Vil ta beitekonfliktene på Finnmarksvidda til retten

Et rettslig oppgjør kan være eneste mulighet til å løse de årelange reinbeitekonfliktene på Finnmarksvidda.

Reinsdyr

For reinen handler det om å overleve den tøffe vinteren på Finnmarksvidda. For reineierne handler det ikke bare om å passe på reinen, men også beiteområdene.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

Munnhuggeri, trusler og rettssaker. Slik beskrev Fylkesmannen i Finnmark hverdagen til reineiere med uklare beitegrenser på Finnmarksvidda i et reindriftsmøte i Alta denne uka.

For to år siden overtok Fylkesmannen det regionale ansvaret for reindrifta, og med dét de årelange beitekonfliktene på Finnmarksvidda.

Dialog har ikke før fram, og nå vurderes rettsoppgjør i Finnmark jordskifterett som eneste løsning for å avklare beitegrensene én gang for alle.

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmann Gunnar Kjønnøy på dialogmøte med reinbeitedistriktene i Vest-Finnmark denne uka.

Foto: Robin Mortensen / NRK

Føler seg presset

Uavklarte grenser har ikke bare ført til et høyt konfliktnivå innad i deler av reindrifta. Reintallet har til tider vært altfor høyt, forskere advarer mot overbeite og enkelte reineiere er beskyldt for å bygge seg opp store flokker for å presse ut andre.

Reineier og leder for reinbeitedistrikt 25, Stjernøy, Per Mikkelsen Bals, mener det er viktig å få på plass grensene for de ulike vintersiidaene, som er slektsgrupper som sammen driver med rein.

– Vi er et lite distrikt med ikke så stor flokk. Og vi føler at det er vi som er mindre som blir presset hardest av de større flokkene, sier han.

Mikkel Nils M. Sara

Mikkel Nils Sara.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Leder i reinbeitedistrikt 22, Fiettar, Mikkel Nils Sara, er positiv til et rettslig oppgjør. Han mener myndighetene har for vært for opptatt av å få ned reintallet istedenfor å avklare beiteområdene.

– Hadde man satt inn ressurser på en juridisk avklaring, da hadde ting stått seg sterkere og de ulike siidane hadde noe klart å forholde seg til vedrørende areal. Da hadde siidaene selv kunnet balansere reintallet etter dette, sier han.

Konflikter fikk utarte

Finnmarksvidda er delt i tre beitesoner. Østre, midtre og vestre. Det er særlig i midtre sone at reineierne ikke blir enig om grensene. Ifølge Fylkesmannen påberoper alle seg rettigheter, og områdene det kreves rettigheter til er overlappende.

– På 70- og 80-tallet praktiserte forvaltningen områdene som om de var statsgrunn. Da hadde ikke siidaene noen grunnlag for å påstå at de hadde rettigheter til disse områdene, og dermed hadde man heller ikke midler til å stoppe grenseoverskridende beiting. Så fikk dette utarte, og uten at det ble gjort noe med det, forklarer Sara.

Støtter forslaget

Lodve Solholm

Lodve Solholm, reindriftsstyret.

Foto: Robin Mortensen / NRK

Leder Lodve Solholm i reindriftsstyret, statens styrende organ for reindrifta, støtter Fylkesmannens forslag om å ta beitekonfliktene inn for Finnmark jordskifterett.

– Dette er et forslag som vi ser på som veldig bra, hvis vi får det til. Det er et arbeid på gang med å la jordskifteretten få innspill i denne næringen, slik det er i andre næringer. Da får du en slags domstol som avgjøre dette, sier han.