Tre begivenheter har i det siste satt samisk reindrift i fokus. Den ene er NRKs «Reinflytting minutt for minutt». Her fortelles hele landet om reindriftens storslagne ferd fra Finnmarksvidda og ut til kysten. Dette er kulturformidling på sitt beste.
De to andre begivenhetene, en rettssak og en stortingsmelding, vitner om en stat som ikke forstår reindrift.
Arrogant politikk
Mens NRK viser reindriften på sine egne premisser, beholder den nye stortingsmeldingen om reindrift fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) et ovenfra-og-ned-blikk, (ikke fra NRKs filming med helikopter) blandet med en tendensiøs beskrivelse av næringen og uten å forholde seg til fakta.
Denne arrogante politikken illustreres også gjennom en rettssak mellom den unge reineieren Jovvset Ánte Sara og staten.
I fjor vår gikk han til sak mot staten for å unngå reduksjon av flokken sin til 75 dyr som LMD krever, fordi de mener det er for mange rein i Finnmark. Sara ser på dette som et krav om avvikling. Han har så langt vunnet i tingretten og lagmannsretten, men staten har nå anket til høyesterett.
Taper staten i høyesterett, vil dagens politikk med «reintallstilpasning» til beitegrunnlaget og tvangsbøter for dem som ikke følger statens pålegg, kunne falle sammen. Uansett videre utfall av denne saken illustrerer den hvordan samiske reineiere blir presset av statens politikk om reduksjon av både antall reinsdyr og reineiere.
Jovvset Ánte Sara er også en av reineierne som ble fulgt i NRKs sakte-TV. I minutt etter minutt har seerne fått et lite innblikk i de urimelige konsekvensene av statens reindriftspolitikk. Denne kunnskapsløse politikken utvikles videre i den nye stortingsmeldingen.
Jovvset Ánte Sara er en av reineierne som ble fulgt i «Reinflytting minutt for minutt». I fjor gikk han til sak mot staten for å unngå å måtte redusere flokken sin til 75 dyr, slik Landbruks- og matdepartementet krever
Foto: Edmund J Grønmo / NRKHøring midt i vårflyttingen
Midt i vårflyttingen og TV-overføringen – 26 april – arrangerer så Stortinget høring om denne meldingen. Tidspunktet kunne vel neppe vært dårligere om man ønsket innspill og kommentarer fra næringen selv.
På tross av den dårlige timingen hadde noen representanter fra Sametinget og reindriften tatt turen til Oslo. Kommentarene deres gikk alle i samme retning: Stortingsmeldingen er et uttrykk for statens kontroll- og reguleringsbehov og en forlengelse av den historiske fornorskingen. De vil redusere reindriften, og derigjennom redusere antall reindriftssamer.
Til tross for at det har blitt gjennomført konsultasjoner, er det lite i meldingen som antyder at LMD har lyttet til reindriftsmiljøet og Sametinget. I tillegg uttrykte de samiske representantene en skuffelse over meldingens dårlige kunnskapsgrunnlag.
Ubehagelige fakta
Et underliggende premiss i hele stortingsmeldingen er at økologisk bærekraft i reindriften i Finnmark ikke er nådd. Derfor skal dette prioriteres. Det gis imidlertid ingen overbevisende dokumentasjon på at næringen ikke er økologisk bærekraftig.
Først bruker LMD en faglig svak rapport fra Riksrevisjonen fra 2012 for å begrunne påstanden om at økologisk bærekraft ikke er nådd. Uten nærmere bevis påstod Riksrevisjonen at «store deler av Finnmarksvidda er overbeitet, som følge av et for høyt reintall». Dernest bruker LMD satellittbilder som viser at det over tid er blitt mer skog og mindre lav på vidda.
I resten av Norge kalles denne prosessen «gjengroing», og blir vanligvis tillagt mindre beiting og klimaendringer.
Men det mest underlige er at LMD ikke bruker resultatene fra overvåkingen av beitemark som de selv har finansiert. Denne undersøkelsen utføres av Norsk institutt for naturforskning (NINA), er mer nøyaktig enn tolkningen av satellittbilder og ble foretatt i 1998, 2005, 2010 og 2013. Passer ikke disse resultatene inn i fortellingen om mangel på økologisk bærekraft som LMD ønsker å fortelle?
Stikk i strid med gjengse oppfatninger om reindrift, viser dataene ingen nedgang i lavmattene. Snarere tvert imot. Det var betydelig mer lav i 2013 enn da overvåkingen startet i 1998, og det på tross av langt høyere reintall. Men med statens politikk om å redusere reintall og antall reineiere, spesielt i Finnmark, er det kanskje ikke så merkelig at disse ubehagelige faktaene ikke nevnes i stortingsmeldingen.
Tilliten til staten mot nytt bunnivå
Som et annet bevis på at det er for mange rein bruker LMD også en påstand om at vekta på rein som skal slaktes har gått ned med økningen i reintall fra begynnelsen av 2000-tallet. Men LMDs egne tall for Vest-Finnmark viser at mens det var en liten topp i slaktevekter på begynnelsen av 2000-tallet, er vektene nå tilbake på omtrent samme nivå som før denne toppen. Selv om de svinger litt opp og ned, er den langsiktige kurven relativt flat.
Det er å håpe at landbruksminister Jon Georg Dale og hans stab har fulgt nøye med på «Reinflytting minutt for minutt» og at de har lært noe. Det er også å håpe at Stortingets næringskomite har gjort det samme, og at de ikke hastebehandler en så faglig ustø stortingsmelding.
Komiteen bør i stedet ta seg tid og sørge for at alle fakta legges frem på en oversiktlig og ryddig måte. Slik kunne Stortinget bidra til å gjenoppbygge tilliten mellom staten og reindriften, som nå er i ferd med å nå enda et bunnivå.
Følg debatten: @NRK Yring på Twitter og NRK Debatt på Facebook
