NRK Meny

Verre for varslere

Stadig færre arbeidstakere opplever at varsling fører til forbedringer. En av fire varslere møter negative reaksjoner fra ledelsen. Utviklingen går i feil retning.

Robin Schaefer får Fritt Ord-prisen 2015

Politimannen Robin Schaefer (i midten) ble fikk Fritt Ords pris i 2015 fordi han varslet om håndteringen av Monika-saken i Hordaland politikammer. Til tross for oppmerksomheten omkring varsling, ser det ut til at utviklingen går i feil retning, og at flere enn før opplever det som problematisk å varsle, skriver kronikkforfatterne. Bildet er fra prisutdelingen i 2015. F.v.: Styreleder i Fritt Ord, Georg Fredrik Rieber-Mohn, Robin Schaefer og Kjetil Rekdal, lokallagsleder i Politiets Fellesforbund.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix
Anne Mette Ødegård
Sissel C. Trygstad
Forskningssjef, Fafo
Kronikkvignett Ytring

Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen har fått mye oppmerksomhet de siste årene.

En av de mest kjente sakene er fra Bergen politikammer og varslingen fra Robin Schaefer. Han varslet om at noe måtte være galt med etterforskningen i den såkalte Monika-saken. I tillegg leser og hører vi om andre arbeidstakere som får munnkurv, eller som motarbeides når de ytrer seg til media, eller som straffes hardt når de varsler.

Styrket vern for varslere

Varsling har også opptatt politikerne. Tidligere i år kom arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie med forslag til endringer i varslerbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Målet er blant annet å styrke varslernes vern og legge bedre til rette for at arbeidstakerne varsler om forhold som lovbrudd, korrupsjon og annen uakseptabel adferd.

Fafo har nylig gjennomført en undersøkelse blant arbeidstakere om hvordan de opplever sin ytringsfrihet på arbeidsplassen. De fikk også spørsmål om de har opplevd lovbrudd eller forhold som er uforsvarlige eller etisk uakseptable, om de varslet om det og om de ble utsatt for represalier under eller i etterkant av at de varslet.

Hver fjerde arbeidstaker har blitt møtt med uvilje fra ledelsen når de har kommet med kritiske synspunkter.

Både Grunnlovens § 100 og arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling gir norske arbeidstakere en rett til å ytre seg. Arbeidsmiljøloven gir arbeidstakere som varsler et eksplisitt vern mot represalier. Men dette vernet gjenspeiler seg ikke nødvendigvis ute på arbeidsplassene, noe resultatene fra denne undersøkelsen viser.

For eksempel svarer fire av ti at de ikke har mulighet til å ytre seg offentlig av hensyn til arbeidsplassens omdømme. Om lag hver fjerde arbeidstaker har blitt møtt med uvilje fra ledelsen når de har kommet med kritiske synspunkter om forhold på jobben.

Det er altså en vesentlig andel arbeidstakere som møtes med uvillighet når de ytrer seg innenfor og utenfor organisasjonens grenser, tross offentlig debatt og oppmerksomhet om ytringsfriheten for norske arbeidstakere de siste årene.

Arbeidstakere i offentlig sektor vurderer sine muligheter til å ytre seg offentlig som dårligere enn ansatte i privat sektor.

FØLG DEBATTEN: Facebook og Twitter

Hvor mange varsler?

Det er 16 prosent av arbeidstakerne som har vært vitne til, avdekket eller opplevd ett eller flere kritikkverdige forhold i løpet av det siste året. Litt over halvparten av disse har varslet om forholdet eller forholdene. Det vil si at den andre halvparten av norske arbeidstakere har latt være.

Frykten er mer framtredende nå enn det vi har registrert i tidligere undersøkelser.

Mange begrunner sin taushet av frykt for at en varsling vil medføre ubehageligheter og personlige belastninger. Denne frykten er mer framtredende nå enn det vi har registrert i tidligere undersøkelser. Det er også mange som unnlater å varsle fordi de er redde for at det vil ødelegge en videre karriere.

Kritikkverdig forhold eller personalkonflikt?

Ofte håndteres et varsel som en personalkonflikt eller en faglig uenighet. Dette kan skyldes en uvilje hos dem som mottar varselet, eller det kan bero på en misforståelse. Her er det glidende overganger og sjelden noe fasitsvar.

For å få større klarhet i skillet mellom for eksempel en faglig uenighet og et kritikkverdig forhold, er det behov for opplæring og debatt ute på den enkelte arbeidsplass. Denne type diskusjoner ser ut til være fraværende mange steder. Dette bidrar til lav kunnskap og bevissthet både blant arbeidstakere, tillitsvalgte, verneombud og ledere.

Undersøkelsen viser også at hver tredje arbeidstaker ikke kjenner til varslerbestemmelsene.

Hjelper det – eller blir man straffet?

En ledelse som ødelegger arbeidsmiljøet, brudd på etiske retningslinjer og fare for liv og helse er de mest vanlige svarene på spørsmål om hva slags kritikkverdige forhold arbeidstakerne har opplevd. Det er dessverre bare 36 prosent som mener at det hjalp å varsle. Dette er færre enn hva vi har sett i tidligere undersøkelser.

Våre funn tyder på at utviklingen går i feil retning. I en tilsvarende studie fra 2010 var det eksempelvis 50 prosent som mente at det hadde hjulpet å varsle.

Våre funn tyder på at utviklingen går i feil retning.

Det er også en rekordhøy andel – hele 25 prosent – som sier at de ble møtt med represalier etter å ha varslet. Det dreier seg i hovedsak om refs, å bli fratatt arbeidsoppgaver, bli utestengt fra arbeidsfellesskapet, mobbet eller å få karrieremulighetene ødelagt. 15 prosent opplevde reaksjonene så sterke at de ble sykmeldte.

I den tidligere omtalte undersøkelsen fra 2010 var det til sammenlikning 13 prosent som svarte at de hadde blitt møtt med sanksjoner etter å ha varslet. Denne utviklingen gir grunn til bekymring.

Uheldig utvikling

Vi har ingen klare svar på hvorfor utviklingen synes å gå i gal retning. Det viser seg likevel at arbeidstakere som har vært gjennom omorganiseringsprosesser de siste to årene vurderer sine ytringsmuligheter som dårligere, de svarer at det i mindre grad hjelper å varsle og de har en høyere risiko for å bli møtt med represalier når de varsler. Dette kan tyde på at toleransen for kritikk synker i omorganiseringsprosesser.

Det var i 2007 at arbeidsmiljøloven fikk egne bestemmelser om varsling. Hensikten var å signalisere at varsling i arbeidslivet både er lovlig og ønskelig. Det er viktig for å kunne avdekke korrupsjon, helsefarlig arbeid, sløsing med penger, dårlig ledelse, uforsvarlig behandling av pasienter eller elever og så videre og så videre.

Hele samfunnet trenger med andre ord varslerne. At de bringes til taushet vil ingen være tjent med.

Presentasjonen av forskningsrapporten streames i dag kl. 13.00 på www.fafo.no