Replikk

Til glede for folk flest

Det nye regjeringskvartalet blir verdig, vakkert, varig og vennlig.

Det nye regjeringskvartalet

Jeg tror regjeringskvartalet vil bli til glede for folk flest når det står ferdig og bli elsket av fremtidige generasjoner, skriver kronikkforfatteren.

Illustrasjon: Statsbygg /Nordic Office of Architecture /Haptic

Som arkitekt for det nye regjeringskvartalet ønsker jeg arkitekturopprøret velkommen. Ikke fordi jeg er enig i det som blir sagt. Jeg ønsker det velkommen fordi det skaper en debatt om kvaliteten på våre omgivelser og utformingen av våre byer og tettsteder.

Som praktiserende arkitekt gjennom 45 år har jeg i stigende grad blitt bevisst mitt ønske om å bidra positivt i samfunnsutviklingen gjennom å skape hyggelige, funksjonelle og vakre bygninger og bymiljøer.

Jeg har også gjennom disse årene erfart hvor vanskelig det er å nå disse målene.

Arkitekturen vi skaper i regjeringskvartalet er vakker, enkel og tidløs.

Mer enn én gang har jeg stått og sett på et mislykket boligprosjekt og tenkt at jeg var glad det ikke var jeg som fikk i oppdrag å tegne dette. Jeg er nemlig ikke sikker på at jeg hadde klart det bedre selv.

For å skape omgivelser og arkitektur av høy kvalitet er det ikke nok med en dyktig arkitekt.

Vi ser dette når vi lykkes. Da er det et tett samspill mot felles mål mellom politikere og byplanmyndigheter, byggherrer og utviklere som vil noe mer, entreprenører som både kan og vil bygge bra, og visjonære og dyktige ingeniører og arkitekter.

Arkitekturopprøret har et høyt fokus på estetikk og fasadenes stil, med henvisning til tidligere tiders arkitektur. Det er forskjell på stygt og pent. Det har det vært gjennom hele historien.

Kritikere mener at regjeringskvartalets arkitektur er kjedelig. Det blir den ikke.

Vi finner vakre bygninger fra alle epoker inkludert vår egen tid.

I årenes løp har det blitt ytret kritikk av det nye regjeringskvartalet fra ulike hold. Ord som Steinørken, Suicide City, Hærverk, Festning, Kjipt, har blitt brukt. Mye er kanskje preget av den såre situasjonen som oppsto i forbindelse med rivingen av den fine modernistiske Y-blokken.

Som arkitekt for regjeringskvartalet får jeg også mange positive tilbakemeldinger både på byplanløsingen, byrommene og bygningenes arkitektur. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim skrev: «Vinnerforslaget er på lag med byen».

I sin ytring på NRK skriver arkitekt Tor Austigard at vi må frigjøre oss fra modernismens tvangstrøye og foreslår at vi lar oss inspirere av Basilica Lulia, på antikkens Forum Romanum, til en nytolkning, bygget i tre.

Jeg er selv opptatt av basilikaer og skrev min oppgave om «Den tidlig kristne basilika» under mitt studieopphold ved Det norske institutt i Roma. Jeg må likevel si jeg sliter med å se relevansen til regjeringskvartalet.

Jeg har arbeidet som ansvarlig arkitekt for planlegging og design av regjeringskvartalet siden 2014. Først for å utvikle det urbane konseptet for regjeringskvartalet, og etter at vi vant arkitektkonkurransen i 2017, med prosjekteringen av bygningene og byrommene.

Området blir bilfritt med nye og sterkt forbedrede byrom.

Utviklingen av den gode by der vi hygger oss og synes det er trivelig å være, starter med byrommene, plasser, torg, parker, smale og brede gater, hvor det er gode sol- og vindforhold og med varierte publikumstilbud på bakkeplan.

Det skal etableres gode forbindelser som legger til rette for fotgjengere og syklister og til opphold og rekreasjon. Byrommene defineres av bygningene som omgir dem. Bygningenes høyde, bredde og form er viktig for opplevd kvalitet.

Byrommenes kvalitet oppleves også gjennom det som skjer i første etasje, bygulvenes utforming og møblering og fasadenes utseende.

Fasader vi alle liker har gjerne et fint møte med bakken, med større åpenhet og tydelig markering av innganger, dype relieffer og omramminger rundt vinduene, som gir fint spill av lys og skygge og harmoniske proporsjoner av vinduer og åpninger. Varige materialer, fine farger og enkle, rene detaljer.

Disse prinsippene har vi lagt til grunn for utformingen av regjeringskvartalet. Målet er at det skal bli verdig, vakkert, varig og vennlig.

Den nye Regjeringsparken blir romslig og solrik.

I byplanen for regjeringskvartalet skapes det nye og attraktive gang- og sykkelforbindelser mellom øst og vest i byen. Over tunnelen i Ring 1 kommer det en park. Hospitalsgata og Eva Kolstads gate blir nye byrom. Det kommer en ny sykkelgate mellom Møllergata og Grubbegata.

Området blir bilfritt med nye og sterkt forbedrede byrom.

Området mellom Akersgata og Møllergata, hvor Y-blokken sto, har vært dominert av rundkjøringer, biltrafikk, støy og eksos. Tunnelmunningene blir lukket og biltrafikken blir erstattet av en park.

Den nye Regjeringsparken blir romslig og solrik og vil innby til opphold og aktivitet. Her er det planlagt en paviljong og en kafe med uteservering.

Møllergruppen, den nye eieren av Deichmann bibliotek, vil etablere kulturbaserte publikumsattraksjoner på nordsiden av parken.

Den nye Regjeringsparken sett fra Deichmann.

Den nye Regjeringsparken sett fra Deichmann.

Illustrasjon: Statsbygg /Nordic Office of Architecture /Haptic

Picassos kunst blir innpasset over inngangen til regjeringens VIP-senter og i hovedinngangen, i samsvar med føringer fra KORO. På den måten hedres kunsten og det vises ærbødighet overfor Nesjar og Picasso

Det nye regjeringskvartalet bygges for flere hundre års levetid.

De tre frontbyggene mot Akersgata representerer hver sin epoke: G-blokken fra 1906 markerer unionsoppløsningen. Høyblokken representerer gjenoppbyggingen etter krigen og A-blokken det moderne Norge i 2025.

De nye bygningene i regjeringskvartalet får en åpen karakter med høye glasspaneler innrammet av søyler på bakkeplan. Dette markerer inngangene med en stillfaren monumentalitet, og gir samtidig et blikk inn i det indre liv i regjeringskvartalets fellesområder.

Einar Gerhardsens plass med inngang til UD og Statsministerens kontor.

Einar Gerhardsens plass med inngang til Utenriksdepartementet og Statsministerens kontor.

Illustrasjon: Statsbygg /Nordic Office of Architecture /Haptic

Oppover er fasadene delvis trukket tilbake for å skape variasjon, menneskelig målestokk og gode sol- og vindforhold i byrommene. Det benyttes varige materialer med enkel og hardfør detaljering. Det er dype relieffer rundt vinduene, som er proporsjonert i henhold til antikkens gylne snitt.

Dette gir fasadene ro og harmoni, samtidig som det oppstår et spill av lys og skygge som varierer over døgnet.

Vi finner vakre bygninger fra alle epoker inkludert vår egen tid.

Høyblokken føres tilbake til sin opprinnelige form og arkitektur fra 1958. Påbygget fra åttitallet rives, og den karakteristiske toppetasjen med statsrådssalen og et teknisk rom, inspirert av Le Corbusier, formet som en fiolinkasse vil gjenoppstå.

I første etasje gjenåpnes den opprinnelige gjennomgangen for publikum for å markere regjeringskvartalets åpne karakter.

Nye Eva Kolstads gate med Høyblokken ført tilbake til opprinnelig form fra 1958.

Nye Eva Kolstads gate med Høyblokken ført tilbake til opprinnelig form fra 1958.

Illustrasjon: Statsbygg /Nordic Office of Architecture /Haptic

Noen kritikere mener at regjeringskvartalets arkitektur er kjedelig. Det blir den ikke.

Arkitekturen vi skaper i regjeringskvartalet er vakker, enkel og tidløs. Den vil eldes med verdighet og bare bli vakrere over tid. Jeg tror regjeringskvartalet vil bli til glede for folk flest når det står ferdig og bli elsket av fremtidige generasjoner. Og både av modernister og arkitekturopprørere.

Følg debatten: