Hopp til innhold
Kronikk

Trygt tilbake til hverdagen

I morgen møter de yngste barna på skolen etter uker med hjemmeundervisning. I tiden fremover skal vi ta hverdagen tilbake på en kontrollert måte.

Erna Solberg

Hvis vi alle klarer å holde ut en stund til, og bidrar til å begrense smitten, kan vi raskere ta hverdagen tilbake, skriver statsminister Erna Solberg.

Foto: Berit Roald

Regjeringen valgte tidlig en strategi som innebærer at vi skal slå ned koronaviruset i Norge. Målet er at hver syke smitter mindre enn én annen i gjennomsnitt. Da vil smitten i samfunnet gradvis reduseres. Sykehusene vil ha kapasitet til å behandle alle som blir syke.

Vi vil vinne tid til å øke kapasiteten i helsetjenesten som en forsikring i tilfelle smitten sprer seg igjen. Og vi vil vinne tid til å finne andre måter å begrense smitten på som ikke griper så sterkt inn i vår hverdag.

Selv om smittespredningen nå er veldig lav må vi være forberedt på at den igjen kan øke.

Hvis vi alle klarer å holde ut en stund til, og bidrar til å begrense smitten, kan vi raskere ta hverdagen tilbake. De kraftige tiltakene som ble innført 12. mars har hatt god effekt. Strategien har lyktes så langt.

Kan øke igjen

Vi ser at antallet sykehusinnleggelser går betydelig ned. Derfor har regjeringen tatt et første, forsiktig skritt på veien til hverdagen. I første omgang skal barnehager, SFO og 1.–4. trinn i skolen starte opp.

Frisører og fysioterapeuter kan starte opp igjen eller drive mer som normalt. Noen elever på yrkesfag i videregående opplæring kan også begynne på skolen igjen.

Alle må imidlertid endre måten de driver på for å ivareta smittevernet.

Vi jobber hardt for å få til bedre overvåking, testing og sporing.

Selv om smittespredningen nå er veldig lav må vi være forberedt på at den igjen kan øke. Det innebærer ikke nødvendigvis at alle tiltak skal innføres på nytt. Vi skal følge nøye med på hva som skjer, og vurdere hva vi skal gjøre for å beholde kontrollen.

Det innebærer at samtidig som vi åpner opp, må vi fortløpende vurdere både gamle og nye tiltak.

Mye vi ikke vet

Det er naturlig at det er ulike syn på veien tilbake til hverdagen. Noen mener det går for fort. Andre mener det går for sakte.

Regjeringens plan er at vi skal gjøre dette sammen, over tid og kontrollert.

Kontrollert slik at vi har like vilkår og godt smittevern også der hvor vi igjen tillater mer aktivitet. Ett eksempel er frisører. Godt smittevern kan bety økte kostnader for frisøren.

Ved å ha tydelige krav sikrer vi at alle må følge samme regler. Da blir det en rettferdig konkurranse og alle vet hva de må forholde seg til.

Når skoler og barnehager åpner om lag samtidig, kan vi sørge for at gode veiledere for smittevern er klare i tide.

Dersom smitten spres i en region, vil vi nå raskt kunne innføre strengere tiltak begrenset til denne regionen.

Over tid slik at vi ikke risikerer at smitten igjen sprer seg raskt. Det er mye vi ikke vet om viruset. Selv om vi gradvis får bedre kunnskap, kan vi ikke vite akkurat hvilke av tiltakene vi iverksatte 12. mars som har mest effekt.

I dag vil det ta noen uker fra vi gjør endringer, til vi eventuelt kan fange opp at det har betydning for smittespredningen. Derfor må det gå litt tid fra vi endrer ett tiltak, til vi kan si at det gikk bra og at det derfor er trygt å ta ett skritt til.

Vi jobber hardt for å få til bedre overvåking, testing og sporing. Når det er på plass, kan vi trolig slippe opp enda mer, samtidig som vi gjør det kontrollert.

Hvis vi alle klarer å holde ut en stund til, og bidrar til å begrense smitten, kan vi raskere ta hverdagen tilbake.

Sammen fordi det er lettere for elever, foreldre, lærere, bedrifter og alle andre å forholde seg til de samme reglene. Det kan likevel hende at det må gjøres lokale unntak når forholdene tilsier det. For eksempel har regjeringen sammen med Oslo og kommunene rundt vurdert om skolene burde åpne noe senere her.

Dersom smitten spres i en region, vil vi nå raskt kunne innføre strengere tiltak begrenset til denne regionen.

Flere på skolen

Regjeringen har startet forberedelsene til neste runde med endringer av tiltakene. Nye endringer kan da iverksettes når vi er trygge på at de endringene som ble varslet før påske, ikke har gitt ny smittespredning.

Derfor må vi fortsatt holde ut og holde oss til de anbefalinger vi får fra helsemyndighetene. Vi klarer bare å ta hverdagen tilbake dersom hver og en av oss fortsatt er flinke til å begrense smitte.

Når vi skal gå videre, vil det være naturlig å fortsette å endre først på tiltakene som har høyest menneskelig kostnad og som vi antar har minst betydning for spredningen av smitte. Det mest aktuelle vil være å åpne for at enda flere elever kan begynne på skolen igjen.

Før det kan skje skal vi også denne gang sørge for god veiledning slik at det kan skje på en måte som oppleves trygt for alle.