Få norske politikere går inn i 2014 med større forventningspress enn Jan Tore Sanner. Kommunal- og moderniseringsministeren har fått ny logo på visittkortet fra 1. januar. I år må alle ordene fra i fjor fylles med innhold. Dermed blir Sanner den mest spennende politikeren å følge i år. Sanner skal begynne på en kommunereform, få fortgang i arealplanlegging, modernisere store IKT-løsninger i sentrale deler av det offentlige og «avbyråkratisere byråkratiet», som han selv sier.
LES OGSÅ: – Sanner blir super-viktig.
Kommunereformen
Regjeringen vil ha færre og større kommuner som skal kunne få ansvaret for større oppgaver. For eksempel kan det tenkes at videregående skoler blir et kommunalt og ikke fylkeskommunalt ansvar.
Snart får vi se kartet for den lange veien frem til konklusjonen. Sanner må lykkes i å få med seg kommuner, regionråd, KS, organisasjoner, arbeidstagere og ikke minst de fleste partiene på Stortinget. Selv om han klokelig ikke vil starte med å tegne nye kommunegrenser, skjønner alle at det er der debatten må ende på et tidspunkt. Og har det ikke vært vanskelig før, blir det det da. Følelsene knyttet til kommunenavn, rådhusplassering er viktig i mang en lokalpatriots hjerte.
IKT-reformen
Både i helsevesenet, Politiet og NAV er IKT-utfordringene svært store. Deler av IKT-problemene i NAV kan spores tilbake til da Rikstrygdeverkets planlagte IT-revolusjon på begynnelsen av 90-tallet aldri ble noe av. Erstatningsløsningen «Infotrygd» er fortsatt i bruk i NAV.
I Politiet gjør et gammelt datasystem at straffeloven Stortinget vedtok i 2005 fortsatt ikke kan brukes.
Sanner overtar IKT-politikken fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Eksemplene viser at det er omfattende problemer uten snarlige løsninger han overtar ansvaret for. Og at løsningen mildt sagt helst burde vært på plass i går. I tillegg er det snakk om dyre milliardinvesteringer til noe som ikke er en hjertesak for særlig mange velgere.
Bygg, bolig og arealplanlegging
Regjeringen flytter ansvaret for arealplanlegging fra Miljøverndepartementet. Ansvaret for boligpolitikk, arealbruk og fylkesmannen ligger nå under samme statsråd. Om det blir enklere å planlegge bane, boliger og vei mellom Oslo og Fornebu/Asker av denne grunn, gjenstår å se. I tillegg finnes det nok av lokale eksempler landet rundt på at raskere og mer helhetlig samfunnsplanlegging må til for at vi skal være rustet til å takle befolkningsveksten.
Jan Tore Sanner ser på arkitekttegninger under et besøk i den bombeskadete Høyblokka i november.
Foto: FornyingsdepartementetSkjemaveldet og avbyråkratisering
I Politisk kvarter i dag varsler Jan Tore Sanner flere offentlige ansatte, men et «mindre byråkratisk byråkrati». Han vil all målstyringen i departementenes årlige tildelingsbrev til underliggende etater til livs.
Da må han lykkes i å disiplinere sine statsrådskollegaer til ikke å falle for fristelsen til å sikre seg nøyaktig rapportering på alle gode mål de selv gjerne vil forsikre seg om å kunne skryte av er «godt i rute».
Regjeringens ettermæle
Selvsagt er vi spent på Siv Jensens første statsbudsjett fra bunnen av, forventer at Bent Høie får ned helsekøene og at Ketil Solvik-Olsen får opp et nytt veiselskap. Og spør hvordan Tine Sundtoft skal overoppfylle klimaforliket. Alt dette er viktig for Regjeringen. Likevel er Sanners jobb avgjørende.
Han har ansvaret for å designe fremtidens offentlige sektor, aller helst i løpet av én stortingsperiode. For en regjering og et parti som gikk til valg på gjennomføringskraft, hviler mye av ettermælet nå på skuldrene til Sanner.
Lykkes ikke Sanner, lykkes ikke regjeringen med sine viktigste valgløfter og fremforhandlede målsetninger. Høie og Solvik-Olsen kan få det vanskeligere med pasientbehandling og veibygging. Lykkes Sanner, vil det fremstå som noe av det vi om 20 år vil huske at denne regjeringen fikk til. Regjeringen har selv gjort hans ansvarsområder til en viktig del av fortellingen om hvorfor et regjeringsskifte var viktig.
Det er gjerne én eller få hovedsaker som står igjen etter en regjering. Som barnehagereformen og ekteskapsloven etter Stoltenberg, røykeloven etter Bondevik, lukketidsloven- og monopolenes fall etter Willoch. Etter Erna Solberg kan det fort være fornyelsen av offentlig sektor.
Resultatene av Jan Tore Sanners arbeid med å konkretisere ordene fra i fjor blir enten svada eller suksess.
