Hvis en kinofilm og en strømmefilm er ett og det samme, hvorfor skal du da gå på kino? Det spør NRKs kulturkommentator om i en kommentar til striden om Amanda-prisen bare skal fremme filmer som går på det store lerretet.
Norsk filminstitutt (NFI) jobber for å fremme norsk film, uavhengig av hvor filmen vises. Av den grunn gikk vi i forrige uke ut av Amanda-komiteen.
Vi ønsker at en nasjonal filmpris heller skal reflektere filmens kvaliteter enn hvilken plattform som viser den først.
Vi vil gjerne at flere skal se mer film på kino, og mener en bredere nasjonal filmpris kan bidra til dette.
Ved å tre ut av komiteen for kinoprisen, ønsker vi å åpne en større diskusjon om hva en nasjonal filmpris bør romme. Vårt mandat er plattformnøytralt. Dette er tverrpolitisk besluttet i Stortinget.
I vår forskrift for formidling, fremgår det at vi gir tilskudd til en nasjonal filmpris for å fremme norsk film og filmens posisjon hos publikum. De senere årenes utvikling har skapt et behov for å vurdere i hvilken grad dette innfris gjennom en ren kinopris.
Dette standpunktet er blitt tolket som at vi velger strømming fremfor kino, eller at vi generelt gir etter for internasjonale strømmegiganters behov. Det er verken det vi vil, eller det vi gjør.
Norsk filminstitutt støtter opp om kinofilmen, og kinoen som den fremste visningsarenaen for film. Kinoen er den viktigste kulturelle møteplassen for filmopplevelser, og en av de mest inkluderende kulturarenaene vi har.
Dette er svaret på Hobbelstads spørsmål. Vi ønsker helst at alle filmer vises på kino, også de som finansieres av strømmekanaler.
Norsk filminstitutt gir ikke tilskudd til prosjekter der strømmeaktørene eier alle rettighetene. I europeisk sammenheng går NFI lengst i å beskytte den uavhengige produsenten. Slik bidrar vi til å styrke norske produsenters posisjon i forhandlinger med strømmeaktørene.
Ideelt sett forhandler en norsk produsent seg frem til en periode med visning på kino i Norge. For strømmeaktørene er det dessverre sjelden at muligheten for en lokal pris er nok til å motivere for visning i det norske kinomarkedet. Det stiller seg litt annerledes når det står om en Oscar.
En nasjonal filmpris bør være relevant, skape engasjement og bidra til å styrke norsk film samlet. Relevansen bør ikke bare være høy for bransjen, men også for publikum.
Når NFI tildeler offentlige midler gjennom våre tilskuddsordninger, skal det være med mål om å styrke også publikums interesse for norsk film, og offentlighetens forståelse for at politikerne velger å bevilge midler til norsk film.
Da bør prisen også inkludere filmer som publikum ser, uavhengig av hvor det skjer.
Dersom befolkningens relasjon til norsk film er sterk, vil folk sannsynligvis se mer film, mer norsk film – og besøke kinoen oftere enn to ganger i året, som er snittet for billettkjøpere i dag.
Mange ser film og serier flere ganger i uken, og NFI mener det er en fordel om de kan velge norsk – også de kveldene de sitter hjemme i sofaen.
Revolusjonen som filmfeltet har vært gjennom de siste årene, har gjort at publikum verden over har tilgang på alt det beste innholdet, gjennom abonnementer de kan benytte hjemmefra. I dette konkurransebildet gjør norsk film det formidabelt!
Vi bør være stolte over at dette, og feire gjennomslaget sammen.
Selv om spillefilmen Troll er et historisk høydepunkt for publikumsinteresse for en norsk film, med over 100 millioner avspillinger på Netflix, finnes det også flere andre eksempler.
Suksessen som norske filmer oppnår hos strømmetjenestene, skjer ikke på bekostning av kinobesøket for norsk film så langt. Etter årets første åtte måneder, lå besøket på norsk film i år 36 prosent høyere enn i årene før pandemien.
Norsk film er viktig for kinoene, og dette vil vi være med på å understøtte fremover, selv om markedskreftene skulle virke i motsatt retning.
Kinoene står nå i en situasjon der det kommer færre internasjonale filmer ut i markedet. For å skape resultater for sine eiere, prioriteres saler og visningstider hardt, til fordel for de aller sterkeste publikumsmagnetene. Mens de mindre titlene nødvendigvis får mindre plass.
Det er riktig som NRKs kommentator påpeker, at Norsk filminstitutt også er opptatt av de filmene det ikke blir plass til på kinoene i fremtiden, og som vil finne sin vei til publikum gjennom en strømmeplattform. En smal film i norsk målestokk, kan treffe en stor internasjonal nisje.
Filmen Vikingulven hadde under 8000 besøk på norsk kino i fjor høst, men lå fire uker på Netflix’ globale ikke-engelske topp 10-liste. Så filmer som har begrenset treff hos kinopublikummet fremover, kan likevel finne sitt publikum gjennom strømmekanaler.
En nasjonal filmpris bør samle hele filmfeltet, som kan feire sine suksesser sammen. Den bør premiere kunstnerskap og håndverk, uten å skille på distribusjonsform. Foran et publikum som både elsker og ser norsk film.
Diskusjonene om hvilken form dette bør skje i, vil vi gjerne ha åpent med et bredt filmfelt, og en opinion som bryr seg om filmen. Ikke i en lukket komite for en kinopris.
Derfor trakk vi oss ut av Amandakomiteen. Fordi film er aller best når den blir sett.
