Hopp til innhold
Replikk

Turistpolitikk rik på erfaringer

Regjeringen satser på reiselivet. Da er kunnskapen hos både forskere og bransjen selv et viktig grunnlag for politikken.

Preikestolen og Lysefjorden

Regjeringen lener seg på forskning for ta gode avgjørelser, det gjelder også i reiselivspolitikken. En annen vesentlig del av politikken er også å gjøre det enklere å drive næringsvirksomhet her i landet, skriver næringsminister Monica Mæland i replikken. Bildet er fra et av Norges mest populære og spektakulære turistmål, Preikestolen ved Lysefjorden i Rogaland.

Foto: Paul Kleiven, Paul Kleiven / NTB scanpix

Globalt øker antallet internasjonale turistankomster med om lag 50 millioner hvert år. Vi er helt avhengig av kunnskap og kompetanse for å utvikle en fremtidsrettet turistpolitikk.

På tampen av fellesferien har professorene Einar Marnburg og Svein Larsen tatt for seg regjeringens turistpolitikk. I en kronikk på NRK Ytring 27. juli omtaler de reiselivspolitikken som «kunnskapsfattig».

Basert på forskning

Å påstå at regjeringens reiselivspolitikk ikke er kunnskapsbasert faller på sin egen urimelighet. Reiselivsmeldingen er blitt til gjennom en lang prosess med møter med reiselivsnæringen. Underveis har vi fått informasjon fra aktører som Innovasjon Norge og Norges forskningsråd, i tillegg har vi sett på konsulentrapporter og forskningsrapporter, samt hentet innspill fra internasjonale organisasjoner.

Det er så en kan lure på om de i det hele tatt har lest reiselivsmeldingen?

Marnburg og Larsen hevder at «man ikke har funnet ett eneste arbeid publisert av norske forskningsmiljø verdig til omtale – ikke ett eneste ett». Det er så en kan lure på om de i det hele tatt har lest reiselivsmeldingen? Flere av kildene i reiselivsmeldingen er norske forskningsinstitusjoner, som Nordlandsforskning, SINTEF og Agderforskning, for å nevne noen.

Les også: Slik vil regjeringa styrke reiselivet

Næringspolitiske virkemidler

Når det er sagt, så vil jeg påpeke at en stortingsmelding verken er eller skal være en forskningsrapport eller vitenskapelig artikkel. Som politikere lener vi oss på forskning når vi skal ta våre avgjørelser, men en stortingsmelding skal tegne et overordnet bilde, og på den måten gi et godt grunnlag for å fatte politiske beslutninger.

Det skal ikke mangle på kunnskap, men det må først og fremst bli enklere å drive næringsvirksomhet i landet vårt. Tid som går med til rapportering og oppfølging av utdaterte eller kompliserte regelverk er krevende for mange bedrifter, og særlig de små.

Kunnskap og kompetanse bidrar til at reiselivsnæringen kan utvikle mer innovative og fremtidsrettede reiselivsprodukter.

Regjeringen har siden tiltredelsen videreført og forsterket forenklingsarbeidet for næringslivet. Næringslivets årlige kostnader med å oppfylle lover og regler skulle kuttes med 15 milliarder kroner innen 2017, sammenlignet med kostnadsnivået i 2011. Vi vil frigi tid, slik at bedrifter kan fokusere på å skape verdier og arbeidsplasser.

Satser på forskning og innovasjon

Denne regjeringen har også satset på næringsrettet forskning. De siste fire årene er bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon økt med over 3 milliarder kroner. Mer kunnskap og kompetanse bidrar til at reiselivsnæringen kan utvikle mer innovative og fremtidsrettede reiselivsprodukter.

Globalt øker nå antallet internasjonale turistankomster med om lag 50 millioner årlig, ifølge Verdens turismeorganisasjon UNWTO.

Norge trenger en fremtidsrettet reiselivspolitikk som lar oss ta del i denne veksten og gir økt verdiskaping og flere arbeidsplasser de neste årene.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter