Vi krever handling!

Under spørretimen onsdag formiddag må statsminister Erna Solberg svare på spørsmål om krisen i luftambulansetjenesten. Myndighetene har ikke klart å ivareta forsvarlig samfunnssikkerhet og beredskap for befolkningen og helsevesenet på dette livsviktige området. Det kom ikke mye ut av høringen på Stortinget forrige uke. Tiltakene som er iverksatt er kostbare og til dels utilstrekkelige.

Dersom Lufttransport AS mister flere piloter risikerer vi at tjenesten bryter sammen etter sommerferien samtidig som vi går inn i en årstid med dårligere værforhold for ambulansehelikopter og etter hvert vinterstengte veier. Dette vil med stor sannsynlighet medføre alvorlige situasjoner hvor liv kan gå tapt.

Konkurranseutsetting årsak til krisen

Argumentet om at «tjenesten får et løft» skyldes ikke sjenerøse tilbud fra anbudsvinnerne. Det skyldes de økte kvalitets-spesifikasjonene i selve anbudskonkurransen. Krav til personell og beredskap er økt, men erfaring fra luftambulansetjeneste i Norge teller altså ikke. Et kvalitetsløft er også helt nødvendig dersom tjenesten skal være à jour med den teknologiske utviklingen siden forrige anbudskonkurranse for ti år siden. Dagens anbudspraksis greier ikke å holde følge med den kontinuerlige innovasjonen i en hverdag hvor utvikling av teknologi og IT går stadig raskere.

Konkurranseutsetting av en samfunnskritisk tjeneste er den direkte årsak til krisen vi nå opplever. Modellen for evaluering av anbudene hvor erfaring fra tjenesten ikke ble vektlagt og kvalitet bare ble vektet 60 prosent, fører til at vi nå står i en situasjon med stor usikkerhet om vi får piloter med relevant og avgjørende flyoperativ erfaring fra luftambulansetjeneste. Disse søker seg nå over til faste stillinger, med trygge ansettelser utover seks år, og bedre lønns- og pensjonsvilkår som i SAS, Norwegian og Widerøe.

Tre ting ble avklart under høringen

1. Direktør Lars Vorland i Helse Nord slo fast at de hadde sviktet og ikke klart å opprettholde sitt sørge- for-ansvar. Det var derfor de varslet eier, Helse- og omsorgsdepartementet som igjen ba Helsedirektoratet utløse nasjonale kriseplaner og sende militærhelikoptre mot nord.
2. Direktør Øivind Juell i Luftambulanstjenesten mente de løste oppgaven og hadde gjennomført en anbudsprosess slik det politisk er bestemt. Han kunne ikke se at noe kunne vært gjort annerledes.
3. Direktør Frank Wilhelmsen fra dagens operatør Lufttransport AS var klar: Hvis de ansatte ikke sikres, vil tjenesten bryte sammen. Hvis ytterligere 20 piloter, som har tilbud om jobb i andre selskaper, slutter på toppen av de 13 som alt har sluttet, da blir flyene stående på bakken.

Det hjelper verken med nye fly eller nye krav uten kvalifisert personell. Nøkkelen til en trygg luftambulansetjeneste er ikke nye fly eller nye krav, men kontinuitet og kompetanse på piloter og teknikere. Vi står nå i akutt fare for å miste svært verdifull og nødvendig erfaring som det vil ta lang tid å bygge opp på nytt.

Tre spørsmål står ubesvart etter høringen

1. Er det gjort formelle feil under anbudsprosessen?
2. Hvilket organ skal eventuelt granske det som har skjedd? Hvem er tilsynsmyndighet for Luftambulansetjenesten?
3. Kan Høie, Luftambulansen og lederne for de fire helseforetakene med sitt «sørge-for-ansvar» garantere forsvarlig nasjonal, kvalitetssikret leveranse og forsvarlig beredskap 24/7/365 for befolkningen fram til ny kontrakt med Babcock starter 1.8. 2019?

Hvis svaret på siste spørsmål er nei, slik både Juell, Vorland og ikke minst Wilhelmsens svar under høringen tydet på, må Høie gjøre noe drastisk for å unngå et særdeles tungt politisk ansvar for skade og i verste fall død som følge av manglende oppfyllelse av sørge-for-ansvaret. Høies sørge-for-ansvar som eier løses ikke med improviserte lappverk av kostbare krisetiltak som i sum raskt vil overstige krone-forskjellen mellom anbudsvinner og taper. Det må tas grunnleggende grep.

Tre forslag til Høie

1. Gi klare signaler om at dagens anbudspraksis skal opphøre og at arbeidsplasser til piloter og teknikere skal trygges med ordnede lønns- og arbeidsvilkår som har en langsiktighet på linje med andre arbeidstakere i spesialisthelsetjenesten.
2. Start straks utredning av statlig overtakelse av den flyoperative delen av luftambulansetjenestene, eventuelt ved en overtakelse av de selskapene Staten har kontrakt med.
3. Iverksette juridisk gransking av forholdene rundt kontraktstildelingene.

Vi tror slike signaler og klare tegn på handlingsvilje vil bidra til at flyoperativt personell med nødvendig kompetanse velger å fortsette i Luftambulansetjenesten og at en enda mer alvorlig krise kan unngås.

Vi kjemper for pasientene, ikke pilotene

Vi kjemper for pasientene, ikke pilotene. Vi kjemper for forsvarlige helsetjenester og fullverdig beredskap, ikke for lønnsvilkår. Pilotene har sin rett til fritt å velge arbeidsgiver i et marked med stor etterspørsel. Det kan man like eller mislike. Høie og helsemyndighetene må forholde seg til den faktiske situasjonen og finne løsninger som sikrer forsvarlig beredskap i tjenesten uansett valg av modell for tjenesteproduksjonen. Det krever ordninger som gir kontinuitet, også i pilotbemanningen. Hvis myndighetene nå ikke lykkes blir det ytterligere alvorlig svikt i pasienttilbudet.

Ansvaret hviler tungt på helseminister Bent Høie, helseforetakene og Luftambulansetjenesten.

Følg NRK debatt på Facebook