Hopp til innhold
Kommentar

Psykiatri står stadig mer sentralt

Om den tiltalte var psykotisk eller ikke da han drepte Sunniva Ødegård blir helt avgjørende for utfallet.

Første skoledag uten Sunniva Ødegård.

På dag to av rettssaken etter Varhaug-drapet var alles øyne på nytt rettet mot den tiltalte 18-åringen, skriver krimkommentator Olav Rønneberg. Bildet viser første skoledag uten Sunniva Ødegård i fjor.

Foto: Carina Johansen / NTB scanpix

Den tiltaltes psykiske tilstand ser ut til å ha blitt vesentlig dårligere gjennom tiden i varetekt. I dag fikk retten se hvordan han fremstod bare noen dager etter drapet.

På dag to av rettssaken etter Varhaug-drapet var alles øyne på nytt rettet mot den tiltalte 18-åringen. Også i dag inntok han vitneboksen, men heller ikke nå var det mulig å få noen fullgod forklaring ut av ham. «Jeg husker ikke» svarte han lavmælt på statsadvokatens spørsmål. Og det varte ikke lenge før aktor gav opp. Den tiltalte har helt frem til rettssaken vært innlagt ved en psykiatrisk avdeling. Ifølge forsvarerne hans har han fått diagnosen schizofreni, og han skal tidvis ha vært psykotisk. Her i retten møter han tungt medisinert.

Rystende videoavhør

Men det er ikke 18-åringens tilstand i dag som avgjør om han kan straffes eller ikke. Spørsmålet er om han var syk på drapstidspunktet. Derfor er videoavhørene viktige bevis. Det første ble gjort bare ni dager etter drapet. Og her gir den da siktede mannen et ganske annerledes inntrykk enn han gjør i dag.

Her i retten møter han tungt medisinert.

Avhørene i seg selv er rystende materiale. Den da 17 år gamle gutten beskriver i detalj hva han gjorde med 13 år gamle Sunniva Ødegård. Hvordan han overfalt henne, drepte henne, skjulte kroppen hennes og senere på natten vendte tilbake til åstedet for å flytte henne.

I et lite avhørsrom sitter han iført caps, t-skjorte og joggebukse, sammen med en etterforsker fra Kripos. I time etter time forklarer han seg detaljert og utfyllende. Når han blir bedt om å tegne sine bevegelser gjør han det, og han svarer på spørsmål om igjen når han får beskjed om å gjøre det.

Usammenhengende forklaring

Man skal være forsiktig med å stille diagnose når man ikke er lege, men førsteinntrykket er at det er lite ved denne avhørssituasjonen som bærer preg av at han var i en psykose. Men dette endrer seg noe underveis. 18-åringen er også tiltalt for likskjending, politiet mener at han senere på natten forsøkte å tenne på liket av den drepte jenta. Her avviser han anklagene. Og forklaringene han gir på dette punktet fremstår som usammenhengende.

«Jeg ville det skulle gå fort» forklarte han til politiet.

Han hevder at han hadde en medhjelper som helte bensin over liket og at meningen var å tenne på. Denne medhjelperen er navngitt, og for lengst sjekket ut av saken, alt tyder på at denne delen av forklaringen ikke har rot i virkeligheten. Spørsmålet blir da hvorfor han innrømmer drap men lyver om likskjending? Dette er et punkt forsvarerne kan bruke som argument for at det var tvil om den tiltaltes psykiske helse allerede i dagene etter drapet.

Psyken blir avgjørende

For det utslagsgivende blir om han var psykotisk da drapet skjedde, og om dette i så fall var utløst av en psykisk sykdom. Det er ikke nok hvis psykosen kom som følge av for eksempel hasjrøyking, dette er etter loven en selvpåført rus og skal ikke føre til fritak for straff. Men hvis dommerne mener han hadde en annen psykisk lidelse, eller er i tvil om det, så skal han ikke straffes. Da blir han overført til tvungen psykiatrisk behandling i helsevesenet. Det er ventet omfattende bevisførsel rundt dette temaet i retten de neste ukene.

Det utslagsgivende blir om han var psykotisk da drapet skjedde.

De rettspsykiatrisk sakkyndige har til nå ment at en eventuell psykose var rusutløst, og at han derfor er strafferettslig tilregnelig. Hvis de opprettholder den konklusjonen vil nok aktoratet kreve at 18-åringen skal dømmes til fengsel eller forvaring. Det siste er det høy terskel for – bare to ganger tidligere er så unge lovbrytere idømt forvaring av Høyesterett. Den tiltalte her har ingen kjent voldshistorikk, og det er ikke gitt at påtalemyndigheten vil få medhold i et slikt krav.

Tilfeldig offer

All usikkerheten rundt dette er selvsagt en ytterligere belastning for Sunniva Ødegårds etterlatte. Ingen kan sette seg inn i hvor krevende det må være for dem å følge denne rettssaken. Drapet fremstår mer og mer meningsløst jo mer vi hører av den tiltaltes forklaringer. I retten i ettermiddag kom det også frem at han så sent som dagen før drapet gikk på internett og søkte etter drapsmetoder.

«Jeg ville det skulle gå fort» forklarte han til politiet. Motivet er også uforståelig. 18-åringen holder fast på at Sunniva var et tilfeldig offer som var på feil sted til feil tid. Han sier han planla å drepe “noen” fordi han ville i fengsel for å komme bort fra et strengt regime i hjemmet. Men han har ingen forklaring på hvorfor det var nødvendig å drepe en uskyldig 13-åring.