SilverSea Cruises sprengte seg nylig inn i bevisstheten til Oslos befolkning.
De fyrte opp fyrverkeri for et par hundre tusen til glede for passasjerene på Silver Whisper, men til allmenn skrekk og forargelse.
Hensynsløsheten er betegnende for en bransje som er tuftet på omgåelse av havnestatenes regler om skatter, avgifter, miljø og arbeidsmiljø.
Årets cruisesesong er for lengst i gang og rekordmange cruiseturister skal gjetes gjennom landets gater som senile sauer.
Det er altså om de da ikke går direkte om bord i en forurensende dieselbuss for å invadere en lokal severdighet. Eller tar en tur på en av disse tåpelige dobbeltdekkerbussene som forpester landets storbyer i sommerhalvåret.
Cruiseindustrien er basert på grov utnytting av internasjonale regler om skipsfart som i sin tid ble etablert for å sikre transport av passasjerer mellom land.
Når flyet overtok transport av passasjerer, kom redere i Miami på at de kunne utnytte regelverket ved å sende flytende hoteller på tur til ingensteds.
På denne måten kunne de unngå skatter og avgifter og plagsomme regler som ivaretok miljøet og arbeidstakeres rettigheter. Sånt som hadde gjort seg gjeldende om hotellet var på land.
Slik ble en megastor milliardindustri født.
Skipene som besøker Norge i hundretall hvert år, er nesten uten unntak registrert med bekvemmelighetsflagg. Eller til nød i Norsk Internasjonalt Skipsregister.
All omsetning om bord er unntatt moms, skatt på arbeid og arbeidsgiveravgift.
Selv de nye og moderne flytende boligblokkene brenner billig asfaltliknende olje og spyr ut tonnevis av svovel og partikler over by og land. Passasjerene flys nesten uten unntak inn til snuhavnene, og bidrar slik med ytterligere store utslipp av CO₂.
Rederiene legger naturligvis opp til at passasjerene bruker mest mulig penger om bord og minst mulig når de er i land.
Lønns- og arbeidsforholdene til arbeidstakerne om bord er av en karakter vi aldri ville akseptert for arbeidstakere i Norge. Rumenske arbeidere som arbeidet i Norge under byggingen av et nytt cruiseskip fikk 30kr timen.
Cruiseturistene er kun til plage for lokalbefolkningen og fortrenger andre turister.
På min vei gjennom Oslo, Bergen og Stavanger tenker jeg at Norge er i ferd med å bli et geriatrisk Disneyland hvor horder av hvit- og blåhårede turister guides fra sted til sted uten å legge igjen annet enn småpenger.
Cruiserederne blir søkkrike av å snylte på vår felles infrastruktur uten å bidra med annet enn en svært beskjeden havneavgift.
Havneavgiften skal etter norsk lov dessuten kun gå til havneformål – i praksis tilrettelegging for enda flere plagsomme cruiseanløp.
Det er på høy tid at Norge tar et oppgjør med denne aller mest parasittiske og miljøfiendtlige formen for turisme.
Vi må kreve at næringen underlegger seg norske regler om skatt, miljø og arbeidsforhold. Eller i det minste hundredoble havneavgiftene for å bli kvitt uvesenet.
Slik kan landet vårt fremstå som det verdensledende reisemålet Norge fortjener å være – fritt for cruisehordene og adskillig mer attraktivt for miljøbevisste og mer lønnsomme turister.
Norske borgere vil helt sikkert heller leve i turismens Michelin-restaurant enn i turismens McDonalds.
