Hopp til innhold

Unge tvinges til studier

Det trange arbeidsmarkeder gjør at mange unge må velge skolebenken framfor jobb.

Studenter på sommerskole på Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Studenter på sommerskole på Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Foto: Mathilde Torsøe/NRK

Rektor ved Høgskolen i Vestfold, Petter Aasen

Rektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Petter Aasen.

Foto: Kristine Masdal Aadne / NRK

– Arbeidsmarkedet for ungdom er strammere enn tidligere, noe som gjør at arbeid man tidligere kunne få uten utdanning, ikke lenger er et like godt alternativ. Derfor søker de seg heller til utdanning og investerer i det for framtiden, sier Petter Aasen, rektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold har søkertallet økt med over åtte prosent siden i fjor.

Oppfordrer unge til utdanning

At arbeid ikke lenger er et like godt alternativ, bekreftes av NAV sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt.

– Det er vanligvis slik at dersom arbeidsmarkedet er svakt, eller forventninger om at tidene skal bli dårligere, ser mange utdanning som et tryggere valg enn å søke seg mot arbeid, sier Åsholt.

– Det har også vært skrevet mye om det svake arbeidsmarkedet. Nesten daglige oppslag i mediene om hvor dårlig det kan gå, og det kan påvirke mange, sier Åsholt.

NAV oppfordrer også ungdom til å velge mer utdanning.

– Vi tror ikke det kommer til å gå så dårlig med arbeidsmarkedet, men vi tror at det vil være en fortsatt økning i ledigheten. Derfor anbefaler vi ungdom å ta utdanning, sier Åholt.

Rekordmange søkere på landsbasis

Nesten 128 000 personer har søkt høyere utdanning til høsten. Det er 8000 flere søkere enn i 2014, og tidenes høyeste søkertall.

Det er særlig sykepleierutdanningen og vernepleierutdanningen som er populære, med en økning på henholdsvis 17 og 21 prosent økning fra i fjor.

Tar lærerutdanning – i de store byene

Statsminister Erna Solberg presenterte i april gladnyheten om at lærerutdanningene øker i popularitet. Men det er fortsatt mange ledige plasser ved lærerutdanningene rundt omkring i Norge, med unntak av de store byene.

– Grunnskolelærerutdanning er et typisk eksempel på en studieretning som ikke fylles opp med det samme i de mindre byene, sier Aasen.

– Når de ser at de ikke får studieplass der, ser vi at de raskt da vender seg til andre institusjoner. Og slik jeg har forstått det, er HVB også i år et alternativ de vender seg til.

– Så du er ikke redd for at plassene ikke fylles opp?

– Nei, jeg er ikke det. De rapportene jeg har fått er at de fylles opp, også på studier hvor vi har vært litt spente, som for eksempel ingeniørutdanningene. Men vi ser også at ingeniørutdanningene i år fylles opp, sier Aasen

Fortsatt noen ledige plasser

– Vi har noen studier, både ved HVB og nasjonalt, som har vært vanskelig å fylle i utgangspunktet, men vi er heldige gjennom den sentrale plasseringen som HVB har i landet, at vi relativt raskt får fylt opp plassene, sier Aasen.