Sør-Sudan opplever nå en menneskeskapt katastrofe. I desember i fjor brøt det ut kamper i hovedstaden Juba, som raskt spredde seg til en brutal konflikt mellom styrker lojale til sittende president Salva Kiir Mayardit, og soldater under ledelse av tidligere visepresident Riek Machar. Begge tilhører Sudan People’s Liberation Movement (SPLM) som stod i spissen for Sør-Sudans uavhengighet og fikk nesten alle stemmene ved Sør-Sudans første valg.
Konflikten har hatt rot i en maktkamp mellom disse to som senere har utartet seg til en større konflikt med etniske overtoner.
FØLG UTVIKLINGEN I SØR-SUDAN: NRKs Nyhetssenter
Massedrap og målrettede likvideringer
Salva Kiir Mayardit og Riek Machar tilhører to forskjellige etniske grupper, henholdsvis Dinka – den største gruppen – og Nuer – den nest største gruppen. Den etniske dimensjonen av konflikten er komplisert, ettersom begge også har støttespillere fra andre grupper, inkludert hverandres.
Det er også viktig å nevne at dette bare er to av over 60 ulike etniske grupper i landet, samt at både Dinka og Nuer er delt opp i en rekke ulike klaner. Gammelt hat fra tidligere konflikter har igjen kommet til overflaten og har nå utartet seg til massedrap av sivile flere steder i landet og målrettede likvideringer av folk på bakgrunn av etnisitet. Hjem og landsbyer er blitt brent til grunne, sammen med håpene, visjonene og drømmene som ble tent 9. juli 2011.
I dag er jubelen og feiringen av verdens yngste nasjon erstattet med borgerkrig, frykt, og en begynnende sultkatastrofe.
Risikerer å tape nok en generasjon
Ifølge den siste rapporten fra FN har 3,9 millioner mennesker akutt matbehov. Cirka 1,1 millioner er internt fordrevne, mens omtrent 400.000 mennesker har flyktet til andre land. I tillegg har flere tusen blitt smittet av kolera og andre sykdommer.
Med konflikten risikerer landet å tape nok en generasjon, fordi nødvendig satsing på utdanning stopper opp og mange unge blir rekruttert inn i de ulike væpnede gruppene. I perioden fra januar til juni i år har mer enn 9000 barn blitt rekruttert som soldater i konflikten ifølge UNICEF.
Det er mye å ta tak i. I første omgang handler det om å sørge for at den allerede akutte nødhjelpssituasjonen ikke blir enda verre, at konflikten ikke sprer seg ytterligere, og at de som har behov for hjelp får den hjelpen de trenger.
Under giverlandskonferansen i Oslo 20. mai i år forpliktet flere land seg til å gi totalt 7,7 milliarder kroner i bistand til landet. En betydelig sum som vil kunne hjelpe mange, men ikke de 11 milliarder kroner som FN estimerer det er behov for.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Tunge stunder. Og håp.
På litt lengre sikt handler det om å styrke og bygge opp demokratiske institusjoner, bedre infrastrukturen og sørge for at flere får delta i beslutningsprosesser. Mye arbeid gjenstod for å styrke fundamentene i landet da det ble selvstendig i 2011. Landet hadde knapt noen helårsveier, manglet helsetilbud og skolevesen i store deler av landet. I tillegg var det ingen demokratisk tradisjon eller historie etter alle årene under det undertrykkende regimet i Khartoum.
I dag har infrastrukturen blitt noe bedre, men fortsatt veldig svak. Momentumet og entusiasmen man hadde ved uavhengigheten er nå borte.
Norsk Folkehjelp har vært i Sør-Sudan siden 1986. Det har vært mange tunge stunder, men også perioder med håp. Derfor er det uaktuelt for oss å svikte sørsudanerne nå. Vi hadde håpet vi kunne bidra til å bygge opp en ny stat, men igjen er hovedfokus nå på å levere nødhjelp der det trengs.
Vi vil imidlertid også fortsette å jobbe i de områdene som ikke har blitt direkte berørt av konflikten, sju av ti stater er relativt rolige. Det er viktig å fortsette arbeidet her både med tanke på å bygge en langsiktig bærekraftig stat, men også for å hindre at resten av landet dras inn i konflikten eller at nye konflikter springer frem.
Vi kan stå sammen
På kort sikt er det en fredsavtale Sør-Sudan trenger, og at den faktisk overholdes. Uten fred, ingen utvikling eller sikkerhet. Samtidig er en fredsavtale ikke tilstrekkelig.
Hvis Sør-Sudan skal unngå nye ødeleggende konflikter må folk se at fred gir muligheter og at disse mulighetene kommer hele befolkningen til gode. Dette kan gjøres gjennom å bygge ut infrastruktur, helsevesen, sørge for muligheter for arbeid og utdanning. Det er helt nødvendig å ha en stat som setter befolkningens behov først.
Sør-Sudan har store utfordringer. På både kort og lang sikt. Det kommer ikke til å bli lett. Dette vet vi som har jobbet her lenge. Vi vet også at sørsudanerne har blitt tvunget til en hardførhet de færreste nordmenn kan forestille seg. Dette er et folk som fortjener fred og utvikling.
Verken Norge eller Norsk Folkehjelp kan gi dem det, men vi kan stå sammen med dem. Vi stakk aldri av da det var tøft før – vi gjør ikke det nå heller.
