Likestilling mellom menn og kvinner spiller en sentral og viktig rolle i samfunnsutviklingen. Kvinnenes deltakelse i norsk arbeidsliv fra tidlig på 1970-tallet og fram til i dag, har gitt store samfunnsøkonomisk gevinster.
I dag deltar både menn og kvinner aktivt i vårt samfunnsliv, og er godt representerte i alle samfunnslag. I lys av dette er derfor nedslående å vitne til tall som NRK har presentert, at over 7 av 10 norske moske-styrer ikke har kvinner i styrene. De fire største og eldste moskeene har ingen kvinner i sine styrer.
Det kan være flere årsaker til at det er slik, men det lar seg ikke benekte at det finnes moske-styrer som ikke ønsker kvinner i det øverste organet. Dette er uakseptabelt når vi vet allerede at mange kvinner i dag engasjerer seg aktivt i moskearbeid på ulike måter, og i noen tilfeller også er ledere for kvinnegrupper og ungdomsgrupper.
Dette er en likestillingskamp som vi må ta. Det er derfor riktig av byrådsleder Raymond Johansen om å kreve at kvinnepresentasjonen i disse styrene økes til minst 40 prosent. Det gjelder også styrer i andre trossamfunn.
Dette er ikke noe som er særegent for Norge. I Storbritannia sliter man med det samme. Der har paraplyorganisasjonen Muslim Council of Britain valgt å ta ansvar. Høsten 2018 startet de opp et seks måneder langt program for kvinner, kalt «Women in mosques development program», for å styrke kvinners deltakelse i styre og stell.
I USA og i Frankrike har flere muslimske kvinner engasjert seg selv for å kreve sin rettmessige plass i de øverste organene i moskéene. Det handler om at kvinner som brukere av moskeen har behov som best ivaretas hvis de har reell makt og påvirkning. Den formelle strukturen i en organisasjon har mye å si for hvem som bestemmer.
Arbeiderpartiets forslag er ikke et teologisk spørsmål. Det handler om likestilling. At kvinner og menn skal ha de samme rettighetene og mulighetene til å påvirke. Arbeiderpartiets forslag er ikke en begrensning i religionsfriheten, men en betingelse for å få offentlig pengestøtte.
Kvinner utgjør halvparten av befolkningen og besitter enormt mye kunnskap og erfaring. En bestemt andel kvinner inn i styrene handler om å ta et skritt i riktig retning for å bli kvitt det såkalte patriarkalske samfunnet som eksisterer noen steder. Dette forslaget handler om å styrke kvinners stilling i moskeene, gi de mer plass, og oppfordre de til å engasjere seg mer og ta ansvar og verv. Det vil uten tvil styrke moskeene og deres arbeid.
Dette vil også være med på å anerkjenne kvinner og deres viktige bidrag til samfunnet. Når religionen ikke begrenser kvinners tilgang til moskeene, må moske-styrer jobbe aktivt for at det ikke blir tilfelle.
Vi håper trossamfunnene er sitt ansvar bevisst, og tar de nødvendige grepene som trengs for å sikre at det er 40 prosent kvinner i styrene. På den andre siden er det betimelig at myndighetene stiller krav til moskeer og andre trossamfunn som mottar statsstøtte.
Hvis styrene i moskeene og i andre trossamfunn viser liten vilje til å gjøre noe med dette, og det ikke legges forholdene til rette for at kvinner føler seg velkomne, så er kutt i støtten et riktig virkemiddel.
