Dagen da Japan smeltet

Men det verst tenkelige scenario fra Japan, det har hendt før.

For 66 år siden satt forskere og politikere sammen for å planlegge akkurat den katastrofen som nå forhåpentligvis ikke kommer.

De vurderte fram og tilbake, men så ble de enige.

Det var mot slutten av den annen verdenskrig. USA ville få et kjempende Japan til å overgi seg. Så de slapp en atombombe over Hiroshima.

De visste hva de gjorde. Byen ville bli lagt i grus, og de fleste som skulle dø ville være sivile, kvinner og barn. Strålingsfaren ville ta dem som ikke omkom av ødeleggelsene.

Harry S. Truman signerte vedtaket. Han var USAs nye president og ansvarlig for forbrytelsen.

Krigens mørke ideer

Når du kjenner på angsten fra de siste dagers Japan-bilder, det er da du begynner å lure.

Er det mulig for normale mennesker bevisst å utsette hundretusener sivile for en slik handling? Svaret er ja.

De mest siviliserte vi trodde vi kjente dengang, amerikanerne, gjorde det.

Men de ble advart. Det kom en bekymret henvendelse til presidenten fra en teoretisk fysiker som snakket engelsk med tysk aksent. Det var han som hadde laget ligningen E=mc2, om forholdet mellom masse og energi. Altså teorien som gjorde en slik bombe mulig.

Men advarselen fra Albert Einstein gjorde ikke noe inntrykk, for det var den samme Einstein som allerede i 1939 hadde sendt brev til president Roosevelt og oppfordret ham til å utvikle nettopp denne bomben, til bruk mot det Tyskland han hadde rømt fra.

Det er i krigens ondskap at de mørkeste ideer blir til.

«Lillegutt»

Likevel, hvordan kunne de? Krigen var nesten slutt, Japan var i ferd med å gi opp.

I det amerikanske kartrommet rådet en kjølig logikk. De summerte farene mot konsekvensen av å la være.

Krigens avslutning kunne bli blodig. Mange amerikanske liv kunne gå tapt. En atombombe, en eneste, ville kanskje stanse det ragnarokk som hadde herjet verden i seks år.

6. august 1945 går bombeflyet Enola Gay på vingene med en last, «Lillegutt».

Bomben veide ett tonn, herav 64 kilo med uran. 580 meter over bakken ble bomben detonert.

Den laget en ildkule på over en million grader Celsius. Temperaturen i militærbyen Hiroshima steg til 4000 grader. Den varme trykkbølgen smeltet biler og bygninger og gjorde mennesker til støv. Byen forsvant. Ingen pipe sto igjen, som i Dresden og Berlin.

Alt var borte, også 140.000 mennesker. Og så kom de usynlige gammastrålene, som skulle ta dobbelt så mange liv.

Forbrytelse mot menneskeheten

Det var kvart over åtte den samme morgen. To jenter står på kjøkkenet et godt stykke unna, og ser et voldsomt hvitt lys. Så blir det varmt. De går ut, og finner døde i gatene.

Det er akkurat som alt liv er utryddet. Hva har skjedd? Hvem har gjort dette?

I norske aviser står det at bomben forårsaket ufattelige ødeleggelser. «Det er som en dampveivals har kjørt gjennom Hiroshima» skrev Verdens Gang.

Men de skrev ikke om strålingsfaren. De beskrev en bombe som var større enn alle andre. De visste ikke at det verste var det som skulle komme.

Men de som slapp den visste. Adskillige forskere døde under forsøkene og eksperimenteringen som gikk forut for Hiroshima.

Og da de så resultatet, hva gjorde de da?

Tre dager senere gjorde de det igjen, over Nagasaki, siden det var skyfritt og lett å treffe.

Når en slik handling - et massemord - blir utført som del av et omfattende og systematisk angrep rettet med vitende mot sivilbefolkning: Da er det en forbrytelse mot menneskeheten. Men ingen amerikaner ble noen gang tiltalt.

«Ulykken nå, med jordskjelv, tsunami og atomfare er den verste siden den annen verdenskrig» sier japanske myndigheter.

Høflig unnlater de å utdype, men vi vet hva de tenker på.