Jentene som ikke vil vokse opp

Bildet vi har av tenåringsjenta er gjerne av en sprudlende, godtroende, overfladisk jente, som er mest opptatt av seg selv. Et blåøyd ansikt med rosa lipgloss rettet ned mot en skjerm. Ofte observert i klesbutikker på senteret, bakerst på bussen med resten av jentegjengen i samtale om gutter og sminke, eller dansende i et nytt antrekk på TikTok.

Det var en periode der unge kvinner jobbet for å motbevise dette. Ikke fordi det er noe galt i å være jentete, men fordi jenter har mer å tilby enn å se pene ut, og får til mer enn å bruke penger.

Denne kampen er vi i ferd med å gi opp. Nå omfavnes dette synet på tenåringsjenta i all sin banale prakt. På sosiale medier har unge voksne kvinner til og med begynt å kalle seg for «tenåringsjenter i 20-åra».

Det er jo egentlig en litt deilig tilværelse, å få sitte og se søt ut mens mennene tar seg av de store spørsmålene.

Tenåringsjentene i 20-åra tar på seg en furten mine og sutrer over at de må ha fulltidsjobber, levere hjemmeeksamener eller reflektere over verdensbildet – de er tross alt «bare jenter».

De vil helst slippe å bidra med noe i kompliserte diskusjoner og debatter. De vil heller bruke tusenvis av kroner på klær og sminke, uten å måtte tenke over hvordan dette påvirker andre enn dem selv.

Det siste store på sosiale medier er «jentematte». Emneknaggen #girlmath gir tusenvis av treff på Instagram og har flere millioner avspillinger på TikTok.

La oss si du har kjøpt en topp til 300 kr som du bytter for en bukse til 250 kr. Da har du ifølge jentene tjent 50 kr, så du kan rettferdiggjøre at du kjøper en neglelakk i samme slengen.

Hvis du betaler med kontanter er en vare gratis, fordi tallet på bankkontoen din ikke forandres. Jentematte.

På TikTok forklares verdenskonflikter på «jentespråk». Den eneste måten jenter kan forstå Israel-Palestina-konflikten på, er hvis den blir sammenlignet med en smålig krangel mellom to jenter, Patty og Izzy, som begge vil feire bursdagen sin på samme klubb, men som ikke klarer å bli enige om hvordan de skal dele opp festlokalet. «Buckle up, girliepops, we’re talking about Israel and Palestine.»

Denne trenden kalles «girlsplaining», inspirert av konseptet «mansplaining», som begge går ut på at kvinner ganske enkelt ikke evner å forstå kompliserte temaer, med mindre det blir forklart for dem som om de var småjenter.

Forskjellen er visstnok at girlsplaining er bra, fordi det blir gjort av en søt jente i et rosa antrekk.

Fra nå av går vi «hot girl walks», som er gåturer der vi kun har lov til å tenke positive tanker, gjerne om hvor «hotte» vi selv er. Vi er jentejenter som støtter alle kvinners valg, uten kritiske spørsmål til noe som helst.

Godt voksne influensere som blir møtt med kritikk, svarer med at det er urettferdig fordi de faktisk «bare er jenter». Såkalte bimbo-feminister fronter at det er på tide å la kvinner være pene og dumme igjen. Idealet har blitt å være en levende blondinevits.

Når kvinner fremstår som smarte og reflekterte, får de ofte sure kommentarer om at de prøver for hardt.

Å være voksen kvinne med voksenansvar er ut. Fra nå av vil de bare gjøre jenteting. Som å dra på kafé og snakke om gutter. Få manikyrer. Sminke seg. Slanke seg. Shoppe, ofte billige klær i mikroplast sydd av en 14 år gammel jente i Bangladesh som tjener to kroner i timen (tenårene hennes er det ikke like viktig med).

«Jente» er et søtt synonym for jålete, useriøs, og kanskje mer enn noe annet: overforbruk. Å kalle seg selv ei jente er å be verden om å vennligst ikke forvente noe mer av oss enn å være søte, – og flinke til å åpne lommeboka.

Kvinner shopper, og menn styrer milliardbedriftene vi shopper fra.

Det er et slags ertende, selvbevisst blunk til omverden. Greit, dere vinner, kvinnekampen var litt slitsom. Kvinner har ansvar og plagsomt lange huskelister. Jenter, som kjent, just wanna have fun.

Livet som evig tenåringsjente lover nemlig noe feministene ikke kan: et friksjonsfritt liv uten utfordringer. Saken er selvfølgelig at hvis ingen utfordrer deg, er det fordi de ikke respekterer deg nok til å gjøre det.

Muligens er det nettopp dette som er målet med trenden.

Til jentenes forsvar var det faktisk gutta som startet. Hvor mange ganger har ikke «gutter er gutter» blir brukt som en akseptabel unnskyldning for uansvarlig og umoden oppførsel? For menn i alle aldre?

Når vi sier «gutter er gutter», sier vi egentlig at kvinner ikke kan forvente å få respekt fra menn, fordi de «bare er gutter». Boys will be boys. Uansett er det kvinner som trekker det korteste strået.

Det som bekymrer meg, er at ved å beskrive oss selv som «bare jenter», ber vi rett ut om å bli behandlet som barn. Det er så nedverdigende som det går an å bli.

Enda verre, det er utrolig nedlatende mot de ekte tenåringsjentene. Det blir vanskeligere og vanskeligere for disse jentene å bevise at de kan være sterke, smarte og hardtarbeidende, fordi idealet er å være skjør.

Unge kvinner er naive dersom de tror at vi kan sette en bremse på kvinnekampen uten konsekvenser.

Kvinner har ikke marsjert i tog, streiket og tatt kuler til hodet for at vi skal bruke friheten til å være pene og dumme. Vi er nødt til å tørre å ta oss selv seriøst, og vi må forvente at andre tar oss seriøst i samme slengen.

Vi kan ikke gjemme oss på jenterommet for alltid. Det er på tide å vokse opp.