Kronikk

Stopp mobbingen av de trygda

Leger, advokater og politikere. Maktmennesker av alle slag deltar i mobbekampanjen mot syke og uføre.

Mímir Kristjánsson

Det er ikke så ofte de trygda slipper til for å fortelle om hvordan de har det. Og når de forsøker, møtes de ikke akkurat med åpne armer, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Privat

Nylig delte legen Maria Due en skrekkhistorie i Aftenposten. Hun beskrev en arbeidshverdag der innbilt syke pasienter «bestiller» sykemeldinger nærmest for å ta seg en fot i bakken.

Det verste hun hadde opplevd, var en pasient i 20-årene som fortalte om hvordan hen kvelden i forveien hadde vært på en «ufør-fest». Der var vennegjengen samlet for å feire at en av dem hadde fått uføretrygd og dermed aldri mer måtte jobbe.

Fem i pasientens vennegjeng hadde ifølge Due «oppnådd denne store bragden».

Tanken om de uføre som «innbilt syke» har sterkt fotfeste også i politikken.

Det er helt umulig å ettergå anonyme anekdoter av denne typen, enten de kommer fra Maria Due, kjendislegen Jørgen Skavlan eller fra et knippe anonyme leger i A-magasinet. Nettopp derfor er de også umulig å forsvare seg mot.

Men det etterlatte inntrykket er at de aller fleste som sykemelder seg eller får uføretrygd her i landet, ikke fortjener det. At unge mennesker drømmer om et liv på uføretrygd, og at det er så fett å være trygda at det å oppnå denne ytelsen feires med fest og moro.

Det hjelper lite at fem erfarne leger imøtegår anekdotene med fakta som slår fast at nordmenn flest ikke «jukser» seg til sykemeldinger. Skaden er allerede skjedd, og rundt om i landet sitter hundretusener av syke mennesker og føler seg stigmatisert og mistenkeliggjort.

Det gjelder ikke bare den forsvinnende lille andelen som jukser, men også det overveldende flertallet som er alvorlig syke, eller som har ødelagt kroppene sine på hardt arbeid.

En annen som tror at mennesker melder seg syke nærmest for moro skyld, er Høyres fremste sosialpolitiker.

Tanken om de uføre som «innbilt syke» har sterkt fotfeste også i politikken, og særlig på høyresida.

Et delebilde fra Frp med teksten «still krav til unge på Nav», viser en ung mann som ligger og sover på sofaen med en halvspist burger på brystet.

Ung mann ligger på sofaen med en burger og pommes frittes på magen.

Dette bildet brukte Frp på Facebook (2017) for å illustrere unge som får sosialstøtte fra NAV.

Foto: Skjermdump fra Frps Facebookside

Denne mannen er ikke syk, han er fyllesyk. Og uansett hvor fyllesyk man er, så går det ikke an å få uføretrygd av den grunn.

Unge Høyre har fulgt opp i samme ånd med et delebilde der de tar til orde for å kutte sykelønnen. «Den syke» sitter her med beina på bordet og ser på Netflix.

At det er slik Unge Høyre forestiller seg en sykedag, sier mer om Unge Høyres arbeidsmoral enn om sykemeldte flest, selv om ungdomspartiet beklaget billedbruken etter en klagestorm.

En annen som tror at mennesker melder seg syke nærmest for moro skyld, er Høyres fremste sosialpolitiker, Heidi Nordby Lunde.

Regjeringen har høstet storm for sine kutt i arbeidsavklaringspenger (AAP), fordi mange som ikke er ferdig avklart etter tre år heller ikke er friske nok til å jobbe. Når de da ikke får uføretrygd, skyves de over på sosialstønad.

Dessverre er samfunnets høyere lag så fulle av fordommer at de like ofte møter trygda med mobbing som med hjelp.

Men dette imponerer ikke Lunde. På sin Facebook-side skriver hun: «Dersom det ikke er mulig å avklare om en person er syk på tre års stønad, så er vedkommende antakeligvis ikke det».

Sagt med reine ord: De menneskene som har gått fra AAP til sosialhjelp etter regjeringens AAP-kutt, de lyver eller er innbilt syke: Unge Nav-brukere som ligger på sofaen og er fyllesyke. Syke som sitter med beina på bordet og koser seg med Netflix. AAP-mottakere som antakeligvis ikke er syke, men later som likevel, fordi de ikke gidder å jobbe.

Høyresidas politikere tegner et skremmebilde som rammer alle som kommer til velferdsstaten for å be om hjelp. Resultatet er at alle landets «navere» blir stempla som «late og arbeidssky», for å si det med de borgerlige partienes viktigste økonomiske bidragsyter, Stein Erik Hagen.

Mange trygda føler seg mobba, og med god grunn.

Rundt om i landet sitter hundretusener av syke mennesker og føler seg stigmatisert og mistenkeliggjort.

Det er kanskje ikke så rart at mange maktmennesker har disse fordommene. Det er nemlig ikke så ofte de trygda slipper til for å fortelle om hvordan de har det. Og når de forsøker, møtes de ikke akkurat med åpne armer.

De siste årene har AAP-aksjonen med Elisabeth Thoresen i spissen, vært trygdebefolkningens mest høylytte forkjemper. Hun har ikke blitt godt tatt imot i den offentlige debatten.

En av landets fremste trygderettsadvokater, Olav Lægreid, lot seg hisse såpass opp over Thoresen at han kalte uføre for «mentalt degenererte» og «suppehuer». Dette er altså en advokat som har som sin fremste jobb å hjelpe trygda mennesker i kampen mot et Nav-system som ofte oppleves firkanta og umenneskelig.

Lægreid beklaget riktignok uttalelsene sine etter betydelig press, men han er ikke alene om å takle kritikk fra trygda mennesker dårlig.

Høyresidas politikere tegner et skremmebilde som rammer alle som kommer til velferdsstaten for å be om hjelp.

Regjeringspartiet Høyre blokkerte like godt AAP-aksjonens leder fra sin Facebook-side, da de synes hun ble for brysom. Det samme har leder for Stortingets arbeids- og sosialkomité, Erlend Wiborg (Frp), gjort.

På den ene siden sprer partier som Høyre og Frp stigmatiserende historier om syke og uføre som late og arbeidsskye. På den andre siden tåler de dårlig å få svar tilbake fra de trygda selv.

Det er klassisk mobbetaktikk – først si stygge ting, så lukke ørene for de som sier fra.

Leger, advokater og politikere. Dette er mennesker som egentlig skal hjelpe syke og uføre folk. Dessverre er samfunnets høyere lag så fulle av fordommer at de like ofte møter trygda med mobbing som med hjelp.

Det er på tide at vi står opp og sier nei til mobbingen av de trygda.