NRK Meny
Kronikk

Tømmer og tang på matfatet

Ved hjelp av kunnskap og ny teknologi kan vi mate husdyra med tare og trær. Det er viktig for å øke matsikkerheten.

Stabel med tømmer i skogkanten.

Skogen kan bli en viktig proteinkilde i framtida, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Denne uken setter NRK2 søkelys på matsikkerhet, blant annet gjennom dokumentaren «Utan mat og drikke». Filmen viser glimt fra vår forskning og synliggjør hvordan det er mulig å bruke naturressursene våre som trær og tare for å lage dyrefôr. Biomasse fra hav og skog kan nemlig utnyttes langt bedre enn i dag og være et svært viktig bidrag til å fylle framtidas matfat.

Fra tre til gjær

I Norge utgjør skogen omtrent 39 prosent av norsk landareal, og her har tilvekst gjennom flere tiår vært større enn hogst. Langs kysten vokser det nærmere 500 arter av marine makroalger. Nå skal du få vite hvordan trær og tare kan bli til dyrefôr og hvorfor denne forskningen er så viktig.

Jeg vil tippe at dyrefôr ikke er det første du tenker på når du ser et grantre eller en tarekvast. Det er slett ikke rart, ettersom både trær og tare må gjennom en omdanningsprosess. Når vi forvandler et grantre til fôr, bruker vi enzymteknologi for å bryte ned og foredle biomassen. I moderne bioraffinerier omdannes cellulosen i treet til sukker. Kombinerer vi dette sukkeret med for eksempel næringsstoffer fra tare, kan vi dyrke gjær. Dette gjærmelet kan vi bruke som en proteinrik råvare i fôr til laks, gris, kylling og kyr.

Mangelen på protein er en av de største utfordringene som verden står overfor.

Befolkningsvekst og endret klima

Mangelen på protein er en av de største utfordringene som verden står overfor når det gjelder matsikkerhet. I dag er mye av råvarene i det kraftfôret som norske husdyr får, importert, særlig gjelder dette de proteinrike fôrråvarene.

Avhengigheten vår av soya som proteinkilde i dyrefôr legger beslag på landbruksarealer som kunne ha vært brukt til å produsere mat til en stadig økende befolkning. Innen 2100 viser anslag at vi kan være så mange som 11 milliarder mennesker.

Samtidig skaper klimaendringer nye utfordringer for verdens matsikkerhet. Fersk forskning fra Potsdam Institute for Climate Impact Research i Tyskland illustrerer de enorme utfordringene som global oppvarming skaper for matproduksjon. Forskerne har sett på ett av verdens viktigste jordbruksland, USA. Fortsetter temperaturen å stige, og det ikke gjøre store kutt i klimautslippene, anslår de at produksjonen av mais, soyabønner og hvete vil synke med henholdsvis 50, 40 og 20 prosent. Det er med andre ord tvingende nødvendig at vi utvikler alternative, bærekraftige fôrkilder.

Det er tvingende nødvendig at vi utvikler alternative, bærekraftige fôrkilder.

Tett samarbeid med industrien

I Norge er både politikere og næringsaktører innen landbruket og akvakultur enige om at dette arbeidet er viktig. I forskningssenteret Foods of Norway, som jeg leder, jobber forskere og næringsliv sammen for å utnytte naturressursene våre bedre. Vårt felles mål er at norske husdyr i framtida kan fôres opp på trær, tare, eller biprodukter fra fisk, gris, og kylling.

Forskningen vår bidrar ikke bare til å utvikle nytt og alternativt dyrefôr. For å sikre økonomisk lønnsomhet, er vi opptatt av å få så mange produkter som mulig ut av en trestokk eller en tareplante. Derfor jobber vi hele tiden med å utvikle forskningsmetoder som gjør at vi kan utnytte biomassen maksimalt.

Følg debatten: Facebook og Twitter

Laksen – en kresen forsøkskanin

Å utvikle nytt dyrefôr er en møysommelig prosess, fordi vi trinn for trinn dokumenterer hva fôret inneholder og hvordan det påvirker dyrets vekst, fôrutnyttelse og helse. De forsøkene vi har gjort så langt på laks, tyder på at fôr laget av trær har stort potensial. Når vi i forsøk erstattet 40 prosent av fiskefôr til laks med gjærmel laget av trær, så vi både god vekst og fôrutnyttelse. Det viste seg også at gjærmelet inneholder en rekke bioaktive komponenter. Disse ga en positiv effekt på laksens tarmhelse og immunforsvar.

Laksen er et kresent husdyr i matveien. Det som er godt for laksen, er derfor som oftest bra for de øvrige husdyra våre. Derfor har vi store forhåpninger til resultatene når vi nå om kort tid går i gang med å teste ut fôr tilsatt protein fra trær til smågris.

Det handler om å utvikle en grønn økonomi.

Grønne verdier

Forskningen vår i Foods of Norway handler om å skape nye verdier ved å utnytte ressurser fra skog og hav bedre. I tillegg forsker vi på hvordan fornybar biomasse kan brukes til å produsere alt fra biokjemikalier, fôr, biodrivstoff eller biogass. Alt i alt handler det om å utvikle en grønn økonomi.

Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, anslår at biomasse fra hav, skog og jordbruk i 2050 vil kunne gi en omsetningsverdi på inntil 1000 milliarder kroner årlig.

Dersom det gjøres riktig og klokt, kan kombinasjonen av fornybar biomasse som skog og tare og kunnskap og teknologi bidra positivt til verdiskaping, miljø og matsikkerhet.