Kronikk

Tyrkias twittertabbe

Er det mulig å samle nye velgere ved å stenge Twitter?

TURKEY-ELECTION/ Supporters of Turkey's Prime Minister Tayyip Erdogan cheer and wave Turkish and AK Party (AKP) flags during an election rally in Istanbul

Tilhengere av Tyrkias statsminister Tayyip Erdogan vifter med flagg under et valgkamparrangement i Istanbul.

Foto: MURAD SEZER / Reuters

Torsdag 20. mars ble Twitter stengt i Tyrkia. Det er usikkert hvem som gjorde det og på hvilket lovmessig grunnlag, men det som imidlertid er sikkert er at etter stengingen har bruken av Twitter økt kraftig. Det tyrkiske folk finner veier rundt forbudet og flere «gjør det selv»-guider spres i rekordfart.

Tidligere har statsminister Erdogan truet med å stenge både Facebook og Youtube. Man kan undre seg på hva som foregår i Tyrkia, all den tid landet for kun kort tid siden ble hevdet å være en modell for andre land i regionen.

Lokalvalg i Tyrkia

Stengningen av Twitter må sees i sammenheng med den innenrikspolitiske situasjonen i Tyrkia generelt og de seneste hendelser spesielt. Det forestående lokalvalget 30.mars er en eksplisitt faktor.

Erdogan har sagt at lydbåndene er fabrikkerte og at han er utsatt for svertekampanjer.

Siri Neset, forsker ved NUPI

Erdogan har, blant sine tilhengere, nærmest hatt en heltestatus som mannen som reddet Tyrkia ut av økonomisk uføre og gjenreiste Tyrkias omdømme internasjonalt. I dag samler Erdogan fortsatt store folkemengder, til tross for mange skandaler og negativ publisitet. Man kan jo lure på hvorfor det er tilfelle.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Sår tvil om informasjonen

Psykologisk forskning viser at når man først har fått et positivt inntrykk av en person eller et parti, er dette svært motstandsdyktig mot endring, spesielt når saken er viktig for folk. Derfor kan folk som i utgangspunktet er positive til Erdogan og hans parti AKP bli enda mer positive til tross for negativ informasjon.

Korrupsjonsskandalen har eksponert konflikten mellom de to tidligere allierte i full offentlighet.

Siri Neset, forsker ved NUPI

Men det er selvfølgelig mulig å endre oppfatning, for eksempel dersom det over lang tid kommer små drypp av negativ informasjon om partiet eller personen, eller dersom det kommer frem mye negativ informasjon på en gang. Men da er det avgjørende at folk faktisk vier oppmerksomhet til denne nye informasjonen og at den informasjon de får ikke er for tvetydig.

I lys av denne kunnskapen kan man se hvorfor det er viktig for Erdogan å hindre folk i å få tilgang til negativ informasjon, og å så tvil om den informasjonen som eksisterer, for å beholde så mange velgere som mulig. For det første ved å stenge Twitter, som har vært det viktigste medium i spredningen av informasjon om korrupsjonsskandalen som er under oppseiling i kretsen rundt Erdogan, og i å distribuere lydopptak som setter ham i et svært dårlig lys.

Propagandavideoer og beskyldninger

For det andre ved å nekte å diskutere korrupsjonssaken med opposisjonen og i media generelt ved å henvise til at velgerne får gjøre seg opp sin mening på valgdagen.

For det tredje har det vært viktig for Erdogan å så tvil om sannhetsgehalten i den negative informasjonen som kommer frem. Erdogan har for eksempel sagt at lydbåndene er fabrikkerte og at han er utsatt for svertekampanjer.

For det fjerde prøver Erdogan å skape et inntrykk av at Tyrkia er «under angrep», noe som tydeliggjøres i den seneste politiske kampanjefilmen som viser et vaiende tyrkisk flagg på vei til å falle ned, angrepet av en uspesifisert fiende. Flagget «reddes» imidlertid av tyrkere generelt og en manns heltedåd spesielt.

Ved å la det være åpent eksakt hva denne fienden består av, skaper Erdogan et fortolkningsrom for folket og videre et handlingsrom til seg selv til å parere kritikk fra ulike hold ved ulike tiltak som for eksempel å forby Twitter.

Turkey Syria Recep Tayyip Erdogan

Tyrkias statsminister Tayyip Erdogan holder tale i den pågående valgkampen.

Foto: Emrah Gurel / Ap

Konflikt med tidligere samarbeidspartner

Bak stengingen av Twitter ligger også en annen faktor – nemlig konflikten mellom Erdogans AKP og den såkalte Gulen-bevegelsen, som er inspirert av den USA-baserte tyrkiske predikanten Fethullah Gulen. Gulen fremmer et tolerant islam som vektlegger altruisme, hardt arbeid og utdanning. Det sies å være millioner av Gulen-tilhengere i Tyrkia og det antas at de innehar viktige posisjoner i offentlige institusjoner som politiet, e-tjenesten, domstolene og også innen AKP.

Alliansen mellom AKP og Gulen-bevegelsen kom i stand som en taktisk allianse mot det militære og den sekulære eliten. Pro-Gulen-media og -byråkrater, hovedsakelig innen politiet og rettsvesenet, gav sin støtte til AKP, og har siden hjulpet AKP til å hale i land tre valgseire.

Gjensidige beskyldninger

Imidlertid har alliansen slått sprekker siden 2010–2011. Prominente pro-Gulen tilhengere har trukket seg ut av AKP, Erdogan har truet med å stenge skoler drevet av bevegelsen, og sist, men ikke minst, har korrupsjonsskandalen eksponert konflikten mellom de to tidligere allierte i full offentlighet.

AKPs fremste fortrinn er den svake og fragmenterte opposisjonen.

Siri Neset, forsker ved NUPI

Pro-AKP leiren beskylder Gulen-bevegelsen for å forsøke å knekke regjeringen med denne korrupsjonssaken. Pro-Gulen-media beskylder på sin side regjeringen for å ville skjule korrupsjon ved å ty til konspirasjonsteorier og ved å blokkere rettsvesenets rett til å etterforske regjeringen.

Lavere forventninger

Erdogans sentrum-høyre parti representerer et helt unikt kasus i tyrkisk sammenheng. Forskning viser at AKPs suksess hovedsakelig kommer av den økonomiske oppsving Tyrkia har vist under hans lederskap. Erdogan gav folket håp om en bedre fremtid og innfridde. AKPs fremste fortrinn er imidlertid den svake og fragmenterte opposisjonen. For mange finnes det ikke et reelt alternativ.

30. mars vil vi se om Erdogans strategi har vunnet frem eller om den slår tilbake. Seniormedlemmer av AKP har allerede senket forventningene til eget resultat ved å identifisere suksess som alt over 38 prosent oppslutning, noe som er langt unna de tall som har vært nevnt tidligere.