Kommentar

Sperregrensedrama kan endre det politiske landskapet

Ropstad og Melby må levere tidenes beste valgkamp for partiene sine for å klare sperregrensen. Det blinker Rødt rundt sperregrensen.

3-t7XItY7go
Foto: Trond Reidar Teigen / NTB

Venstre må levere på nivå med sin aller beste valgkamp. Og KrF har aldri fått et valgresultat høyere enn juni-nivået.

Venstre-leder Guri Melby ville vært Venstres eneste stortingsrepresentant dersom årets andre «supermåling» hadde vært valgresultat. KrF ville kommet inn med Ropstad, Bollestad og Ulstein fra partiets tre viktigste valgdistrikt.

Rødt, MDG, Venstre og KrF kjemper med to ulike utgangspunkt mot grensen som raskt vil bety minst fem ekstra mandater på Stortinget.

I ytterste konsekvens kan det også vippe makten fra rødt til blått, selv om det ikke ser så avgjørende ut akkurat nå. Uansett vil sperregrensedrama avgjøre mye ved det partipolitiske landskapet i Norge neste periode.

Supermålingen skiller seg fra våre månedlige partibarometre ved at vi samtidig har tatt opp målinger i hvert enkelt valgdistrikt. Totalt er flere enn 11.000 velgere over hele landet spurt om hva de vil stemme. Dette er satt sammen til én nasjonal supermåling.

  • Finn partienes oppslutningen der du bor ved å velge valgdistrikt i menyen under

Meningsmåling juni 2021 for Nasjonal

Endring sammenlignet med april 2021
Graf med oppslutning per parti
R: 4,2 % (endring: +0,5
SV: 7,8 % (endring: +0,8
AP: 24,1 % (endring: +0,8
SP: 17,7 % (endring: +0,6
MDG: 3,7 % (endring: −0,2
KRF: 3,6 % (endring: +0,2
V: 2,7 % (endring: −0,2
H: 23,0 % (endring: −1,7
FRP: 10,2 % (endring: −0,9
Andre partier: 3,2 %
Utført 26 mai.–11. juni11 400 svar
Les mer om NRKs meningsmålinger

Ustabile Venstre har klart det før

Venstre får 2,7 prosent oppslutning, ned fra 2,9 prosent i april. Snittet av målingene så langt i juni gir Venstre 3,1 prosent.

Venstre henter 55 prosent av stemmene i Oslo, Akershus og Hordaland. Andelen lojale velgere i disse viktige kjernefylkene er knapt bedre enn i landet som helhet, rundt 30 prosent.

Det er urovekkende for Venstre at de ikke klarer å gjøre det bedre der de er avhengig av å gjøre det bra. 6,1 prosent i Oslo er eneste valgkrets de faktisk er over sperregrensen.

Det viktigste er hva som skjer i de tre store Venstre-distriktene. I Oslo er det ikke entydig, i Akershus er det MDG og Ap som får velgerne, i Hordaland (og Rogaland) er det Høyre. Venstre lekker mer til MDG i Akershus (15 prosent) enn i Oslo (3 prosent). Flere steder i distriktene lekker Venstre betydelig til Senterpartiet.

I 2005 og 2017 vokste Venstre fra godt under sperregrensen i juni til å komme over. I 2009 gikk det nedover fra juni til under sperregrensen på valgnatta.

Å tangere 2017-valgkampen – 1,1 prosentpoengs vekst fra juni til valgnatta – kan være nok.

Så hva skiller situasjonen nå fra da det har gått bra før?

Guri Melby
Foto: Lise Åserud

I 2005 var også Venstre i regjering, men Lars Sponheim hadde vært partileder i ni år. Guri Melby har vært det i mindre enn ett år. Trine Skei Grande hadde vært leder i åtte år og hadde ikke et regjeringsprosjekt å svare for eller være bundet opp av i 2017. Disse to gangene var dessuten Venstre alene om å «måtte reddes for å berge regjeringen.»

Siden forrige stortingsvalg har Venstre gått i regjering med Frp, selv om mange velgere oppfattet det motsatte som et løfte. Det kan også spille spesielt inn i år.

Venstre fikk kun 3,5 prosent oppslutning i fylkestingsvalget for to år siden.

KrF – løfter seg aldri betydelig

Også KrF sliter i kjernefylkene sine. Nedgangen fra 6,4 prosent til 4,8 prosent i Hordaland sammenlignet med supermålingen i april er dramatisk, selv om KrF går frem i Agder.

Nasjonalt får partiet 3,6 prosent. Det skiller mindre enn 11.000 stemmer til sperregrensen.

KrF henter halvpartene av stemmene sine i Rogaland, Hordaland, Vest-Agder og Møre og Romsdal. Ingen av stedene holder 2017-nivået. Lojaliteten er ikke stort bedre i kjerneområdene, enn i resten av landet.

KrF har ikke klart å løfte seg betydelig i de siste valgkampene fra snittet av junimålingene til valgresultatet.

Pressemøte for barn
Foto: Lise Åserud

I 2013 gikk partiet frem 0,3 prosentpoeng til 5,6 prosent. De tre andre valgkampene siden 2005 har partiet gått ned. Denne trenden er det avgjørende at Kjell Ingolf Ropstad klarer å snu i sin aller første stortingsvalgkamp som partileder.

Det må han klare til tross for lavere medlemstall og et parti som lokalt fortsatt er noe preget av en opprivende retningsvalg i partiet.

Siden 1997 har KrF gått ned sammenlignet med forrige valg ved samtlige stortingsvalg for uten 2013 da partiet steg med 0,1 prosentpoeng. For fire år siden fikk KrF 4,2 prosent av stemmene, med mindre enn 6.000 stemmers margin ned til sperregrensen.

KrF fikk 4,1 prosent ved fylkestingsvalget i 2019.

  • Slik fordeler stortingsplassene seg der du bor

Mandatfordeling juni 2021 for Nasjonal

Endring sammenlignet med nåværende Storting
Mandatfordeling per parti
AP: 45 mandater, endring −4
H: 42 mandater, endring −3
SP: 34 mandater, endring +15
FRP: 19 mandater, endring −8
SV: 14 mandater, endring +3
R: 8 mandater, endring +7
MDG: 3 mandater, endring +2
KRF: 3 mandater, endring −5
V: 1 mandat, endring −7
Utført 26 mai.–11. juni11 400 svar
Les mer om NRKs meningsmålinger

MDG – avhengig av dagsorden og østlandet

MDG får 3,7 prosent oppslutning, men fremgangen på 0,5 prosentpoeng er ikke nok til å bryte sperregrensen.

MDG henter halvparten av velgerne sine fra Oslo (27 prosent), Akershus (13 prosent) og Hordaland (10 prosent).

Distriktsvelgere på gjerdet ser ut til å bli avgjørende for MDG. I tillegg bør partiet nærme seg 2019-resultatet i kjerneområdene.

For to år siden fikk MDG 7,6 prosent i fylkestingsvalget.

Da virket nesten prosjekt «sperregrensen 21» som lite ambisiøst. 15,3 prosent i hovedstaden sikret gjenvalg av byrådet, men nå vil kun 7,9 prosent stemme MDG i hovedstaden. Da så MDG 7-tallet i Viken og Vestland. Nivået er langt unna det nå.

Det er naturlig å tenke seg at MDG er svært sårbare for dagsorden i valgkampen. Partiet trenger at klimasaken er høyt på agendaen. Korona-håndtering, jobbskaping og statsministerspørsmålet er godt egnet til å sette partiet i skyggen.

Nasjonalt henter partiet flest tidligere Venstre-velgere (ca. 1.000) og Ap-velgere (ca. 800).

Det er antakelig tidligere Venstre-velgere, Ap-velgere og unge velgere som skal til for å komme over sperregrensen.

I 2017 forsvarte MDG juni-snittet på 3,2 prosent som også ble valgresultatet. MDG har vært over sperregrensen på snittet av målingene i april, mai og så langt i juni.

Rødt – i medvind

Rødt ligger over sperregrensen på snittet av målingene fra mars til nå. Denne supermålingen gir partiet 4,2 prosent oppslutning og åtte mandat.

De tre viktigste valgdistriktene (Oslo, Akershus og Hordaland) står for 43 prosent av det nasjonale stemmetallet, det vil si at Rødt har en bredere geografisk velgerprofil enn de andre sperregrensepartiene.

Partiet gjør det også godt i Østfold, Midt-Norge og de tre nordligste fylkene, særlig Nordland og Finnmark.

Rødt henter samlet sett 17.000 velgere fra Ap og 5.000 velgere fra SV. Nasjonal gevinst fra disse to partiene tilsvarer stemmetallet i Oslo. Å hente tidligere velgere fra Ap og SV vil være avgjørende for å bryte sperregrensen.

Det vil gi liten mening å se på Rødts valgkamper flere år tilbake i tid. I 2017-valgkampen endte Rødt likt med målingssnittet i juni valgnatta.

I 2019 fikk Rødt 3,9 prosent nasjonalt.