Hopp til innhold
Kronikk

Vil Afrika ha din gamle radio?

Å dumpe mange tusen tonn miljøfarlig avfall i Afrika er ingen god idé.

UGANDA

Når i-land sender brukte varer til fattige land, undergraves den lokale økonomien, mener kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto)

Foto: PATRICK OLUM / REUTERS

Millioner av FM-radioer blir kastet på dynga når Norge nå går over til digitale sendinger. Det er gode nyheter for dem som selger DAB- radioer, og en litt tristere nyhet for miljøet.

Kan vi ikke finne på noe bedre? Jo! Send dem til Afrika og fattigfranser i Øst-Europa. Borti der er det visst alltid mangel på saker og ting. Gjenbruk er bedre enn å resirkulere og det er flott hvis noen kan bruke det vi ikke lenger kan, sier overingeniør Tord Tjelflaati det interkommunale renovasjonsselskapet IVAR til NRK.

Gode nordmenn har alltid antennene stilt inn på Afrika, men det betyr ikke nødvendigvis at vi er på bølgelengde. Her kommer noen ting du bør tenke på før du sender den røde tivolien din på et lasteskip sørover.

Solidarisk søppel

Beregninger elektronikkbransjen har gjort, viser at de avlagte FM-radioene vil utgjøre mellom 25 000 og 30 000 tonn miljøfarlig avfall. I den grundige rapporten «E- waste», viser DanWatch hvordan vestens dumping av elektronikk-avfall i fattige land er i ferd med å bli en av de største globale truslene mot helse og miljø.

Når elektronisk søppel blir brent, brutt fra hverandre og tømt for verdifulle deler som kan selges videre, blir nemlig en cocktail av farlige kjemikalier og tungmetaller sluppet fri. Lederen for organisasjonen for miljøjournalister i Ghana, sier til DanWatch at landet hans er i ferd med å bli en dumpingplass for el-søppel fra Europa og USA. Mye kommer forkledd som gaver og bistand, men ved nærmere undersøkelser virker ikke tingene som blir sendt.

Hvis vi virkelig ville skape utvikling i fattige land, hvorfor tilby gårsdagens teknologi?

Å sende en radio til Afrika gir kanskje radioen et lengre liv, men alt ender jo på dynga til slutt. 30 000 solidaritets-tonn med norske FM-radioer betyr i sin tur 30 000 tonn med elektronisk avfall. Når bekymringen for dette avfallet er grunnen til å sende dem vekk, bør det også uroe noen at det samme avfallet blir sendt steder hvor de mest sannsynlig ikke blir gjenvunnet. Det bør ikke komme som noen overraskelse på noen at søppelhåndteringen i de fleste fattige land ikke følger samme strenge krav som i her hjemme.

Joseph på hjørnet

Så la oss tenke oss prosessen. Millioner av radioapparater samles inn fra norske bygder og byer. Så skal alle radioene til et hovedlager, pakkes forsvarlig ned i containere og skipes ut av Norge. Noen uker senere ankommer de en afrikansk havn hvor radioene skal losses og distribueres på en eller annen måte.

Men Joseph med den lille butikken på hjørnet lever av å selge radioer og mobiltelefoner. Han ser containerne komme i land og klør seg i håret: Hvordan i alle dager det skal gå med salget hans nå?

Kenya E-Waste

Kenyanske renovasjonsarbeidere sorterer elektronisk avfall som er samlet inn i slummen i Nairobi. «Hvis vi virkelig ville hjelpe, burde vi kanskje snudd det helt på hodet: sende tomme skip til Afrika og hente hjem 30 000 gammel elektronikk for å håndtere den trygt her i Norge stedet,» skriver kronikkforfatteren.

Foto: Ben Curtis / Ap

Organisasjoner som Verdens matvareprogram har for lengst begynt å avvikle eksport av mat fra USA og Europa til utviklingsland og kjøper i stedet av lokale produsenter for ikke å ødelegge markedet i regionen. Radioer er ikke noe annerledes. Å samle inn og sende radioer koster dessuten penger.

Kanskje Lizzy i Lesotho og Betty i Burundi heller ville hatt hundre kroner rett i hånden for å kjøpe en radio hos Joseph på hjørnet i stedet? Da ville jo stikk-kontakten hatt riktig form og volten riktig styrke også.

Gavens makt

Afrika er gjenstand for mange gode intensjoner og store lass med vare-solidaritet. Og det finnes mange bistandshistorier om mislykkede forsøk på å dele ut gaver. Fiskebåter med motorer som sluttet å virke – og ingen reservedeler til å reparere. Tørrfisk som råtnet i solen. Antikvariske norske lastebiler som knelte langs afrikanske landeveier.

En gave gitt i beste mening, kan ofte vise seg å bli litt annerledes enn man kanskje hadde sett for seg. Å avslå en gave blir i de fleste kulturer dessuten sett på som en avvisning av vennskap. Derfor er det heller ikke sikkert at noen vil finne på å takke nei til 30 000 tonn med radio, selv om det ikke nødvendigvis var det man ønsket seg aller mest.

Hvis vi virkelig ville hjelpe, burde vi kanskje snudd det helt på hodet: sende tomme skip til Afrika og hente hjem 30 000 gammel elektronikk for å håndtere den trygt her i Norge stedet. Og hvis vi virkelig ville skape utvikling i fattige land, hvorfor tilby gårsdagens teknologi? Teknologigapet mellom rike og fattige land er nettopp en av årsakene til at noen land alltid henger etter.

Og helt til slutt et lite tips før vi sender 30 000 tonn miljøfarlig avfall til Afrika og Øst- Europa. Noen land, som Ghana, Sør-Afrika og Latvia er allerede i ferd med å gå over til DAB.