Frilansjournalist Alf Berg mener at Miljøpartiet De Grønne har mistet de store miljøsakene av syne. I en eneste lang stråmann av en tekst hevder Berg at vi lar kampen mot plastsugerør overskygge de virkelige klimasynderne, som ifølge ham er våpenindustri og kjøtt. Dessuten er vi miljømoralister som spiller på frykt og skam.
Bergs frontalangrep på De Grønne er feilslått og kunnskapsløst. Man må ha bodd under en stein de siste årene for å ha gått glipp av at De Grønne er Norges mest radikale miljøparti.
Vi kom inn på Stortinget i 2013 som det eneste partiet som turte å problematisere oljeindustrien, det skyhøye materielle forbruket vårt og vekstmantraet i økonomien. På Stortinget har vi konkretisert denne politikken blant annet med forslag om avvikling av oljeindustrien, kortere arbeidstid og tiltak for lavere forbruk.
Vi har også blitt valgt inn og fått makt i kommunestyrer over hele landet. Der jobber våre politikere hver dag for å gjennomføre klima- og miljøtiltak som monner lokalt. Det er summen av mange små og store tiltak som må til for å løse så sammensatte og overgripende problemer som klima- og naturkrisa.
Berg er misfornøyd med at «det blir snakk om trikker i en av Europas minste byer i stedet for om CO₂-utslipp knyttet til forsvarsindustrien». Men det er biltrafikken, ikke forsvarsindustrien som er den største kilden til CO₂-utslipp i Oslo. Det Berg omtaler som «snakk om trikker» er faktisk verdens mest ambisiøse bypolitikk for mennesker og miljø.
Vår Oslo-politikk hylles internasjonalt for å ha definert en helt ny måte å drive lokalpolitikk på, der byplanleggingen ses i sammenheng med globale bærekraftsmål og der vi teller CO₂ som vi teller penger.
Vi har klart å kutte utslipp fem ganger raskere enn landet som helhet. Det er takket være kraftige begrensninger i biltrafikken og tilsvarende satsinger på kollektiv, sykkel og gange.
Uten de små, lokale miljøkampene blir det heller ingen global dugnad. Grønne lokalsamfunn er veien både til bedre helse og økt livskvalitet, og til global bærekraft. Vi har gått til kamp mot cruiseskipene som ødelegger luften i byen, skader fjorden og dessuten er klimaverstinger. Vi har foreslått en markalov for Oslofjorden for å redde denne perlen av et naturområde.
Alf Berg har rett i at vi også tar kampen mot plast: Vi er stolte av å ha en nullvisjon for plastforsøpling i fjorden og ha ansatt en egen «plastkriger» i Oslo kommune, hvis eneste oppgave er å jobbe med løsninger for hvordan vi kan hindre bruk av unødige plastprodukter, rydde opp i fjorden og stanse forsøplingen.
Berg har rett i at kjøttforbruket vi har i Norge er enormt skadelig. Derfor arbeider vi systematisk for å redusere det, på flere nivåer. I lokalpolitikken gjøres det ved å bruke kommunens innkjøpsmakt. Vi har allerede innført kjøttfri mandag i Oslos kantiner, og går til valg på å halvere kjøttforbruket i løpet av de neste fire årene gjennom en storstilt satsing på smakfull, sunn og bærekraftig mat.
På Stortinget har vi fremmet en rekke forslag, blant annet om å fjerne moms på frukt og grønt, øke den for kjøtt og å legge ned det statlige reklamekontoret for kjøtt, som blant annet finansierer kjøttreklame i skolen. Sånn blir det enklere og billigere å spise sunt, grønt og dyrevennlig.
Selv om det ikke stemmer, slik Berg hevder, at forsvarsindustrien isolert sett er en hoveddriver til utslipp, er det like fullt en industri med ekstremt store omkostninger for mennesker og miljø. Derfor har De Grønne blant annet jobbet for å stanse våpeneksport til diktaturer og forby atomvåpen. I 2017 ble vi kåra til beste fredsparti av Norges Fredsråd.
Alf Berg mener at De Grønne spiller på frykt og skam, og at det skremmer vekk velgerne. Målingene både i Oslo og nasjonalt tyder derimot på at velgerne er svært fornøyde. Vi løper ikke etter folk og ber dem skamme seg fordi de flyr eller spiser kjøtt. Vi leverer politiske løsninger for hvordan det kan bli enklere for alle å leve miljøvennlig og fri seg fra skammen.
At våre lokalpolitikere hovedsakelig snakker om lokalpolitikk bør verken overraske eller provosere noen, men det er tydeligvis et vanskelig skille selv for journalister.
Det som derimot er overraskende er at en selverklært miljøekspert ikke ser sammenhengen mellom lokale miljøtiltak og den globale dugnaden for å stanse klima- og naturkrisa.
Globalt står byene for 70 prosent av verdens klimagassutslipp. I Oslo viser vi vei og tiltakene sprer seg til byer og land verden over.
Store ord er fint i festtaler, men det er modige lokalpolitikere som endrer verden. «Tenk globalt, handle lokalt» er kanskje en klisjé, men stadig sant.
Les kronikken:
