blir det dessuten født barn som bare får små tuster av hår på hodet. Ingen finner noe annet svar på hvilken sykdom dette skyldes.

I tillegg er det påvist angst og depresjon hos befolkningen som bor nærmest.

– Som en krigssone

Helt siden 1999 har det vært mulig for publikum å besøke atomkraftverket, som har fått navnet «Exclusion Zone». Denne sonen går 30 kilometer rundt selve kraftverket, og omringer byen Pripyat, som nå er som en spøkelsesby.

Det vil ta 300 år før radioaktiviteten er så lav at man kan bo her.

Relativt få har vært villig til å ta risikoen med å besøke anlegget.

Våren 2013 bestemmer likevel den franske fotografen Helene Veilleux seg for reise til Tsjernobyl og Pripyat. Hun vil dokumentere hvordan det ser ut, snart 30 år etter.

– Jeg gikk inn i en krigssone, forteller hun til NRK.no.

De tomme gatene, tause bygningene og ikke minst all rusten forteller om de enorme kreftene som har vært i sving.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Selv bor hun bare tre mil unna en aktiv atomreaktor hjemme i Frankrike. Turen til Tsjernobyl førte til mange nye tanker.

– Jeg tenker mye på hvilken pris den fremtidige generasjon kanskje må betale. Dette er en kamp vi mennesker ikke kan vinne, mener hun.

NRKs korrespondent i Russland, Hans-Wilhelm Steinfeldt, har også besøkt Tsjernobyl. Denne reportasjen er fra 2012:

VIDEO: – Lekker så det suser

Radioaktivt stoff i Norge

Befolkningen i Valdres var ikke bekymret uten grunn. For heller ikke Norge ble spart for strålingen. Vinden gjorde at store mengder radioaktivt cesium regnet ned over nettopp Valdres, Jotunheimen, Trøndelag og Nordland etter ulykken.

Det radioaktive stoffet ble tatt opp av planter og sopp, som dyr på beite spiser. Resultatet er at sauen må nedfôres i minst fem uker etter at den har vært på beite, som i Trøndelag.

25 år etter ulykken ble det nemlig fremdeles målt radioaktivt stoff i vegetasjonen i Berdal i Sør-Trøndelag, uten at dette skal være direkte farlig.

Er du interessert i mer stoff om Tsjernobyl-ulykken? Besøk NRK Skole her.