Skal politiet utvikles må forutsetningene endres. Politikerne må sørge for at politiet blir i stand til å være i kontinuerlig utvikling. «Husmannsånden» har rådet lenge nok.
22. juli-kommisjonen uttalte blant annet: «(…)Det er manglende samsvar mellom mål, prioriteringer, ressurser og oppgaver. Det er svært mange mål, men få knyttet til politiets operative virksomhet.(…) Kompetansen til å løse skarpe oppdrag i politiet må økes(…) Den operative virksomheten må forsterkes.»
I politiet er det cirka 14 000 fast ansatte. I forsvaret er det cirka 18 500 fast ansatte, en differanse på cirka 4 500. I 2013 er det foreslått å bevilge cirka 42,2 milliarder til forsvaret. For politiet er budsjettforslaget på cirka 13,4 milliarder.
Jeg bestrider ikke forsvarets behov for de midlene de får stilt til rådighet. Det koster å ha ubåter, jagerfly, stridsvogner, marinebaser, flyplasser og noen tusen vernepliktige hvert år. Det er likevel interessant å sammenligne forsvaret med politiet.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Begge er statens verktøy i saker hvor suverenitet, maktanvendelse, forsvar og opprettholdelse av våre demokratiske tradisjoner og verdier skal ivaretas. Hjemme og ute. Begge etater er avhengige av å ha troverdig og relevant beredskap, med moderne og relevante kapasiteter.
Er organiseringen rett?
Politiet har ikke store anlegg som marinebaser og flyplasser. Derimot er politiet representert over hele landet. Det fins et lensmannskontor i nesten hver bygd og politistasjoner i alle små og store byer i Norge. Politihøgskolen har anlegg i Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern. Hva koster det å drifte disse anleggene? Hva koster det å drifte beredskap i desentralisert form? Kan vi drive polititjeneste som man driver forsvarstjeneste? Er nærpolitiet det eneste fornuftige alternativ?
Til slutt kommer behov som knyttes til morgendagens utfordringer. Til de ting man kan ane over horisonten. Som krever utdanning, forskning, forberedelser, investeringer og anskaffelser. Her blir forskjellene svært synlige og ganske vonde.
Hvorfor lykkes forsvaret?
Forsvaret analyserer og definerer morgendagens utfordringer blant annet i forsvarsstudien. Som en følge av dette er forsvarets investeringsbudsjett stipulert til flere titalls milliarder de kommende årene.
Forsvaret har allerede gjort store investeringer de siste årene. I hæren har man anskaffet materiell for over 15 milliarder. Sjøforsvaret har investert i moderne fregatter og kystkorvetter. Snart skal de avgjøre hvordan ubåtvåpenet skal moderniseres. Luftforsvaret skal oppgraderes med tidenes største økonomiske investering i nye kampfly.
Vi har og vil i mange år ha et av verdens mest moderne forsvar. Hvordan lykkes forsvaret med å være i kontinuerlig utvikling og i tillegg ligge fremst blant sine like?
Uholdbar situasjon
Det er vedtatt at det også skal utarbeides en politistudie. Denne må danne basis for grunnleggende endringer. Det er mange gode grunner for at politiet skal ha et investeringsbudsjett. Vi kan ikke være henvist til å spise av allerede marginale driftsbudsjetter for å kunne gjøre investeringer for fremtiden.
Hvordan skal politiets egen evne til å møte fremtiden være, ut over muligheten til å få forsvarets bistand til ulike oppgaver? Skal politiet være avhengig av forsvaret, eller bør politiet ha en viss egenevne når det kommer til ressurs, kapasitet og beredskap?
Kan politiet innfri samfunnets forventninger og krav med 13,4 milliarder til rådighet? Politiet anskaffer ikke materiell fra «øverste hylle» når vi kjøper for eksempel politibiler. Ikke mange politikere snakker om et moderne og fremtidsrettet politi. Vi tetter hull i skuta, særlig på det operative området. Denne tilstanden er uholdbar.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Et skritt i retning politistat?
Inntil politiet ble satt på sin største utfordring i moderne tid og innsatsen ble vurdert i ettertid, hadde vi ikke tilgang til data i politibilene. Det har vi fortsatt ikke, men det kommer. Pengene til politiets IKT-utfordringer hentes blant annet fra driftsbudsjettene i politidistriktene. Penger som kunne vært brukt til ekstra patruljer og bedre beredskap. Er det slik våre folkevalgte prioriterer politiets fremtid?
Dersom politiet kostet 16 millarder i året i stedet for 13,4 milliarder, ville velferdsstaten forvitret? Hadde det vært et uønsket skritt i retning en «politistat»? Ville en slik utgiftsøkning tilsvarende ha redusert kostnadene ved avverget kriminalitet? Kan politiet bli betydelig mer effektiv med de rammene vi har i dag?
Aldri i forkant
22. juli-kommisjonen sa at innsatsen 22. juli ikke handlet om mangelen på ressurser, men om ressursene som ikke fant hverandre. Om politiet nå sørger for at ressursene i større grad møtes, vil vi da være beredt til å møte fremtiden? Med mindre rammene og forutsetningene for politiets evne til kontinuerlig å tilpasse seg en samfunnssituasjon i endring, tror jeg ikke det.
Politiets største utfordring ligger ikke i evnen til å rette på avdekte feil og mangler når noe har gått galt. Den ligger i manglende evne til å være i forkant. Og ettersom forebygging er politiets hovedoppgave mener jeg at våre premissleverandører bør være bekymret over tilstanden som er avdekket.
